Hjemmeside     Kennel Nalani          

Forfatterarkiv: Stine

Hundetreff

26. mars 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentar)

Selv om det er kommet altfor mye snø de siste dagene og våren føles langt unna, våknet jeg heldigvis til strålende solskinn og fint vær i dag. Godt var det ettersom jeg, Nomi og Kira skulle treffe en gjeng hundefolk på Rotvoll for treff og tur. Jeg er jo så elendig til å kle meg selv etter vær og føre og er alltid redd for å fryse, men denne gangen hadde jeg kledd meg for varmt og måtte slite med varmen hele turen. Heldigvis hadde jeg klart å kle meg etter føret, så jeg slapp og bli våt og kaldt på beina. *thumbs up for me*

I tolvtiden var vi på plass på Rotvoll hvor vi traff de vi skulle møte, og jeg fikk overlevert Kira til Kjersti som skulle låne henne (Taika var på hytta for anledningen). Der ble vi møtt av samojeder, pincher, mops, landseer og selvsagt deres eiere, og du kan tro jeg er glad Kjersti tok Kira, for Nomi var spinnvill den dagen. Hun har så utrolig godt av å være med på slike treff og trene på å være rundt andre hunder ute noe forventninger.

Vi gikk hovedsaklig tur med noen stopp underveis, men jeg må si at å gå tur var egentlig bare stress for min del. Nomi var klin umulig å ha med å gjøre å trakk som en husky uten hemninger og sleit både meg og seg selv ut. Det var jo ikke mulig å bruke denne turen til å trene på det heller pga løypa vi gikk og hvordan turen var lagt opp, men det var jo koselig uansett. Jeg og Kjersti gikk bakerst i vårt tempo og nøt turen uten å stress. På vei tilbake til havnet jeg og Kjersti såpass langt bak de andre at vi slapp Nomi og Kira slik at de fikk løpe villmann i snøen før vi trente litt på å la de gå løse sammen med oss på stien.

Kira beviser heldigvis gang på gang at hun er en enkel hund å ha med å gjøre. Nomi trenger bare litt med trening og mer oppfølging så er hun der hun også 🙂

Edit søndag 27.mars -11:
All den trekkinga til Nomi gjorde at hun ble skikkelig stiv og støl i kroppen, såpass ille at hun ikke klarte å hoppe opp i sofaen i går, noe hun gjør uten problem whatsoever til vanlig. Men etter en lang natt og god hvile var hun sitt vanlige jeg igjen i dag søndag og hopper rundt som en gal slik hun pleier :p


Her venter vi på bussen.


Looking good, right? 🙂

, ,

Ny kennelhostevaksine og bivirkinger

15. mars 2011 | Postet av Stine in Hund | Sykdom/skade/helse - (0 Kommentar)

I går var jeg hos dyrlegen for å revaksinering og helsesjekk av to hunder, en katt og en gris og måtte betale den nette sum av 2500 kr. Det koster å være kar! Men alle var friske, raske og så godt ut ifølge dyrlegen, så jeg er fornøyd 🙂

Anyway! Jeg ble opplyst om den nye kennelhostevaksinen, den som taes i nesen, og fikk informasjon om både den og dens bivirkninger og at man måtte ta hensyn til mennesker i familien som evt hadde kronisk luftveissykdommer o.l. Mange var visstnok kritiske til den nye vaksinen pga bivirkningene og valgte å ikke ta den. Dyrlegen sa også noe om at de ikke hadde fått kartlagt alle bivirkningene eller noe sånn der og ba meg om å rapportere inn om jeg opplevde noen bivirkninger på mine. Jeg hadde ingen innvendinger og valgte derfor å prøve ut vaksinen.

