Hjemmeside     Kennel Nalani          

Nok en skogstur på oss i dag også, med ordentlig vinterføre. Føret har jo vært forskjellig for hver gang vi har gått her :p Denne gangen var det tur med Kira, Nomi, Kjersti og hennes hunder Awii og Taika og Marie og Tarik Vi gikk vår faste løype og i tradisjons tro skrev i en hilsen i den barnehageboka 🙂 Det var nok en kjempekoselig tur og det var veldig koselig med vinter – selv om den nok ikke kommer til å vare…

Vi møtte på et merkelig joggende par på tur to ganger. De hadde med seg en hund som gikk løs mens våre gikk i bånd. Da dette paret nærmet seg oss kalte han fyren inn hunden sin, men hunden hørte ikke på det og løp bort til våre hunder. Det gikk jo greit, men det hadde jo ikke trengt å gjøre det. Så møtte vi på de igjen litt senere på turen. Da var det også en mann med hund i bånd et stykke foran oss. Vi ser paret kommer mot oss med hunden løpende ved siden av. Så ser vi mannen løfter opp hunden i den tro at han hadde lært fra sist. Men neida, han slipper ned hunden igjen og i det hunden løper i full fart mot våre hunder prøver han å kalle inn hunden sin igjen uten å lykkes Weird!

Jeg må vel ha en liten takketale på slutten her også. Takk til Tommy som gadd å kjøre meg rundt som en annen slave og stille opp uten å sukke når jeg spør om det og takk til Kjersti som også skjemmer meg bort ved å kjøre meg hjem etter endt skogstur. Hva skulle jeg ha gjort uten gode venner og familie

Jeg har lagt merke til at jeg kaller denne plassen vi går tur på for forskjellige ting. Det går både under Strindamarka, Estenstadmarka, Lohove og Loholt. Og når jeg tenker meg om så er det fordi jeg faktisk ikke vet hva det heter, hva som er hvor og hvor grensene går. Opplys meg gjerne, om noen vet 🙂

Uansett!

I dag hadde vi nok et tirsdagstreff i lysløypene ved Lohove og denne gangen hadde vi også med og Kristina og pincheren Pax. Da var vi tre mennesker og fem hunder (Nika var hjemme) og det var kjempekoselig. Vi gikk den samme runden som jeg og Kjersti gikk sist tirsdagstreff og vi stoppet på den faste plassen for å skrive en hilsen i boka 🙂

Denne gangen var føret mye bedre enn hva det var på søndag, og denne gangen var jeg også så heldig å bli kjørt hjem av Kjersti. Takk, nok en gang 🙂

Selv om vi gikk i ei lysløypa i skogen hadde hundene på seg sine nye refleksdekken som vi kjøpte billig på Plantasjen og halsbåndene som blinker som vi kjøpte rimelig på Jula. Dette fordi det er stappmørkt ute og jeg har sett hvor vanskelig det er å se de uten refleks når jeg har kjørt bil eller buss. Kjempeskummelt! Og jeg og hundene går jo langs bilvei når vi går til bussen og lignende. Jeg fant ikke refleksvesten min, men hadde refleks på treningsvesten min og refleksbånd på arma.


Bildet tatt med blits for å vise refleksen.


Bildet tatt uten refleks for å vise frem blinkehalsbåndet. Her hadde jeg tatt på det feil, så blinkinga ikke vistes rundt hele halsbåndet.


Hele gjengen på tur.


Utsikt. Akkurat hva det er vi ser er jeg litt usikker på, men kanskje det er Risvollan?

Jeg og hundene møtte Kjersti og Awii på Loholt for å gå en søndagstur i skog og mark. Det var fint vær, men ikke det beste føret – jeg falt kun èn gang 😛 I stedet for å gå den ruta vi gikk forrige gang, gikk vi til Estenstedhytta. Stort sett gikk vi alene med unntak av noen få vi passerte, men da vi kom på hovedløypa til Estenstadhytta så vi at vi var slettes ikke de eneste som gikk søndagstur. Det var stappfullt av av folk på både veien opp, ned og på toppen der hytta ligger. Køen inn til hytta var milelang og gikk langt utenfor.

Det var noen barn som absolutt skulle bort å klappe på Nika, men var småredd de andre hundene og kjeftet på de hundene. Det til tross for at vi hadde de i bånd inntil oss. Til slutt måtte vi være så strenge å si at hvis de var redd de store hundene måtte de ikke komme bort til oss.

