Hjemmeside     Kennel Nalani          

Ragdollen Linus

13. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Ferie/besøk/pass | Katt - (0 Kommentarer)

Kjersti har fått seg den vakreste, søteste ragdollen (fra samme oppdretter som Fivel). Jeg og Kjersti var og hilste på han da han var noen uker gammel, og i dag måtte jeg på besøk til Kjersti for å hilse på han enda en gang. Han er tolv uker og kjempenusselig med en nydelig farge og med så god pels og bare så ragdoll i oppførselen Han er enda navnløs, selv om han har hatt noen navn som nesten har blitt hans. Eller etter i kveld har han kanskje fått sitt permanente kallenavn og hvis Kjersti bestemmer seg for det, så blir det bra fordi han bare er det navnet 🙂

Prøvde å få til noen bilder av han, men med kun mobilkameraet og en kattunge som rører på seg hele tiden var det kjempevanskelig å få det til. I alle fall få til et bildet hvor man kan se hvor nydelig han er.

Kjersti har derimot fått seg en ekstern blits, så må hun bare knipse masse bilder av han og legge ut så vi andre får følge utviklingen hans Wink

Si hei til N*Dixie Dolls Fluffy D:

 

Dette var lurt…

13. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Frustrasjon og irritasjon | Hverdag - (0 Kommentarer)

Kjempesmart gjort av de som valgte å sette søppelsekken sin utenfor søppelcontaineren. Hvis det er fullt på den ene siden, så gå på den andre siden. Der pleier det aldri å være fullt, for det ser ikke ut som folk gidder å gå de fem skrittene ekstra *klaskepanne*

Farsdag

12. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstyr/fôr - (0 Kommentarer)

Etter utstillinga på Orkanger på søndag dro jeg og Nomi rett hjem på Flatåsen for en liten feiring av farsdagen. Jeg hadde gledet meg leeenge til å gi gaven jeg hadde kjøpt, og håpet jo selvsagt på at den skulle falle i smak til mottakeren også. Så det første jeg gjorde når jeg kom dit var jo å gi gaven – eller det var Nomi som gav den da. Og jeg fikk inntrykk av at pappa likte gaven, håper i alle fall at han gjorde det og ikke bare følte han måtte det fordi jeg gledet meg sånn til å gi den, hehe 😛


Bildet hentet fra annonsen til selger. Kjøpt privat.

Mamma hadde også laget sodd til hele familien (og jeg fikk med litt av restene hjem – nam!), baket brownies (som jeg også fikk med hjem) og vi fikk jordbær med melk og sukker (dette ble spist opp). Innimellom familiekosen og farsdagsfeiringen, måtte jeg hjelpe en nabo med litt datatrøbbel og mobiloppgradering. Derfor ble det mye senere enn planlagt og jeg kom hjem altfor sent med tanke på de som var hjemme alene. Kira, stakkar, hadde bæsjet inne. Skikkelig diarè midt på teppet mitt. Og det er noe hun aldri gjør, så det var tydeligvis krise. Da fikk jeg litt vondt inni meg og måtte kose ekstra med henne.

Nomi var sliten og la seg til å sove i senga mi mens jeg vasket teppe og luftet resten av flokken.


Her har jeg tørket opp alt så godt jeg kunne, vasket med eddikk og tømt potetmel over for å trekke opp det våte og forhindre flekker. Så får vi se om jeg gjorde det riktig så det funker slik det skal 🙂

Orkangerutstillinga

12. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

Denne helga har det vært utstilling på Orkanger, og vi har selvsagt møtt opp slik vi pleier 🙂 Men denne gangen skal ikke jeg stille noen hunder og det er både rart og kjedelig. Når jeg tenker over det så skal ikke jeg stille hund på mange, mange måneder og det gir meg nesten litt abstinenser 😛

På lørdagen ble jeg og Nika plukket opp av Kjersti og Awii. Vi skulle bare dit en liten tur for å titte og for å trene litt med Awii i hallen sånn at hun skulle bli kjent med omgivelsene. Etter å ha vært der i et par timer kjørte vi hjem igjen fordi Kjersti skulle på jobb og for å få timeplanen til å gå opp hoppet jeg og Nika av på Ikea for å gå hjem. Det var første gangen jeg var i parkeringshuset til Ikea og jeg holdt på å rota meg bort nedi der :p Men det merkeligste var alle de folkene som kommenterte til hverandre såpass høyt at jeg hørte det og sikkert skulle høre det, om hvor teit det var å dra på shopping med hunden sin. For ja, jeg hadde da Nika på armen. Da jeg passerte inngangen var det ingen som sa noe, de var vel for flau over deres oppførsel tidligere.


