Hjemmeside     Kennel Nalani          

Helga kom og helga gikk, og det samme gjør søndagen også gitt, til tross for den ekstra timen vi fikk. Meeen vi har hatt en fin søndag vi, noe som veier opp for en heller litt dårlig uke med laber form.

Klokken 10 sto jeg opp i dag, fôret gris, hunder og katter og luftet de som trengte det før jeg stakk til byen halv tolv for å møte Marie, Tarik og Heidi for miljøtrening, byvandring og selvsagt McFlurry med nonstop. Jeg klarte selvsagt å surre det til med bussen og søndagsrute, men vi kom da oss til Torget til slutt hvor vi skulle møtes og der ble vi stående og prate og catche opp. Vi kjøpte deretter en etterlengtet McFlurry før vi gikk bort til Marinen og slapp hundene.

Kira og Tarik er ikke akkurat to hunder som leker så mye sammen, men de løp nå rundt der, utforsket vannet og bare nøt friheten tror jeg. Innimellom ble det litt lek, men stort sett oppholdt de seg bare sammen og drev på med hvert sitt. Herlige retriever er de i alle fall Når vi sto der på Marinen i de fine høstfargene med en vakker, sort labradorfrøken og en gylden, kjekk toller, savnet både jeg Marie kameraene våre da det ville blitt noen helt fantastiske bilder. Så, neste gang blir kameraet definitivt med. Mangel på kamera i dag er også, som dere sikkert forstår, grunnen til at det mangler bilder for dagen. But next time… Smile

Nå synes jeg Kira er en veldig flink, gammel dame som kan det å oppføre seg, høre etter og hun er godt vant til bylivet og er veldig miljøsterk. Noe av dette er genetisk selvsagt, men jeg har også vært flink til å miljøtrene og sosialsere henne, så litt jobb ligger det faktisk bak. Men gud, hvor forelska jeg er i den hunden. Hun er rett og slett bare fantastisk vidunderlig. Ehm ja, tilbake til det jeg skulle. Så det å ha henne med meg i byen og rundt omkring er ikke noe problemet, så miljøtrening i byen er ikke noe vi trenger. Derimot har Marie sagt at hun ønsker det for Tarik da han ikke er like godt vant til bylivet. Og det å se hvor flink Tarik var i dag og høre hvor fornøyd Marie var og høre henne fortelle hvor fantastisk hun synes det var å ha en hund hun kunne ha løs, gledet mitt hjertet 🙂 Og jeg håper vi kan få til mange flere slike byturer uavhengig om hundene trenger det eller ei.

Ut av det blå i dag fikk jeg plutselig veldig lyst til å begynne å trene lydighet (av alle ting, det har vi nemlig egentlig aldri gjort før) med Kira og treningsmotivasjonen ble brått veldig tilstede igjen. Så nå håper jeg Marie mente det hun sa om at hun skulle lære meg lydighetsmomentene og vil trene med oss fremover? Jeg har i alle fall stor tro på at dette er noe for Kira og dette skal hun klare, så får vi bare se med eieren, hehe..

Etter fire timer i byen tok vi bussen hjem igjen. Kira gikk rett å la seg i senga og har sovet der siden, mens jeg har hatt resten av flokken å ta meg av, samt litt husarbeid!

Takk for en kjempetrivelig tur i byen Marie og Heidi! 🙂

En tur til byen

7. mai 2011 | Postet av Stine in Hund | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Når jeg våknet i dag bestemte jeg meg for at jeg, Kira og Nomi skulle ta oss en tur til byen. Ikke for å være i byen for å se på det yrende folkelivet i finværet, men for å teste ut en turvei, bli kjent med området og for å se om det lot seg gjøre å gå til byen.

Rundt 15.15 var vi ut døra og klar for en ukjent turløype. Turen gikk fra Leangen/Strindheim, om Persaunet, så Tyholt til vi var fremme på Kristiansten Festning ca 15.00. Ved Tyholt hadde jeg gått feil i en sidegate som jeg tror gjorde til at jeg brukte en 5-10 minutt lengre tid, men å si at jeg bruker tre kvarter hjemmefra og til Festingen blir ikke helt feil det heller.

På Festningen var det litt folk spredt egetlig over hele plassen, men overraskende lite mtp at det var lørdag og finvær. Jeg hadde ingen planer om å slippe hundene allikvel da det var temmelig varmt til de og vi fortsatt hadde hjemturen igjen. Derfor gikk vi fra Festningen med engang og ned til Solsiden hvor vi skulle begynne hjemturen og tidtakingen.

Fra Solsiden begynte vi som sagt hjemturen, men om det var den raskeste veien å gå er jeg ganske så usikker på. Både fordi det var bygging der og litt omveier å gå og fordi jeg tror det skal være en snarere sykkelvei en eller annen plass der. Uansett så gikk vi fra Solsiden og om Møllenbeg/Buran (usikker på hva det heter der, egentlig!) og videre på sykkelstien som følger Rønningsbakken helt frem til KBS og Strindheim skole og da var det kort vei igjen til vi var helt hjemme. Denne etappen brukte vi også tre kvarter på, og alt i alt brukte vi ganske så nøyaktig 2 timer på fra vi gikk ut døra til vi kom inn døra igjen.

