Hjemmeside     Kennel Nalani          

NKK Lillestrøm

27. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

NKK Lillestrøm (tidligere NKK Hamar) har vært tradisjon i noen år nå, og i år var intet unntak. Økonomien var dårligere i år enn det har vært tidligere på disse turene, så et stramt budsjett måtte settes opp. Det gikk heldigvis akkurat opp etter at faren til Kjersti betalte bensin og mine foreldre betalte det det kostet for å ha hundene på hotell. For ja, Kjersti var min reisepartner – og sjåfør 🙂 Før har vi tatt toget til denne utstillinga, men både i fjor og i år kjørte vi nedover. Det er så mye enklere og friere med bil enn tog.

Jeg har byttet litt på hvilke hunder jeg har tatt med nedover. Av seks år (tror jeg det er), er det kun to av de jeg har stilt hund og det er Nomi. I år stilte vi ikke og da hadde jeg tenkt å ta med alle tre nedover, men fordi det var ønske om å la èn hund være igjen hjemme tok jeg med Nomi og Nika i år.

I år lå vi på Thon hotel Lillestrøm for første gang (tidligere har vi vært på Thon hotell Arena) og det var forsåvidt en grei plass det. Det var noe lengre til messa og vi hadde lyden fra nattklubben rett inn til rommet vårt både fredag og lørdag, men et greit second choice etter Arena. Opplevde dog mindre bra service her enn vi er vant med fra Arena og litt dyrere å ha dyr på hotellet når vi bor flere netter. Lillestrøm tar 200kr natten mens Arena tar 400kr oppholdet.

Bortsett fra å kjøre, brukte vi fredagen kun til å sjekke inn på hotellet, spise middag fra Peppes Pizza og lade opp til to lange dager. På lørdag sto vi opp tidlig for å få med bulldoggene i ringen, se på standene, få med oss tilbud, gratistilbud og fôrprøver og hilse på kjentfolk. Nytt denne gangen var at vi, etter å ha fått med oss det vi skulle, stakk til Letohallen for å være med på katteutstilling også. Oppdretteren til Fivel var der for å stille ut, og vi tenkte at det var koselig å stikke bortom for å hilse på og se hvordan det gikk. Den turen tok lengre tid enn vi trodde, litt for at vi tulla med veien bort til Letohallen, så vi kom for sent til finalene og fikk kun med oss slutten. Men jeg synes det var koselig lell, jeg 🙂
En annen tradisjonen jeg og Kjersti har laget oss, er å spise middag på Big Horn Steak House Rååådyrt, men akk så rååågodt. Og dette er noe jeg kun tar med råd til den ene gangen i året. Så etter utstillinga på lørdag gikk vi dit for å spise middag. Vi tok den helt ut i år og spiste dessert på Egon på hotellet vårt Resten av kvelden gikk med opplading på hotellrommet.

På søndag var det en ny runde med å se på stands, få med oss tilbud, gratistilbud og fôrprøver, hilse på kjentfolk, samt få med oss basset fauve i ringen. Planen var å stikke en tur innom katteutstillinga den dagen også, men tida gikk ifra oss og vi ville veldig gjerne få med oss finalene i dag ettersom det var siste dagen. Men tror du ikke jeg klarte å sprenge det flotte budsjettet mitt? Jeg endte opp med å kjøpe to fine vetbeds. Men de gjorde faktisk ikke opprør mot økonomien min de, det var når jeg var så lur og kjøpte meg reiseblåser til 600kr at alt gikk til helvete. Derfra gikk bare alt galt, og hadde jeg så vidt råd til middag på kvelden. Etter å ha sett ferdig finalene skulle vi nemlig spise på Egon og Egon har nemlig noe ikke billig mat de. Så da ble det ingen dessert og ingen brus til maten 🙁