Jeg var jo også litt spent hvordan Nika og Kira tok det å bli sprøytet i nesa, men Kira var dyktig som alltid og var helt rolig. Nika var litt flink hun også, men holdt fast dyrlegen med forlabbene og prøvde å dytte bort henne. Heldigvis er Nika utstyrt med store nesebor i forhold til størrelsen, så det var ikke noe problem med å få sprøytet det inne

Som sagt så skulle jeg jo rappotere inn hvis jeg opplevde noe bivirkninger på hundene. Nå vet jeg ikke hva bivirkningene kan være annet enn at jeg fikk vi vite at på sånne små hunder som Nika så kunne det oppstå kennelhostesymptomer i en uke, men at det var ufarlig. Jeg har enda ikke sett noe på Nika som er unormalt, men Kira ble kjempedårlig i magen etter at vi hadde vært hos dyrlegen og holdt det gående i et døgn.

Et par timer etter at vi var hos dyrlegen måtte Kira akutt på do og det som kom var bare rennende. Hun hadde til å med bæsjet inne mens jeg var på jobb, og når Kira gjør ifra seg inne så er det krise altså før det gjør hun aldri. Heldigvis hadde jeg kort dag i går, for hele resten av den dagen måtte vi ut sånn ca annenhver time og alt som kom var flytende. Så istedet for å ta med bæsjeposer, måtte jeg ta med bøtte med vann for å hele over og skylle det vekk.

Natt til i dag var ikke bedre, for igjen så måtte vi ut ca annenhver time og igjen var det kun flytende som kom og igjen måtte jeg ta med bøtte med vann og skylle, men denne gangen var jeg trøtt og sliten og bare ville sove. Heldigvis bedret det seg utover dagen i dag og jeg fikk til å plukke opp det meste. Nå er det også lenge siden Kira har måtte ut, så det ser ut til at det begynner å stabilisere seg inni magen til Kira.

Det kan bare være tilfeldigheter og andre ting som forårsaket det som jeg ikke har fått med meg, men hun har aldri vært SÅ dårlig SÅ lenge, så jeg kommer til å rapportere inn dette som en bivirkning, så får jeg heller høre hva dyrlegen sier om det.

, ,

Villmarksmessa og gratiskonsert

13. mars 2011 | Postet av Stine in Hund | Tur/trening/treff/lek | Utstilling - (0 Kommentar)

I helga var det villmarksmesse på Melhus med match show og valpeshow. Jeg dro dit begge dager for å miljøtrene og sosialisere hunder, samt se på valpeshowet og heie frem blant annet bulldogvalpen Chata som ble både BIR og 2.BIG. Selvsagt fikk jeg med meg litt av match showet og resten av villmarksmessa også 🙂 På fredagen dro jeg hjem til mamma og pappa med alle dyrene slik at det ble enklere å komme seg til Melhus og at det ikke skulle bli så lange dager for de som evt måtte ha vært hjem alene.

Både lørdag og søndag dro jeg med Kjersti, og på lørdagen møtte jeg Elisabeth og Chata der. Chata skulle stilles av oppdretter og jeg skulle være heiagjeng. Etter å ha tilbrakt noen timer med å se på hunder i det kalde teltet gikk jeg og Kjersti inn i hallen for å få i oss mat og varme og se litt hva villmarksmessa hadde å tilby. Kira var også med inn i hallen og fikk tørket seg litt etter å ha blitt både søkkvåt og skitten etter all den sørpa som kom i løpet av dagen. Da vi dro tilbake til teltet hvor valpeshowet var, visste jeg lite at jeg plutselig måtte inn i ringen å stille Chata. Det var litt skrekkblandet fryd, men det var gøy å stille hund igjen. 2.BIG ble hun også, til tross for at vi samarbeidet dårlig med oppstillinga :p

Etter en lang dag på valpeshow dro jeg hjem, byttet hund og dro til byen med Elisabeth og mopsen Carlos. Det var gratiskonsert i byen som P4 arrangerte, og planen var å miljøtrene Nomi og Carlos. Nomi synes jeg taklet det hele perfekt og jeg var veldig imponert over henne. Hun lot seg verken påvirke av alle folkene rundt oss eller de høye lydene. Og da sto vi midt i blant folkemengden og det var HØY musikk og mye lyd.