Det var en ganske så alright tur egentlig, bortsett fra at jeg hadde kledd på meg for mye varme klær og at det kanskje var litt vel mye asfalt å gå tur på – noe som kjennes i ledd og rygg.

Etter å ha fått hvilt litt og spist middag var det tur for Nika og Olga sin tur. Vi gikk en tur på tre kvarter her i området bare. Turte ikke å bevege meg sånn altfor langt unna hjemmet da Polly slo følge med oss, og jeg, så sær som jeg er, ville ikke introdusere henne for bilveier og nye steder og gjøre henne trygg på å gå så langt unna hjemmet, hehe… 🙂

Hundetreff

26. mars 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Selv om det er kommet altfor mye snø de siste dagene og våren føles langt unna, våknet jeg heldigvis til strålende solskinn og fint vær i dag. Godt var det ettersom jeg, Nomi og Kira skulle treffe en gjeng hundefolk på Rotvoll for treff og tur. Jeg er jo så elendig til å kle meg selv etter vær og føre og er alltid redd for å fryse, men denne gangen hadde jeg kledd meg for varmt og måtte slite med varmen hele turen. Heldigvis hadde jeg klart å kle meg etter føret, så jeg slapp og bli våt og kaldt på beina. *thumbs up for me*

I tolvtiden var vi på plass på Rotvoll hvor vi traff de vi skulle møte, og jeg fikk overlevert Kira til Kjersti som skulle låne henne (Taika var på hytta for anledningen). Der ble vi møtt av samojeder, pincher, mops, landseer og selvsagt deres eiere, og du kan tro jeg er glad Kjersti tok Kira, for Nomi var spinnvill den dagen. Hun har så utrolig godt av å være med på slike treff og trene på å være rundt andre hunder ute noe forventninger.

Vi gikk hovedsaklig tur med noen stopp underveis, men jeg må si at å gå tur var egentlig bare stress for min del. Nomi var klin umulig å ha med å gjøre å trakk som en husky uten hemninger og sleit både meg og seg selv ut. Det var jo ikke mulig å bruke denne turen til å trene på det heller pga løypa vi gikk og hvordan turen var lagt opp, men det var jo koselig uansett. Jeg og Kjersti gikk bakerst i vårt tempo og nøt turen uten å stress. På vei tilbake til havnet jeg og Kjersti såpass langt bak de andre at vi slapp Nomi og Kira slik at de fikk løpe villmann i snøen før vi trente litt på å la de gå løse sammen med oss på stien.

Kira beviser heldigvis gang på gang at hun er en enkel hund å ha med å gjøre. Nomi trenger bare litt med trening og mer oppfølging så er hun der hun også 🙂

Edit søndag 27.mars -11:
All den trekkinga til Nomi gjorde at hun ble skikkelig stiv og støl i kroppen, såpass ille at hun ikke klarte å hoppe opp i sofaen i går, noe hun gjør uten problem whatsoever til vanlig. Men etter en lang natt og god hvile var hun sitt vanlige jeg igjen i dag søndag og hopper rundt som en gal slik hun pleier :p


Her venter vi på bussen.


Looking good, right? 🙂

I helga var det villmarksmesse på Melhus med match show og valpeshow. Jeg dro dit begge dager for å miljøtrene og sosialisere hunder, samt se på valpeshowet og heie frem blant annet bulldogvalpen Chata som ble både BIR og 2.BIG. Selvsagt fikk jeg med meg litt av match showet og resten av villmarksmessa også 🙂 På fredagen dro jeg hjem til mamma og pappa med alle dyrene slik at det ble enklere å komme seg til Melhus og at det ikke skulle bli så lange dager for de som evt måtte ha vært hjem alene.

Både lørdag og søndag dro jeg med Kjersti, og på lørdagen møtte jeg Elisabeth og Chata der. Chata skulle stilles av oppdretter og jeg skulle være heiagjeng. Etter å ha tilbrakt noen timer med å se på hunder i det kalde teltet gikk jeg og Kjersti inn i hallen for å få i oss mat og varme og se litt hva villmarksmessa hadde å tilby. Kira var også med inn i hallen og fikk tørket seg litt etter å ha blitt både søkkvåt og skitten etter all den sørpa som kom i løpet av dagen. Da vi dro tilbake til teltet hvor valpeshowet var, visste jeg lite at jeg plutselig måtte inn i ringen å stille Chata. Det var litt skrekkblandet fryd, men det var gøy å stille hund igjen. 2.BIG ble hun også, til tross for at vi samarbeidet dårlig med oppstillinga :p

Etter en lang dag på valpeshow dro jeg hjem, byttet hund og dro til byen med Elisabeth og mopsen Carlos. Det var gratiskonsert i byen som P4 arrangerte, og planen var å miljøtrene Nomi og Carlos. Nomi synes jeg taklet det hele perfekt og jeg var veldig imponert over henne. Hun lot seg verken påvirke av alle folkene rundt oss eller de høye lydene. Og da sto vi midt i blant folkemengden og det var HØY musikk og mye lyd.