Det var også en del andre rare folk vi møtte på som kommenterte mye rart om hundene. De fleste hadde fine eller morsomme/rare ting å si, andre kunne være litt frekkere i kommentarene sine. Og det er litt rart hvordan enkelte tror det er greit å snakke nedlatene eller stygt om noen såpass høyt at det kan høres av vedkommene. Greit at folk har ulike meninger, men noe kan de holde inni seg til de har passert.

Ellers møtte jeg på et par kjentfolk som jeg ikke hadde møtt å lenge, og det var veldig koselig 😀

Nedenfor ser du løypa vi gikk. De røde markørene viser hvor Estenstadhytta er, hvor parkeringa til Estenstadhytta er og vårt startpunkt på Loholt/Lohove. De grønne markørene viser veien vi gikk til hytta og de blå viser veien tilbake.

Det er kjempetrivelig og gå i skogen, og det er kjempetrivelig at jeg og Kjersti har bestemt at vi skal bli flinkere til å gå i skog og mark. På løypa vår har vi også en fast plass vi stopper. Der er det en postkasse med en bok og pen i hvor vi kan skrive en hilsen, og vi er trofaste skrivere 🙂

 

 

Har også funnet at det er ganske så enkelt å komme seg dit for meg som må busse. Hvis jeg går opp Brøsetvegen, kan jeg ta buss 9 direkte fra Bromstadsvingen holdeplass og til Lohove holdeplass. Det tar kun 10-15min og bussen ser ut til å gå relativt ofte. Jeg er litt usikker på hvor bussholdeplassen tilbake er, for den eneste jeg finner er Loholtbakken holdeplass og det ser ikke ut til at buss 9 stopper der. Uansett har jeg vært så bortskjemt og blitt kjørt hjem av Kjersti. Tusen takk for det 😀


Her står vi og venter på bussen.

Her kan du se mange flere bilder fra turen:

I går var en fin søndag med fint vært og koselig utedag med mamma, pappa, hundene, venner av familien og deres nye schäfervalp.

Jeg og hundene ble hentet i tolv-tiden og dro til hundeparken på Lade. Jeg liker å ta med meg hundene dit, men i år har det blitt så altfor sjeldent. Hundene liker seg selvsagt også der og kan løpe og leke fritt. Stort sett leker de bare med hverandre, men kan også finne på å leke med de andre hundene.

Anyway. Vi dro til parken, slapp hundene og ventet på at de andre skulle komme. Jeg trodde ikke det ville være så mye folk der av en eller annen grunn, så av hensyn til valpen fant jeg ut at vi dro til åkeren ved siden av hundeparken når de kom. Hundene mine fikk løpe litt rundt med de andre hundene før vi dro til jordet.

Vegas er altså en liten shäfervalp på ni uker. I begynnelsen var han litt forsiktig, men ble etterhvert mer og mer med rundt og løp og ble ganske så tøff. Han hang seg veldig på Nomi og fulgte etter henne der hun løp og prøvde å få hennes interesse. Nomi brydde seg ikke så veldig om han egentlig, men var allikevel veldig flink med han synes jeg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Kira egentlig. Hun overså Vegas helt, og Vegas var egentlig ikke så interessert i henne heller. Hun tror jeg har kommet til en alder eller et punkt hvor hun ikke har noe behov for å «henge» med valper. Hun er ikke ufin eller tispete synes jeg, hun bare unngår. Men etter at Vegas hadde blitt litt varmere i trøya, begynte han å henge seg på Kira. Kira gikk unna, men Vegas gikk etter å fortsatte å henge i halsen hennes. Da fikk visst Kira nok og sa tydelig ifra til Vegas ved å legge han i bakken og bjeffe han flere ganger i trynet før hun gikk unna og Vegas gikk unna og hylte.

Det høres jo drastisk og alvorlig ut der og da med en voksen hund som står å bjeffer på en valp som ligger nede og en valp som stikker av med dødshyl, men det er jo ikke så ille som det høres ut.