Dessverre så vi hadde to negative hendelser med to ulike rottweilerhanner, men jeg tror Nomi kom fra det uten problem. Første gangen sto vi midt i folkemengden da en merkelig mann kom bort med rottweileren sin. Det gikk fint først, men det var en veldig merkelig situasjon som jeg var heldigvis obs på, og takk for det. For plutselig fløy rottweileren på Nomi, men jeg trakk henne unna før det gikk galt. Det kan se ut som denne mannen var nettopp ute etter en slik slåsskamp for hunden gikk ikke til angrep før mannen hadde gjort klart klart kameraet og var klar til å filme. Jeg tok selvsagt med meg Nomi vekk derifra og mannen fikk kjeft fra alle småbarnsfamiliene som sto rundt. Men like etterpå sto han rett bak oss igjen, denne gangen var han allerde klar med filminga og hunden hans begynte å krangle med en gang. Denne gangen var ikke Nomi borti hunden for vi trakk oss tilbake med en gang vi så de.

Etter konserten gikk vi bak scenen for å finne noen. På nytt treffer vi en person med en rottweilerhanne som ikke var helt god. Dette var ei lita dame men null kontroll på hunden. Jeg stod der å trente med Nomi da hunden fra intet kommer bort til Nomi med eieren nærmest dratt etter. Hun spurte om det var tispe, hvilket jeg bekreftet og da fikk hunden plutselig lengre bånd og kom helt bort til Nomi før jeg rakk å reagere. Også denne hunden skulle begynne å krangle med Nomi, noe eieren syntes var rart da han var så glad i damer. Men denne gangen reagerte Nomi tydelig med usikkerhet og redsel og jeg fikk helt vondt inni meg av dårlig samvittighet for ikke å vært mer forut situasjonen. Heldigvis fikk jeg Nomi på andre tanker ved å gå et stykke unna å trene på sitt og gi labb, så får jeg håpe det ikke ble noen varige mèn ut av det. Rottweileren hoppet også oppå Elisabeth slik at hun ble stengt inne mellom rottweileren og bilden som sto der uten at eieren gadd å gjøre noe. Vi gikk derifra med halen mellom beina og var begge enige om at dette var en ekkel opplevelse.

Men jeg må bare presisere å si det til alle rottweilerfolk der ute at jeg har ingenting i mot den rasen og er ikke ute etter å svartmale rasen, men det var to ekle hendelser med to ulike rottweilerhanner. Det som var likt i begge situasjonene er at det var feile eiere til rasen, og det er de eierene jeg er skeptisk til.

Lørdagskvelden ble tilbrakt i sofaen med god mat og slitne hunder hvor vi ladet opp til nok en lang dag. Kun avbrutt med å lete etter katta som hadde stukket av. Jeg forøvrig mistenker at noen hadde tatt henne inn ettersom hun hadde vært ute i flere timer, men var verken kaldt eller våt. Mine foreldre mener jeg prater tøv :/ Blah!

På søndagen pakket jeg og Kjersti på oss varmere klær av erfaring fra lørdagen, hadde med oss sekker med stol og gjorde oss klar for en ny dag. Jeg dro med meg Nomi og Kjersti lånte med seg Nika. Det var litt for kaldt for Nika, så hun lå stort sett inn i jakka til Kjersti, men hun fikk vist seg nok frem til at flere viste oppmerksomhet mot henne. Nomi på sin side hadde kjempegodt av å være med å få trent på å være rolig blant hunder, være rolig blant folkemengder hvor mye skjer og ikke minst lyder og skudd. Og dette besto hun med mer eller mindre glans 🙂 Lyder slik som f.eks skudd er noe vi må trene mer på for hun viser at hun ikke er komfortabel i slike situasjoner, og jeg måtte ta henne vekk fra situasjonen med skudd før det ble for mye for henne. Dessverre så kommer dette av at jeg ikke fra flink nok til å miljøtrene henne som valp, og nå man skulle tro jeg visste viktigheten av dette med valp nr 3. Men det går fremover, så noe må bli gjort riktig. Man skal virkelig ikke underdrive viktigheten av miljøtrening og sosialisering!