Dessverre så vi hadde to negative hendelser med to ulike rottweilerhanner, men jeg tror Nomi kom fra det uten problem. Første gangen sto vi midt i folkemengden da en merkelig mann kom bort med rottweileren sin. Det gikk fint først, men det var en veldig merkelig situasjon som jeg var heldigvis obs på, og takk for det. For plutselig fløy rottweileren på Nomi, men jeg trakk henne unna før det gikk galt. Det kan se ut som denne mannen var nettopp ute etter en slik slåsskamp for hunden gikk ikke til angrep før mannen hadde gjort klart klart kameraet og var klar til å filme. Jeg tok selvsagt med meg Nomi vekk derifra og mannen fikk kjeft fra alle småbarnsfamiliene som sto rundt. Men like etterpå sto han rett bak oss igjen, denne gangen var han allerde klar med filminga og hunden hans begynte å krangle med en gang. Denne gangen var ikke Nomi borti hunden for vi trakk oss tilbake med en gang vi så de.

Etter konserten gikk vi bak scenen for å finne noen. På nytt treffer vi en person med en rottweilerhanne som ikke var helt god. Dette var ei lita dame men null kontroll på hunden. Jeg stod der å trente med Nomi da hunden fra intet kommer bort til Nomi med eieren nærmest dratt etter. Hun spurte om det var tispe, hvilket jeg bekreftet og da fikk hunden plutselig lengre bånd og kom helt bort til Nomi før jeg rakk å reagere. Også denne hunden skulle begynne å krangle med Nomi, noe eieren syntes var rart da han var så glad i damer. Men denne gangen reagerte Nomi tydelig med usikkerhet og redsel og jeg fikk helt vondt inni meg av dårlig samvittighet for ikke å vært mer forut situasjonen. Heldigvis fikk jeg Nomi på andre tanker ved å gå et stykke unna å trene på sitt og gi labb, så får jeg håpe det ikke ble noen varige mèn ut av det. Rottweileren hoppet også oppå Elisabeth slik at hun ble stengt inne mellom rottweileren og bilden som sto der uten at eieren gadd å gjøre noe. Vi gikk derifra med halen mellom beina og var begge enige om at dette var en ekkel opplevelse.

Men jeg må bare presisere å si det til alle rottweilerfolk der ute at jeg har ingenting i mot den rasen og er ikke ute etter å svartmale rasen, men det var to ekle hendelser med to ulike rottweilerhanner. Det som var likt i begge situasjonene er at det var feile eiere til rasen, og det er de eierene jeg er skeptisk til.

Lørdagskvelden ble tilbrakt i sofaen med god mat og slitne hunder hvor vi ladet opp til nok en lang dag. Kun avbrutt med å lete etter katta som hadde stukket av. Jeg forøvrig mistenker at noen hadde tatt henne inn ettersom hun hadde vært ute i flere timer, men var verken kaldt eller våt. Mine foreldre mener jeg prater tøv :/ Blah!

På søndagen pakket jeg og Kjersti på oss varmere klær av erfaring fra lørdagen, hadde med oss sekker med stol og gjorde oss klar for en ny dag. Jeg dro med meg Nomi og Kjersti lånte med seg Nika. Det var litt for kaldt for Nika, så hun lå stort sett inn i jakka til Kjersti, men hun fikk vist seg nok frem til at flere viste oppmerksomhet mot henne. Nomi på sin side hadde kjempegodt av å være med å få trent på å være rolig blant hunder, være rolig blant folkemengder hvor mye skjer og ikke minst lyder og skudd. Og dette besto hun med mer eller mindre glans 🙂 Lyder slik som f.eks skudd er noe vi må trene mer på for hun viser at hun ikke er komfortabel i slike situasjoner, og jeg måtte ta henne vekk fra situasjonen med skudd før det ble for mye for henne. Dessverre så kommer dette av at jeg ikke fra flink nok til å miljøtrene henne som valp, og nå man skulle tro jeg visste viktigheten av dette med valp nr 3. Men det går fremover, så noe må bli gjort riktig. Man skal virkelig ikke underdrive viktigheten av miljøtrening og sosialisering!

Ellers så fikk jeg kjøpt meg en nydelig og god villmarksgenser og hadde det ellers koselig hele helga, selv om vi nesten måtte begynne å krangle med en mann om at det var lov å ha med hundene inn i hallen :p

På søndagskvelden måtte jeg igjen bytte hund, for Kira og jeg skulle først møte en venninne og hennes staffevalp på snart tre måneder før vi dro avgårde til Elisabeth og tilbrakte noen timer der. Så denne helgen var vi helt utslitt hele gjengen etter å ha hatt full plan fra morgen til kveld 🙂