Men jeg må fortelle om det som skjedde på Egon for jeg synes det er så komisk. Jeg er veldig vanskelig og sær i matveien, så det jeg bestilte var biffsnadder med kun pommes frites og bearnais. Vi satt og ventet på maten vår da det kom en hyggelig servitør bort og lurte på om jeg skulle ha løk og paprika til biffsnadderet. Jeg takket pent nei, og Kjersti ble imponert over at de tok seg bryet om spørre om akkurat det når Egon skjønte jeg var überkresen og sa at de sikkert var vant til spesialbestilt mat. Så kom maten til Kjersti og så kom maten min. Hva tror du de kom meg til meg da? Jo, et fat med kun biffsnadder på!!! Jeg fortalte servitøren at jeg også hadde bestilt med pommes frites og bearnaise på (som fulgte med retten), men uten salat og det andre som følger med og de bare «ååja». Så kommer de tilbake med et fat med biffsnadder, salat og bearnaise!! Nok en gang måtte jeg etterlyse pommes fritesen min, og bare le av at de kunne tulle det til så innmari. For hvem er det som kun bestiller et fat med en liten klæsj med biffsnadder på?? Vel, Kjersti tok tilbake det med at de var vant til spesialbestilt mat

Etter maten gikk vi å hentet hundene i bilen og luftet de (de måtte ligge der ettersom de lå å bjeffet på rommet da vi var å spiste dagen før) før vi gikk opp på rommet for å kun slappe av resten av kvelden. Kun avbrutt av akutt behov for godteri og gikk rundt i Lillestrøm på desperat jakt etter noe godteri før vi kunne slappe av videre.

Planen for mandagen var å stå opp i rett tid og komme oss avgårde, men vi var trøtte og slitne og sov litt lengre enn planlagt. Så vi kom oss avgårde like etter utsjekk som da altså var klokka tolv.

Kjøreturen oppover og nedover gikk bra. På turen nedover måtte vi stoppe for å fikse vindusviskere og vaske vinduer, og vi stoppet for å besøke besteforeldrene til Kjersti. På tur hjemover hadde vi to ufrivillige stopp da vi måtte stoppe og vente på grunn av noe veiarbeid som tok tid. Ja, også måtte vi snu opp på fjellet for å fylle på drivstoff 😛 Men vi kom hjem til grei tid vi, og hadde litt kveld hjemme før det det ble natta og ny arbeidsuke begynte. Måtte jo også gå gjennom det jeg hadde handlet og fått gratis på utstillinga. Det er jo et av helgas høydepunkt 😀

Å ha med Nika og Nomi på slike arrangement er forresten alltid interessant. De tiltrekker seg mye folk og det er alltid noen som har noe å kommentere. Man kommer heldigvis i kontakt med mange hyggelige og oppegående mennesker også, men det er så mange som kommenterer uten å vite hva de prater om. Noe som var gjenganger denne gangen var hvor synd det var på Nika som måtte gå selv, noen kommenterte det i forbifarten og noen direkte til oss. Men de to sjamerer heldigvis de fleste og de fleste har noe positivt å si 🙂

Hundene er heldigvis veldig greie å reise med, så det var ikke noe mas fra de. Verken på hotellrommet eller bilturen 🙂 Egentlig ikke på messa heller, men Nomi var litt mer kranglete enn hun pleier, uten å være stygg. Mest sannsynlig på grunn av kommende løpetid, allikevel måtte jeg og hun prate litt om slik oppførsel.

På lørdagen klarte jeg og glemme verdens beste minihunds femårsdag. Men vi tok hele helga som en skikkelig bursdagsfeiring vi, og hun fikk tross alt et griseøre på søndagen 😛 Uansett, gratulerer med femårsdagen som var på lørdag, Nika

Her er et bilde en av fotografene på D4A tok:


Kilde: Dogs4All Facebook

Flere bilder kan du se her:

(mer…)

Orkangerutstillinga

12. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

Denne helga har det vært utstilling på Orkanger, og vi har selvsagt møtt opp slik vi pleier 🙂 Men denne gangen skal ikke jeg stille noen hunder og det er både rart og kjedelig. Når jeg tenker over det så skal ikke jeg stille hund på mange, mange måneder og det gir meg nesten litt abstinenser 😛

På lørdagen ble jeg og Nika plukket opp av Kjersti og Awii. Vi skulle bare dit en liten tur for å titte og for å trene litt med Awii i hallen sånn at hun skulle bli kjent med omgivelsene. Etter å ha vært der i et par timer kjørte vi hjem igjen fordi Kjersti skulle på jobb og for å få timeplanen til å gå opp hoppet jeg og Nika av på Ikea for å gå hjem. Det var første gangen jeg var i parkeringshuset til Ikea og jeg holdt på å rota meg bort nedi der :p Men det merkeligste var alle de folkene som kommenterte til hverandre såpass høyt at jeg hørte det og sikkert skulle høre det, om hvor teit det var å dra på shopping med hunden sin. For ja, jeg hadde da Nika på armen. Da jeg passerte inngangen var det ingen som sa noe, de var vel for flau over deres oppførsel tidligere.