Mammadalten Nika foretrekker Kjersti på utstillinger 🙂


Parkeringskjelleren til Ikea.

Vi brukte god tid på vei hjem for det var kjempeglatt på fortauet og på veien kom det biler hele tiden, så vi kunne ikke gå der. Da vi endelig kom hjem var det å lufte resten av flokken og spise mat. Sovnet gjorde jeg òg. Oppdretteren til Fivel var innom for å gi oss litt fôr jeg skal prøve på Fivel for å se om det hjelper på pelsen og vekta. Spiser han det, blir det å prøve Orijen. Kjekt å ha en så snill oppdretter som gidder å stille opp og komme med smaksprøve på fôret så vi slipper å gjøre et eventuelt bomkjøp. Det er ikke bare-bare å få tak i det fôret nemlig.

Resten av kvelden gikk med til å slappe av og ha sofatjeneste med med dyrene og lade opp til en lang søndag. Spesielt godt var det siden jeg alltid får så vondt i ryggen av å gå på glatta.

På søndag måtte vi igjen tidlig opp for å dra til Orkanger. Awii skulle stilles og hadde tidlig oppmøte. Nomi var den heldige som fikk være med ettersom vi skulle på Flatåsen etter utstillinga for å feire farsdag og overrekke farsdagsgaven 😀

Samme føret i dag også, men allikevel ikke fullt så glatt da det var strødd bedre.

Ikke så mye å si om dagen egentlig. Awii taklet hallen kjempebra og var veldig dyktig i ringen, men havnet dessverre som nummer to. Mer om Awii og hennes helg i hallen kan du lese om i bloggen til Kjersti.

Ellers gikk dagen til å gløtte på hunder, snakke med kjentfolk og se på finalene. Så også en hund som lignet vanvittig mye på Nika, og derfor måtte jeg prøve å få tatt bilde av den. Det var ikke lett, og jeg sto der som en stalker og prøvde å snikfotografere. Tror kanskje de skjønte hva jeg holdt på med, men ikke hvorfor og de syntes nok jeg var litt rar.

Min kjære venn var også så snill og spanderte på meg vaffel med syltetøy, pluss at jeg lurte til meg Kvikk Lunsjen hennes fordi jeg hadde så lyst på noe godt. Så det bør jeg vel kanskje gi igjen med et stort takk Innocent


Nomi er også litt Nika og vil ligge i fanget til Kjersti


Nomi tigger godtbiter av en helt tilfeldig person som satt ved siden av oss.

Nok en skogstur på oss i dag også, med ordentlig vinterføre. Føret har jo vært forskjellig for hver gang vi har gått her :p Denne gangen var det tur med Kira, Nomi, Kjersti og hennes hunder Awii og Taika og Marie og Tarik Vi gikk vår faste løype og i tradisjons tro skrev i en hilsen i den barnehageboka 🙂 Det var nok en kjempekoselig tur og det var veldig koselig med vinter – selv om den nok ikke kommer til å vare…

Vi møtte på et merkelig joggende par på tur to ganger. De hadde med seg en hund som gikk løs mens våre gikk i bånd. Da dette paret nærmet seg oss kalte han fyren inn hunden sin, men hunden hørte ikke på det og løp bort til våre hunder. Det gikk jo greit, men det hadde jo ikke trengt å gjøre det. Så møtte vi på de igjen litt senere på turen. Da var det også en mann med hund i bånd et stykke foran oss. Vi ser paret kommer mot oss med hunden løpende ved siden av. Så ser vi mannen løfter opp hunden i den tro at han hadde lært fra sist. Men neida, han slipper ned hunden igjen og i det hunden løper i full fart mot våre hunder prøver han å kalle inn hunden sin igjen uten å lykkes Weird!