Ellers så fikk jeg kjøpt meg en nydelig og god villmarksgenser og hadde det ellers koselig hele helga, selv om vi nesten måtte begynne å krangle med en mann om at det var lov å ha med hundene inn i hallen :p

På søndagskvelden måtte jeg igjen bytte hund, for Kira og jeg skulle først møte en venninne og hennes staffevalp på snart tre måneder før vi dro avgårde til Elisabeth og tilbrakte noen timer der. Så denne helgen var vi helt utslitt hele gjengen etter å ha hatt full plan fra morgen til kveld 🙂

, ,

Dårlig puseeier!

10. mars 2011 | Postet av Stine in Katt - (0 Kommentar)

Alt gikk bra heldigvis, men jeg følte meg som en utrolig dårlig katteeier og hadde dårlig samvittighet i en stund etterpå.

Det har seg slik at i går kveld i rundt 01-02-tiden slapp jeg hundene ut for en siste lufting. Jeg lukket ikke igjen døra ordentlig så katta stakk ut. Bannet litt inni meg fordi jeg var så dum og fordi jeg måtte være oppe til hun evt bestemte seg for å komme igjen, som om det ikke var sent nok fra før av liksom. Blah!

Uten at jeg helt vet hvordan, så ble dette veldig fort glemt etter å ha drevet med litt småplukk i leiligheten. Jeg gikk å la meg, og stusset faktisk over hvorfor ikke Polly kom til meg slik hun pleier når jeg går å legger meg, eg trodde da bare at hun lå i køyesenga å sov. En gang i løpet av natten våknet jeg til og med, pga fraværet av Polly. Hun pleier jo alltid å komme å legge seg sammen med meg et par-tre ganger i løpet av natten, men var tydeligvis for trøtt til å tenke mer over det og jeg sovnet vel rimelig raskt igjen.

Ikke før klokken var nærmere halv elleve hadde jeg sovet nok og våknet sakte, men sikkert før jeg plutselig spratt opp av senga da jeg hørte en stakkarslig mjauing i det fjerne og kom på at katta stakk ut i går kveld/natt.

Polly kom veldig glad, veldig sliten og veldig kosete. Hun var tørr og fin, men hadde et stort behov for å rengjøre pelsen sin. Da hadde stakkaren vært ute i over åtte timer!!!

Hallo! Tenk det da, glemme sin egen katt!!

 

Og fordi som ikke vet det, så er Polly i hovedsak en innekatt og bruker kun å være ute i maks 20 min når hun får bestemme selv.

,

Lei og giddeløs

8. mars 2011 | Postet av Stine in Hverdag - (0 Kommentar)

Nå sitter jeg her å trommer med fingrene for å komme i gang med skrivinga, noe som er vanskelig. Ikke fordi livet mitt har vært tomt og meningsløst og jeg ikke har hatt noe å gjøre, men fordi jeg har vært riktig så giddeløs. Jeg har vært ekstrem lei alt som med pc å gjøre, og den har vært nedprioritert og til tider hatet. Av og til skulle jeg virkelig ønske jeg levde i en datafri verden. Du vet, slik som i gamle dager.

Ikke har jeg tenkt til å komme med en oppramsingen over hva vi har gjort siden sist heller, både fordi det meste er glemt akkurat nå og fordi mye av det ikke er noe å skrive om.

Dagene består av jobb, hjem og turer med hundene. Nå som Olga har vært til dyrlegen og klipt klovene og føret har forbedret seg, kan hun også endelig være med på tur igjen. Kira har fått vært med på noen sosialiseringstreff med en kromfohrländervalp, Nomi har begynt å trenes, sosialiserers og miljøtrenes. En ny venn i engelske bulldogvalpen Chata har hun også fått.

Ellers har vi det tipptopp og gleder oss, som vanlig, til vår, sol, og varme. For ikke snakke om påska da vi endelig skal til Tråsåvika igjen 🙂 Til helga skal jeg og Kira på Villmarksmessa hvor det også er match show og valpeshow. Gleder meg til utstillingssesongen starter igjen. Der har jeg noen planer med Nomi og noen utstillinger er vi allerede meldt på til. Men det kommer vi tilbake til 🙂

Jepp, det var noen livstegn fra oss. Så får jeg bare hive meg rundt å oppdatere oftere selv om jeg både er lei og giddesløs, for når jeg først kommer i gang med skrivinga kunne jeg ha skrevet meg ihjel kjenner jeg 😉