Mammadalten Nika foretrekker Kjersti på utstillinger 🙂


Parkeringskjelleren til Ikea.

Vi brukte god tid på vei hjem for det var kjempeglatt på fortauet og på veien kom det biler hele tiden, så vi kunne ikke gå der. Da vi endelig kom hjem var det å lufte resten av flokken og spise mat. Sovnet gjorde jeg òg. Oppdretteren til Fivel var innom for å gi oss litt fôr jeg skal prøve på Fivel for å se om det hjelper på pelsen og vekta. Spiser han det, blir det å prøve Orijen. Kjekt å ha en så snill oppdretter som gidder å stille opp og komme med smaksprøve på fôret så vi slipper å gjøre et eventuelt bomkjøp. Det er ikke bare-bare å få tak i det fôret nemlig.

Resten av kvelden gikk med til å slappe av og ha sofatjeneste med med dyrene og lade opp til en lang søndag. Spesielt godt var det siden jeg alltid får så vondt i ryggen av å gå på glatta.

På søndag måtte vi igjen tidlig opp for å dra til Orkanger. Awii skulle stilles og hadde tidlig oppmøte. Nomi var den heldige som fikk være med ettersom vi skulle på Flatåsen etter utstillinga for å feire farsdag og overrekke farsdagsgaven 😀

Samme føret i dag også, men allikevel ikke fullt så glatt da det var strødd bedre.

Ikke så mye å si om dagen egentlig. Awii taklet hallen kjempebra og var veldig dyktig i ringen, men havnet dessverre som nummer to. Mer om Awii og hennes helg i hallen kan du lese om i bloggen til Kjersti.

Ellers gikk dagen til å gløtte på hunder, snakke med kjentfolk og se på finalene. Så også en hund som lignet vanvittig mye på Nika, og derfor måtte jeg prøve å få tatt bilde av den. Det var ikke lett, og jeg sto der som en stalker og prøvde å snikfotografere. Tror kanskje de skjønte hva jeg holdt på med, men ikke hvorfor og de syntes nok jeg var litt rar.

Min kjære venn var også så snill og spanderte på meg vaffel med syltetøy, pluss at jeg lurte til meg Kvikk Lunsjen hennes fordi jeg hadde så lyst på noe godt. Så det bør jeg vel kanskje gi igjen med et stort takk Innocent


Nomi er også litt Nika og vil ligge i fanget til Kjersti


Nomi tigger godtbiter av en helt tilfeldig person som satt ved siden av oss.

Ærlighet varer lengst

1. november 2012 | Postet av Stine in Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

Ikke sant?

Nå er utstillingsresultatet som det var spørsmål ved i DogWeb rettet opp i, men ikke funnet ut hvor det gikk galt eller hva som egentlig skjedde. Jeg ble også usikker når det ble så mye tull, både på utstillingsdagen og i ettertid. Men jeg har gjort det jeg kunne for å finne ut av det, og spurte arrangøren og NKK om å dobbeltsjekke resultatet sånn at alt ble rett.

Det står nå i alle fall oppført rett resultat, og med det «mister» Nomi en del poeng og mister plassen sin på topp ti-lista 2011 (Bulldogklubben er selvsagt informert).
Fair and square 🙂

Topp 10 bulldog

25. oktober 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

Syntes det var veldig gøy å lese dette inn på bulldogklubben sin hjemmeside:

Vi skal jo ikke på flere utstillinger i år, så noen flere poeng på oss blir det ikke og lista vil nok forandre seg ved årets slutt og vi faller nok ut av lista. Men det var jo kjempegøy å se at vi er oppe på en sjette plass nå da, i alle fall 🙂