Jeg synes hundespråk er veldig interessant, men når jeg tenker meg om så kan jeg vel egentlig for lite om det. Det går liksom noen tanker gjennom hodet ditt når hunden din gjør sånn. Det jeg sitter igjen med at det var en helt greit situasjon hvor den voksen hunden satte valpen på plass uten å være stygg for å oppdra den litt eller noe, men samtidig så tenker jeg at den voksne kanskje skulle tolerert mer eller sagt ifra på en «snillere» måte. Skal ikke valper på ni uker ha litt valpelisens å gå på? Men samtidig så skal kanskje ikke de voksne hundene tolerere og finne seg i alt selv om det er valp heller, uten å være ufin?

Kira har jo alltid vært snillheten selv, og aldri gjort noen noe ufint og funnet seg i mye og alltid vært veldig tolerant. Jeg har alltid sett på henne som en hund med godt språk som gjør det riktige. Hun unngår, hun demper og hvis det ikke funker må hun snakke med større ord uten å slåss. Hun er jo ikke en eldre hund i den forstand, men hun er jo blitt gamlere. Ikke synes jeg hun er blitt surere heller, men tryggere på å si ifra i situasjoner hvor hun føler det er nødvending.

Allikevel klarer jeg ikke å unngå og overtenke og overanalysere når hundene mine gjør noe de ikke har gjort før. Jeg vil jo ha hunder som oppfører seg og som blir oppfattet som reale hunder, og bli sure, kranglete drittbikkjer.

Men det var som sagt en kjempefin dag med folk og hunder og flere timer ute i frisk luft. Hundene løp og lekte seg og var slitne når de kom hjem 🙂


Bildet tatt av Geir.


Bildet tatt av Geir.

På tirsdager har det pleid å være treff på Rotvoll klokka halv sju. Men i det siste har treffene kun vært sånn i ny og ne når noen tar initiativ til det, og kanskje mest om vårparten. Om sommeren har folk andre planer med tanke på at det er sommer og ferie, på høsten er det ikke like kjekt å gå der da det er kjempemørkt og gjørmete og på vinteren er det håpløst å gå der da det som oftest er islagt og dermed håpløst å gå der. Jeg begynner også å bli kjempelei av å gå der, selv om det er veldig koselig når vi er flere sammen. Forrige tirsdag var vi for eksempel fire jenter på samme alder med seks hunder. Det var koselig, men mørket gjorde litt utrivelig allikevel.

I dag var vi kun to som hadde tenkt seg avgårde, jeg og Kjersti. Så da lurte jeg på om vi ikke kunne gå en annen plass og gjerne der det var lys. Kjersti kom med forslag om vi ikke skulle prøve lysløypa ved Loholt i Strindamarka, og det syntes jeg hørtes nytt og spennende ut. Jeg savner å ha mark i gåavstand slik jeg hadde på Flatåsen.

Litt over klokka seks møttes vi på Dragvoll hvor Kjersti plukket meg opp så jeg fikk sitte på innover dit vi skulle. Vi ankom en parkeringsplass ved en grusbane hvor det så ut til at vi kom midt i noe treningsopplegg eller arrangementgreier for det var stappfullt av folk der. Men vi bestemte oss for å prøve dette og tok ut hundene fra bilen.

Underveis på turen møtte vi noen joggere, turgåere, hundefolk og treningsgrupper, slik man vanligvis gjør i en lysløype, men jeg synes det gikk helt fint for det jeg. Var ikke akkurat en plass å slippe hundene, men hundene fikk en fin tur i bånd de. Mine hadde på seg sele og blinkehalsbånd og var hektet i magebeltet mitt. Slik fikk de trekke fremover slik de ville, og det krever jo litt ekstra innsats fra de og gjør de mer slitne. Og så er det et pluss at jeg har hendene mine fri 🙂

Jeg var ikke kjent i området i hele tatt, Kjersti var litt mer kjent, men det var lenge siden sist og en helt annen årstid så vi gikk en rundløype hun hadde vært borti før. Jeg synes det var en veldig fin løype og en veldig fin tur, og fikk helt klart lyst til å gå der igjen. Vi kom også over en liten rasteplass hvor det var en postkasse med en liten bok vi kunne skrive hilsen i. Vi skrev en liten hilsen underskrevet med hundene sine navn 😛 Etterpå satt vi å skravlet litt og hundene fikk løpe litt løse og leke seg.