Og ja, gratulerer så mye til verdens beste Olga Pamèla som fylte hele 4 år den 02.februar

Overnattingsgjester

30. januar 2011 | Postet av Stine in Bilde | Ferie/besøk/pass | Hund - (0 Kommentar)

Denne uka har jeg vært syk og i elendig i form og ikke vært utenfor døra eller sett folk på flere dager, derfor var det en meget hyggelig overraskelse da Kjersti kontaktet meg på fredagskvelden og lurte på om jeg ville ha overnattingsgjester på lørdagen. Noe jeg selvsagt ville, og ønsket henne hjertelig velkommen 🙂

Så på lørdag ettermiddag trosset vi vær og vind for å handle inn mat og det vi trengte til kvelden. Senere på kvelden troppet hun opp med bag og hund, og vi gikk i gang med å starte en fin-fin lørdagskveld med taco og godteri. Lottotrekninga gikk vi glipp av og ingen gevinst ble det, men vi fikk med oss deler av Melodi Grand Prix og kunne konkludere med at nivået der ikke var noe særlig høyt. Resten av kvelden hørte vi på en type radiokanal mens vi pratet, la planer og oppdaterte oss på Internettet.

Olga måtte gjemmes bort da verken Kjersti eller Taika er så begeistret for henne, men Olga var kjempeflink og lå i ro hele tiden. Taika fant også sin plass etterhvert og viste til Kjersti at en sånn sofa ønsket hun seg også :p Den har nemlig store, gode puter å ligge oppå. Nomi prøvde iherdig å bli bestevenn med Taika, noe Taika ikke var så gira på, men Nomi fant heldigvis roen etterhvert hun også. Selv om hun måtte sjekke sånn innimellom om Taika hadde ombestemt seg. Det som var så godt å se var at Nomi faktisk hørte etter de få gangene Taika var flink nok til å si ifra med et boff. Flinke Taika og flinke Nomi 😀

Kjersti var hundehviskeren for kvelden og hadde hele tiden minst tre hunder oppi sammen med seg. Nomi syntes det var urettferdig og ville mye heller være en del av den gjengen enn min gjeng, så hun prøvde å hoppe oppi et par ganger, men det var rett og slett for trangt. Så hun godtok det til slutt at hun måtte sove i sofaen med meg og Polly de gangene hun fant det for godt å være sammen med oss.

Jeg fikk til og med høre at jeg gjorde en god jobb som vertinne. Jeg sjenket brus i glasset hennes og gav henne godteriet hun ville ha og fant til og med frem et «bord» til henne slik at hun slapp og strekke seg etter glasset sitt, for hun kunne jo ikke røre seg når Nika og de andre hundene lå så godt oppå og rundt henne Innocent

Men det var innmari koselig og håper selvsagt Kjersti sitter igjen med samme oppfatning, og jeg håper hun sov godt på sofaen min. Bare for å ha sagt det, så fikk hun altså velge mellom to sofaer, to senger, badet og gulvet Wink

Håper det kan gjentaes, og at vi får gjennomført alle planene våre Smile

Sutte-Nomi

26. januar 2011 | Postet av Stine in Atferd | Bilde | Hund - (0 Kommentar)

Nomi er en sutter og har suttet på det meste av pledd, puter, dyner og bamser i heimen. Hun har også klart å sutta i stykker en tøysko/tøffel til mamma og et par hjørner på noen dyner. Hun har til og med fått sine egne suttekluter som hun av og til er å henter selv, men stort sett tar hun det som er tilgjengelig der og da. Hun er faktisk ganske søt når hun gjør det, men jeg vet ikke om det er bra for henne å få lov å gjøre det eller hvorfor hun gjør det og hva det kommer av. Noen som vet?