I fjor lå vi faktisk på en tiende plass. Jeg er ikke så veldig opptatt av denne topp ti-lista, men jeg må nok innrømme at jeg sjekker den sånn nå og da og synes det er veldig stas å se navnet til Nomi der. Og ekstra gøy å se at vi har havnet lengre opp på den i år i forhold til i fjor. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at Nomi hadde noe sjans i havet å havne på en slik liste engang

26.oktober 2012:

Må redigere meg selv. Kom jo på at Nomi havnet på en niende plass på topp ti engelsk bulldog tisper 2011. Men jeg vet ikke om det stemmer, på dogweb har vi nemlig en BIR for mye. Det er lagt inn feil resultat. Jeg har varslet både bulldogklubben, NKK og arrangørende om denne feilen, men det er fortsatt ikke blitt gjort noe :-/

NKK Lillestrøm – Dogs4All

28. november 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

Da er D4A over for denne gang, og jeg er hjemme – sliten og fornøyd og med med mange, mange kilo gratis fôr 😀

Resultatmessig var det kanskje ikke helt det store for vår del, vi røyk ut med en blå vi og fikk en kritikk som jeg egentlig ikke skjønte helt hva dommeren mente. Men vi fikk møtt mange bulldogger og bulldogfolk, noe som alltid er like trivelig. Spesielt å se den vakre bulldoghannhunden Gianni som jeg synes er helt fantastisk fin, og som kun var 6 måneder sist jeg så han og har nå blitt til en stor og staselig kar 🙂 Vi fikk også møtt Astrid som vi fikk snakket en del med og hun kom med mange, gode bulldogtips til meg. Det var også veldig hyggelig at hun spurte om Nomi kunne stille opp i raseparaden, noe vi svarte ja til selvsagt, men på grunn av noe tull med oppmøtetida så ble det ikke noe av. Men det var et kjempekompliment å bli spurt synes jeg 🙂

På lørdagen og søndagen var vi i hallen hele dagen for å treffe kjentfolk, se på stand og bare få med oss alt som skjer på denne store utstillinga. Høydepunktene er jo alltid finalene, og derfor fikk vi oss en real overraskelse og en nedtur da arrangementfolkene tydeligvis hadde bestemt at i år var det ikke lov med hund på tribunene under finalene. På lørdag klarte vi etter litt om og men å komme oss inn, men på søndag var det ikke sjans. Sånn har det aldri vært på denne utstillinga årene før og jeg jeg synes så absolutt at det skulle vært gitt beskjed om denne nye regelen før utstillinga. Så du kan si det slik at NKK skal få en mail fra meg om akkurat dette..

Ellers var jo hotellrommet vår bestevenn, fy søren hvor slitne det går an og bli. Så bortsett fra vår faste tradisjon som er å spise på Big Horn og gå innom Rema 1000 etterpå for å kjøpe noe godteri, så tilbrakte vi kveldene på hotellet.

Lite shopping ble det også da økonomien ikke tillot det, men en NKK-sekk og et par hundetepper ble det. Ellers gikk alt av penger til bensin, hotell, parkering og mat. Slike turer er ikke akkurat billig og jeg var litt stressa for om jeg egentlig hadde råd i år, men denne utstillinga og turen er en fast tradisjon og er bare noe jeg må få med meg (selv om det skaper enda mer økonomisk ubalanse, hehe) 🙂

Jeg må jo også takke Kjersti som tok på seg den oppgaven å kjøre tur/retur Trondheim Lillestrøm, en oppgave hun bestod med glans Jeg var jo ikke akkurat den beste medpassasjeren som stort sett sov mesteparten av veien. Jeg bare kan ikke noe for det, å kjøre bil gjør meg døsig!