Vi stresset oss ikke gjennom turen og koset oss på tur og skravlet. Etter et par timer, inkludert den lille pausen vår, var vi tilbake til parkeringsplassen igjen. Da var Kjersti så snill og kjørte meg hjem (noe hun var så grei å gjøre forrige gang også. Da var det også iskaldt ute) 🙂

Da jeg kom hjem var det å lufte Nika og Olga, og så slenge seg i sofaen. Måtte sjekke litt kart på nettet hvor vi egentlig hadde gått for å gjøre meg litt mer kjent med området. Da så jeg at det var enda flere turmuligheter og at det går an å velge runder med ulik lengde. Hadde vært koselig å få til en skikkelig skogstur med sekk, niste og drikke og bruke noen timer i skogen. Da er jo fint vært et kriterie for at det skal bli koselig, men hittil har vi jo hatt en veldig fin høst 🙂

På bildet under viser den røde markøren hvor parkeringsplassen er og startpunktet for turen vår. Hvis du trykker på bildet ser du, ved hjelp av røde markører, hvilken løype vi gikk:

Turen var på ca 3,3km. Neste gang skal jeg prøve å huske å ha på GPS’n på mobilen 🙂

Fikk en koselig melding fra Marie for noen dager siden om vi ikke skulle gå tur sammen en dag. Det er jo alltid koselig, så det ville jeg jo selvsagt 🙂 De tre hundene går jo overens de så da er det heller ikke noe problem å slippe de løse sammen 🙂

Turen ble lagt til Rotvollfjæra/Ladestien tirsdags formiddag i nydelig høstvær. Jeg var litt spent på om det ville være mye folk som hadde samme ærend som oss, men synes egentlig det gikk ganske greit. Møtte på noen turgåere og andre hunder, men stort sett fikk hundene muligheten til løpe løse og ellers kalte vi de inn når vi så folk.

Dessverre klarte jeg å bruke opp det lille jeg hadde av batteri på kameraet mitt nesten før Marie kom, så det ble stort sett bilder av Kira og Nomi, men et par med Tarik ble det også. Det ble noen mobilbilder på slutten av turen da 🙂


På vei for å møte Marie og Tarik


Veldig elegant


De to altså


Hun er bra vakker den labradoren


Ja, så har vi hun her da


Ringdans, hehe

Vi ser jo hvem som helt klart skiller seg ut på alle plan i denne forsamlinga


Nydelige Tarik

Lek på parkeringsplassen

29. september 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Jeg sliter litt med å finne plasser hvor jeg kan slippe hundene for litt lek og moro i nærheten av der jeg bor. På Flatåsen hadde jeg en grusbane rett utenfor døra jeg brukte når det passet seg. Men på søndagen så jeg at parkeringsplassen på Nidar var så og si tom, så da tok jeg med de to største hundene der så de fikk løpe litt fra seg. Ble mer oppstillingsbilder enn lekebilder denne gang, men here it goes:


Stor, relativ tom parkeringsplass. Her står jeg sånn ca midt på, så er mye plass bak også. Synd jeg ikke får brukt den oftere.

Rusletur

25. september 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Hverdag | Katt | Minigris | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Nå er det ikke sånn at jeg gidder å blogge for hver tur vi går eller legge ut bilder fra hver tur, men innimellom er koselig å gjøre det. Sånn for eksempel fra denne fine høstturen vår. Eller, rusletur i nabolaget er vel mer riktig å si. Først gikk jeg en tur med Olga, hvor Polly slengte seg med. Det var koselig, og et veldig merkelig syn for «naboene». Etterpå var det Kira og Nomi sin tur. Fivel, stakkar, fikk ikke være med noen av gangene og Nika var på ferie hjemme hos mamma og pappa.


Nye veien ved siden av der jeg bor.

Olga


Her driver de å bygger nye boliger ved siden av der jeg bor.


Igjen ser dere nyveien og huset «mitt».


Her ser dere Kira som har stjålet en Nugattiboks og er derfor full i Nugatti på snuten.


Nabolaget mitt.

I dag dro jeg, Kira, Nika, Marie og Tarik til byen for en vårlig søndagsvandring med frislipp på Marinen. Før vi kunne begynne vandringen møtte jeg pappa på Torget for å bytte ut Nika med Nomi slik at Nomi fikk være med på lek og moro med likesinnede og Nika fikk dra på ferie til bestemamsen og bestepapsen sin. Nomi hadde som vanlig mye energi og lek som skulle ut, så vi satte kursen mot Marinen hvor vi håpet at det var mulig å slippe de før vi gikk videre.