Jeg må vel ha en liten takketale på slutten her også. Takk til Tommy som gadd å kjøre meg rundt som en annen slave og stille opp uten å sukke når jeg spør om det og takk til Kjersti som også skjemmer meg bort ved å kjøre meg hjem etter endt skogstur. Hva skulle jeg ha gjort uten gode venner og familie

Jeg har lagt merke til at jeg kaller denne plassen vi går tur på for forskjellige ting. Det går både under Strindamarka, Estenstadmarka, Lohove og Loholt. Og når jeg tenker meg om så er det fordi jeg faktisk ikke vet hva det heter, hva som er hvor og hvor grensene går. Opplys meg gjerne, om noen vet 🙂

Uansett!

I dag hadde vi nok et tirsdagstreff i lysløypene ved Lohove og denne gangen hadde vi også med og Kristina og pincheren Pax. Da var vi tre mennesker og fem hunder (Nika var hjemme) og det var kjempekoselig. Vi gikk den samme runden som jeg og Kjersti gikk sist tirsdagstreff og vi stoppet på den faste plassen for å skrive en hilsen i boka 🙂

Denne gangen var føret mye bedre enn hva det var på søndag, og denne gangen var jeg også så heldig å bli kjørt hjem av Kjersti. Takk, nok en gang 🙂

Selv om vi gikk i ei lysløypa i skogen hadde hundene på seg sine nye refleksdekken som vi kjøpte billig på Plantasjen og halsbåndene som blinker som vi kjøpte rimelig på Jula. Dette fordi det er stappmørkt ute og jeg har sett hvor vanskelig det er å se de uten refleks når jeg har kjørt bil eller buss. Kjempeskummelt! Og jeg og hundene går jo langs bilvei når vi går til bussen og lignende. Jeg fant ikke refleksvesten min, men hadde refleks på treningsvesten min og refleksbånd på arma.


Bildet tatt med blits for å vise refleksen.


Bildet tatt uten refleks for å vise frem blinkehalsbåndet. Her hadde jeg tatt på det feil, så blinkinga ikke vistes rundt hele halsbåndet.


Hele gjengen på tur.


Utsikt. Akkurat hva det er vi ser er jeg litt usikker på, men kanskje det er Risvollan?

På søndag fikk jeg en melding fra Tommy og Elisabeth om jeg var opptatt på mandag. Og bortsett fra jobb, så var jeg ikke det og jeg ble spurt om å være med på Sirkus Shopping for å se. Så da ble jeg hentet på jobb og vi dro til Sirkus. Der gikk vi rundt i butikker og tittet, var innom Burgy for å se og prate. Etter å ha vært der ei god stund, ringte vi hjem til mamma og pappa for å høre om vi kunne komme hjem på middag, noe vi kunne 🙂 Vi dro hjem til meg for å hente hunder og se til de andre dyrene, dro så på butikken for å kjøpe ingredienser og så hjem til mamma som skulle lage hjemmelaga pizza.

Det var riktig så koselig å ha hele familien samlet sånn på en helt vanlig dag hvor vi spiste middag, så på TV og pratet sammen. Et bra initiativ fra Tommy og Elisabeth 🙂

Jeg og hundene møtte Kjersti og Awii på Loholt for å gå en søndagstur i skog og mark. Det var fint vær, men ikke det beste føret – jeg falt kun èn gang 😛 I stedet for å gå den ruta vi gikk forrige gang, gikk vi til Estenstedhytta. Stort sett gikk vi alene med unntak av noen få vi passerte, men da vi kom på hovedløypa til Estenstadhytta så vi at vi var slettes ikke de eneste som gikk søndagstur. Det var stappfullt av av folk på både veien opp, ned og på toppen der hytta ligger. Køen inn til hytta var milelang og gikk langt utenfor.

Det var noen barn som absolutt skulle bort å klappe på Nika, men var småredd de andre hundene og kjeftet på de hundene. Det til tross for at vi hadde de i bånd inntil oss. Til slutt måtte vi være så strenge å si at hvis de var redd de store hundene måtte de ikke komme bort til oss.