Helt til slutt må jeg nevne søteste Roxy som var med oss på turen. Det er ei bullterriertispe som vi tok med nedover for en bekjent av meg da hun skulle stilles ut. Hun var en energisk frøken som Kira og Nomi ikke var helt fortrolig med, spesielt ikke Nomi. Men da de som skulle stille henne ville ha henne fra lørdagen til søndagskvelden, så løste jo det seg 🙂

Ja, også har jeg verdens beste hunder som det går an å ta med overalt på hva som helst uten noe problem.  De er bare så enkle og greie å ha med gjøre synes jeg. Jeg elsker hundene mine

Lite bilder ble det også da jeg ikke gadd å ta med kameraet for jeg har eller tar meg ikke tid til å ta bilder allikevel. Men de få bildene jeg tok kan dere jo få se…

Orkdalsutstillinga

14. november 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

I helga har vi vært på hundeutstilling på Orkanger. På lørdagen var jeg og Nomi der som tilskuere og heiagjeng for de hundene vi kjente. Stort sett satt vi vel egentlig ringside sammen med Tonje, Kristin og Ronja hvor vi glante på bikkjer og preika hund, slik det alltid er på utstilling eller sammen med hundefolk, hehe :p

På søndagen var det min og Nomi sin tur i ringen, og du kan tro jeg grudde meg. Jeg gruer meg alltid til utstilling, men denne gangen var det litt annerledes. Jeg tror jeg grudde meg ekstra mye eller grudde meg annerledes på en måte, for denne gangen skulle vi stille for en dommer vi har stilt for før og som vi gjorde det bra for, og da kjente jeg prestasjonsangst og at vi måtte forsvare det resultatet vi hadde fått før fra denne dommeren. Men det gikk bra, og jeg blir like glad og overraske hver gang, hehe :p Denne gangen fikk vi cert og ble bim, og Sidsel sin bullegutt Ove ble best i rasen 🙂

Kritikken lyder slik:
God head. Mouth ok. Front god. Tailset correct. Movement correct.

Så vi kan vel si det slik at den forrige kritikken fra denne dommeren var like kort, men kanskje litt bedre. Men men!

Du kan tro det var en fantastisk følelse å kunne henge opp Nomis fjerde cert-rosett på veggen, det er nemlig fire cert mer enn jeg trodde hun noen gang skulle få og det er for meg en bragd 😀

I helga var det villmarksmesse på Melhus med match show og valpeshow. Jeg dro dit begge dager for å miljøtrene og sosialisere hunder, samt se på valpeshowet og heie frem blant annet bulldogvalpen Chata som ble både BIR og 2.BIG. Selvsagt fikk jeg med meg litt av match showet og resten av villmarksmessa også 🙂 På fredagen dro jeg hjem til mamma og pappa med alle dyrene slik at det ble enklere å komme seg til Melhus og at det ikke skulle bli så lange dager for de som evt måtte ha vært hjem alene.

Både lørdag og søndag dro jeg med Kjersti, og på lørdagen møtte jeg Elisabeth og Chata der. Chata skulle stilles av oppdretter og jeg skulle være heiagjeng. Etter å ha tilbrakt noen timer med å se på hunder i det kalde teltet gikk jeg og Kjersti inn i hallen for å få i oss mat og varme og se litt hva villmarksmessa hadde å tilby. Kira var også med inn i hallen og fikk tørket seg litt etter å ha blitt både søkkvåt og skitten etter all den sørpa som kom i løpet av dagen. Da vi dro tilbake til teltet hvor valpeshowet var, visste jeg lite at jeg plutselig måtte inn i ringen å stille Chata. Det var litt skrekkblandet fryd, men det var gøy å stille hund igjen. 2.BIG ble hun også, til tross for at vi samarbeidet dårlig med oppstillinga :p

Etter en lang dag på valpeshow dro jeg hjem, byttet hund og dro til byen med Elisabeth og mopsen Carlos. Det var gratiskonsert i byen som P4 arrangerte, og planen var å miljøtrene Nomi og Carlos. Nomi synes jeg taklet det hele perfekt og jeg var veldig imponert over henne. Hun lot seg verken påvirke av alle folkene rundt oss eller de høye lydene. Og da sto vi midt i blant folkemengden og det var HØY musikk og mye lyd.