 

Hundepass

23. januar 2011 | Postet av Stine in Bilde | Ferie/besøk/pass | Hund | Katt | Minigris - (0 Kommentar)

I helga fikk jeg besøk av Gaia, og som alltid både gledet og gruet jeg meg det. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med hunder og oppleve andre raser eller andre hunder av samme rase som jeg har, men jeg gruer meg også og er redd for at hunden skal være vanskelig å passe. Ikke at jeg tror at de hundene jeg skal passe er vanskelig for da hadde jeg aldri i verden sagt ja, men man vet jo aldri. Jeg kjenner jo hundene mine ut og inn og vet hvordan de er, men jeg vet ikke hvordan det er å plassere de bort til noen andre. Jeg kan jo bare si hvordan de er til vanlig og håper de oppfører seg sånn når jeg setter de bort også. Det beste hadde selvsagt vært om de hadde oppført seg bedre enn det de gjør til vanlig Men noe jeg tenker på også er hvordan hundene går overens i den settinga og hvordan passhunden går overens med Olga. For det trenger ikke alltid å gå så bra, og da er det stort sett Olga som er vanskelig.

Gaia er heldigvis en herlig hund og var veldig enkel å passe. Det var interessant å bli bedre kjent med en annen bulldog og se hvor lik Gaia og Nomi var, selv om Gaia var mye roligere. Dog gikk det ikke så bra med Olga da det viste seg at Olga hater Gaia og er tydeligvis mindre glad i bulldogger, så mamma og pappa var så greie at de tok Olga et par dager for meg. Og det er vel der hovedproblemet mitt ligger når det kommer til fremtidig hundepass, for jeg har veldig lyst å være behjelpelig og si ja, men jeg vet ikke om jeg kan passe andre hunder når jeg vet at Olga ikke vil gå overens med de what so ever. Kjedelig er det, men samtidig så kan jeg ikke be mamma og pappa passe Olga hver gang jeg skal passe en hund heller.

Til tross for litt Olga og Gaia-difficulties, så hadde vi en kjempehelg. På fredag sløvet vi bare hele dagen, mens på lørdagen tilbringte jeg og Gaia dagen på valpeshow på Ler der Marie stilte Tarik til BIR. Og på søndagen dro jeg med alle dyrene til Flatåsen hvor jeg hadde avtalt å møte bulldogvalpen Chata på tre måneder. Jeg dro med meg Nomi og Gaia i regnværet og hadde et aldri så lite bulldogtreff. Koselig var det og jeg fikk ikke mindre lyst på bulldogvalp da liksom Innocent

Ellers så fant Gaia og katten tonen og lekte sammen hele helga, noe som var både gøy å se på og irriterende da de løp rundt som noen tullinger, hehe..

Lite nytt egentlig

20. januar 2011 | Postet av Stine in Hverdag - (0 Kommentar)

Det er ikke så mye som skjer her for tiden og derfor lite å skrive om. Jeg prøver bare å holde ut til våren kommer og dagene går stort sett bort på det samme vanlige hverdagslige. Hundene får lite trening da jeg ikke eier motivasjon og på grunn av kulden, glatta og mørketiden kommer vi oss heller ikke avgårde på hundetreff. Vi går heldigvis mot lysere og bedre tider der energien vil stige i takt med varmegradene og lyset.

Men vi har det bra alle sammen Smile

Runaway cat

18. januar 2011 | Postet av Stine in Katt - (0 Kommentar)

I løpet av natten har Polly klart å stikke ut og Gudene vet hvor lenge hun har vært borte. Hun var i alle fall klissvåt når hun etterhvert fant veien hjem og kom inn. Jeg hadde vinduet oppe i natt for å lufte ut og selv om rullegardina var nede hadde hun altså klart å snike seg ut vinduet. Dette la jeg ikke merke til før på morningen i 10-tida da jeg våknet av at telefonen ringte. Ble litt stresset når jeg oppdaget at katta var søkk vekke og ikke visste jeg hvor lenge hun hadde vært borte, men var ingen annen råd enn å prøve å lokke på henne ute gjennom vinduet og sitte vente til jeg hørte mjauingen hennes utenfor. Ikke lenge etter dukket hun opp og var kald, våt og sulten. Nå har jeg kjøpt meg vindusholder slik at jeg kan ha vinduet oppe og ikke være redd for at katta skal kunne stikke av.


Bildet hentet fra jula.no

, ,