Alle tre hundene løp og lekte godt i lag, Nomi løp etter Kira og Tarik løp etter Nomi. Tarik er nemlig glad i Nomi han, ingen skal påstå at han går kun etter utseende i alle fall Tarik var en stund så opphengt i Nomi at han glemte å se seg for og ramlet uti Nidelva. Et morsomt øyeblikk helt til jeg og Marie bare så ringer i vannet og ingen Tarik som prøvde å komme seg opp. Da ble vi litt redd for at han falt langt, slått seg og lå bevisstløs i vannet, så vi sprang som galinger mot kanten. Det ble plutselig morsomt igjen når vi ser en stk Tarik som står på steiner i vannet klamret til kanten. Han klarte ikke å komme seg opp og gadd ikke å gå bort til Marie som hadde flyttet seg til et sted hvor han kunne lett ha kommet opp. Da var det bare å løfte han opp, heldigvis er han en lett hund 😀

Jeg og Marie sto og lo mens hundene begynte med løpinga si igjen. Nomi vet ikke helt at hun er en bulldog og at hun ikke er like lett og ledig som Kira og Tarik, så hun dreiv å fløy etter som en galing over steiner og hindrer og var alt annet en fryktløs og forsiktig med hvor hun sprang og hoppet hen. Flere ganger måtte jeg be henne være forsiktig. Vel, enden på visa var at Nomi klarte å skade seg – selvsagt! Marie oppdaget Nomi haltet litt på bakfoten og når jeg sjekket bløddet det endel fra poten hennes. Det så ut som en klokapsel var revet av og med tanke på at hun haltet og at turen videre var på hardt underlag var det bare ringe pappa og be han komme å hente henne. Nomi var ikke så veldig klar over skaden sin, hun løp og lekte som ingenting og lagde mange røde flekker i snøen. Så mens vi ventet tok vi frem frisbeen og lot hundene leke med den. Kira gadd bare å bli med litt, mens Nomi og Tarik dreiv å styra på. En kul leke synes de begge, men vi kan vel si at Nomi var ikke så flink til å dele.

Nomi følger nemlig disse reglene hun, bortsett fra regel 11:


Bildet funnet på Facebook

Pappa kom og hentet en noe motvillig Nomi og vi andre kunne dra videre på byvandringen vår. Turen videre gikk langs Nidelva, over Gamle Bybro og til Bakklandet. Der sto vi og vurderte om vi skulle gå opp den lange og tunge bakken opp mot Festningen eller fortsette på Bakklandet. Vi fortsatte på Bakklandet vi, og gikk langs Nidelva mot Trondheim Spektrum, videre til Ila og så til Torget igjen. Langs Nidelva var det endel gøyale ender vi ble stående å se på (og prate til ). Noe som, utifra blikkene til forbipasserende, ikke er så veldig normalt.

En fantastisk tur hvor jeg fikk sett litt mer av byen min som jeg tydeligvis ikke kjenner så godt. Fikk også en liten akutt følelse over hvor koselig det kunne ha vært å bodd i byen.

I dag var vi på et lite, men koselig bulldogtreff i hundeparken hvor Kira også fikk være med. Det var fem engelske bulldogger som møtte opp og så mange kan det vel ikke sies å ha vært i hundeparken samtidig før :p Det var utrolig gøy å sammenligne alle de fem og se at de var alle typiske bulldogger, men allikevel så forskjellig – spesielt i leken og hvilken type lek de likte.

Vi busset ditt og var det i et par timer før Hildegunn og Kristian var så snille og kjørte meg hjem, og den tida jeg sparte der kom godt med da det var en hel del arbeid som ventet meg da jeg kom hjem. Nå er det en god stund siden sist jeg var i parken og du kan tro det gar gjørmet seg til. Så da jeg kom hjem prøvde jeg først å skylle av begge hundene ute, men det var like så greit å hive de i dusjen å skylle de der. Da jeg trodde jeg var ferdig og skulle til å tørke de var de slettes ikke rene. Da fant jeg ut at jeg bare kunne ta et skikkelig bad med hundene med shampoo ig hele den pakka der. Så nå er de i alle fall rene, pene og lukter godt! 😀

Sånn ca slik så parken ut sist jeg var der:

Slik så det ut nå:

Vi ble heldigvis enig om at neste gang finner vi en mindre gjørmete plass å møtes på, hehe 😉