Dessverre så vi hadde to negative hendelser med to ulike rottweilerhanner, men jeg tror Nomi kom fra det uten problem. Første gangen sto vi midt i folkemengden da en merkelig mann kom bort med rottweileren sin. Det gikk fint først, men det var en veldig merkelig situasjon som jeg var heldigvis obs på, og takk for det. For plutselig fløy rottweileren på Nomi, men jeg trakk henne unna før det gikk galt. Det kan se ut som denne mannen var nettopp ute etter en slik slåsskamp for hunden gikk ikke til angrep før mannen hadde gjort klart klart kameraet og var klar til å filme. Jeg tok selvsagt med meg Nomi vekk derifra og mannen fikk kjeft fra alle småbarnsfamiliene som sto rundt. Men like etterpå sto han rett bak oss igjen, denne gangen var han allerde klar med filminga og hunden hans begynte å krangle med en gang. Denne gangen var ikke Nomi borti hunden for vi trakk oss tilbake med en gang vi så de.

Etter konserten gikk vi bak scenen for å finne noen. På nytt treffer vi en person med en rottweilerhanne som ikke var helt god. Dette var ei lita dame men null kontroll på hunden. Jeg stod der å trente med Nomi da hunden fra intet kommer bort til Nomi med eieren nærmest dratt etter. Hun spurte om det var tispe, hvilket jeg bekreftet og da fikk hunden plutselig lengre bånd og kom helt bort til Nomi før jeg rakk å reagere. Også denne hunden skulle begynne å krangle med Nomi, noe eieren syntes var rart da han var så glad i damer. Men denne gangen reagerte Nomi tydelig med usikkerhet og redsel og jeg fikk helt vondt inni meg av dårlig samvittighet for ikke å vært mer forut situasjonen. Heldigvis fikk jeg Nomi på andre tanker ved å gå et stykke unna å trene på sitt og gi labb, så får jeg håpe det ikke ble noen varige mèn ut av det. Rottweileren hoppet også oppå Elisabeth slik at hun ble stengt inne mellom rottweileren og bilden som sto der uten at eieren gadd å gjøre noe. Vi gikk derifra med halen mellom beina og var begge enige om at dette var en ekkel opplevelse.

Men jeg må bare presisere å si det til alle rottweilerfolk der ute at jeg har ingenting i mot den rasen og er ikke ute etter å svartmale rasen, men det var to ekle hendelser med to ulike rottweilerhanner. Det som var likt i begge situasjonene er at det var feile eiere til rasen, og det er de eierene jeg er skeptisk til.

Lørdagskvelden ble tilbrakt i sofaen med god mat og slitne hunder hvor vi ladet opp til nok en lang dag. Kun avbrutt med å lete etter katta som hadde stukket av. Jeg forøvrig mistenker at noen hadde tatt henne inn ettersom hun hadde vært ute i flere timer, men var verken kaldt eller våt. Mine foreldre mener jeg prater tøv :/ Blah!

På søndagen pakket jeg og Kjersti på oss varmere klær av erfaring fra lørdagen, hadde med oss sekker med stol og gjorde oss klar for en ny dag. Jeg dro med meg Nomi og Kjersti lånte med seg Nika. Det var litt for kaldt for Nika, så hun lå stort sett inn i jakka til Kjersti, men hun fikk vist seg nok frem til at flere viste oppmerksomhet mot henne. Nomi på sin side hadde kjempegodt av å være med å få trent på å være rolig blant hunder, være rolig blant folkemengder hvor mye skjer og ikke minst lyder og skudd. Og dette besto hun med mer eller mindre glans 🙂 Lyder slik som f.eks skudd er noe vi må trene mer på for hun viser at hun ikke er komfortabel i slike situasjoner, og jeg måtte ta henne vekk fra situasjonen med skudd før det ble for mye for henne. Dessverre så kommer dette av at jeg ikke fra flink nok til å miljøtrene henne som valp, og nå man skulle tro jeg visste viktigheten av dette med valp nr 3. Men det går fremover, så noe må bli gjort riktig. Man skal virkelig ikke underdrive viktigheten av miljøtrening og sosialisering!

Ellers så fikk jeg kjøpt meg en nydelig og god villmarksgenser og hadde det ellers koselig hele helga, selv om vi nesten måtte begynne å krangle med en mann om at det var lov å ha med hundene inn i hallen :p

På søndagskvelden måtte jeg igjen bytte hund, for Kira og jeg skulle først møte en venninne og hennes staffevalp på snart tre måneder før vi dro avgårde til Elisabeth og tilbrakte noen timer der. Så denne helgen var vi helt utslitt hele gjengen etter å ha hatt full plan fra morgen til kveld 🙂