Det var også en del andre rare folk vi møtte på som kommenterte mye rart om hundene. De fleste hadde fine eller morsomme/rare ting å si, andre kunne være litt frekkere i kommentarene sine. Og det er litt rart hvordan enkelte tror det er greit å snakke nedlatene eller stygt om noen såpass høyt at det kan høres av vedkommene. Greit at folk har ulike meninger, men noe kan de holde inni seg til de har passert.

Ellers møtte jeg på et par kjentfolk som jeg ikke hadde møtt å lenge, og det var veldig koselig 😀

Nedenfor ser du løypa vi gikk. De røde markørene viser hvor Estenstadhytta er, hvor parkeringa til Estenstadhytta er og vårt startpunkt på Loholt/Lohove. De grønne markørene viser veien vi gikk til hytta og de blå viser veien tilbake.

Det er kjempetrivelig og gå i skogen, og det er kjempetrivelig at jeg og Kjersti har bestemt at vi skal bli flinkere til å gå i skog og mark. På løypa vår har vi også en fast plass vi stopper. Der er det en postkasse med en bok og pen i hvor vi kan skrive en hilsen, og vi er trofaste skrivere 🙂

 

 

Har også funnet at det er ganske så enkelt å komme seg dit for meg som må busse. Hvis jeg går opp Brøsetvegen, kan jeg ta buss 9 direkte fra Bromstadsvingen holdeplass og til Lohove holdeplass. Det tar kun 10-15min og bussen ser ut til å gå relativt ofte. Jeg er litt usikker på hvor bussholdeplassen tilbake er, for den eneste jeg finner er Loholtbakken holdeplass og det ser ikke ut til at buss 9 stopper der. Uansett har jeg vært så bortskjemt og blitt kjørt hjem av Kjersti. Tusen takk for det 😀


Her står vi og venter på bussen.

Her kan du se mange flere bilder fra turen:

To katter med ulike behov

3. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Katt | Utstyr/fôr - (0 Kommentarer)

Livet med katter er herlig, livet med flere katter er fantastisk. Men det er jo ikke problemfritt fordetom. Jeg har en kastrert hunkatt som er delvis utekatt, men holder seg mest inne. Hun begynner å bli litt tjukk kan vi si. Og så har jeg en fertil hankatt som er bare innekatt og som burde legge litt på seg. Så da har jeg en katt som burde fått mindre mat og et annet fôr enn de går på nå og en katt som burde har mer mat med våtfôr i tillegg og som absolutt burde gå på det fôret vi bruker nå.

Begge er sånne som småspiser gjennom hele dagen, selv om den ene gjør det tydeligvis mer enn den andre. En løsning hadde vært å fôre de til faste tider slik jeg gjør med hundene. Det kunne ha funket på Polly, men ikke på Fivel. Jeg har ingen mulighet til å fôre de på ulike rom for en sånn leilighet har jeg ikke. En annen løsning kunne vært å fôre de på ulike fôr, men det funker heller ikke. Det har vi prøvd, Polly spiste ikke sitt fôr i det hele tatt og tok kun Fivel sitt fôr. Fivel rørte forsåvidt ikke fôret til Polly heller, som da var et kastratfôr.

Det jeg prøver å gjøre nå, er å dytte inn så mye fôr som mulig i Fivel når Polly er ute og ellers begrense mengden fôr som står fremme slik at Polly ikke spiser det. Men så er vi inn i en årstid hvor Polly er minimalt ute, så det blir jo bare av og til jeg får til dette.

Akkurat nå er jeg rådvill, så om noen har tips og råd blir jeg veldig glad. Når det er sagt, så er det ikke sånn at Polly er farlig overvektig eller Fivel er farlig undervektig. Men hadde vært kjekt å hatt en løsning lell, og spesielt for å unngå at spesielt Polly blir sånn typisk feit, kastrert huskatt.

Nå får de Royal Canin Hair & Skin som er et veldig feit fôr, men som funker ypperlig på pelsen og røyting slik det sies at den skal. De fungerer også bra på fôret og Royal Canin generelt, sånn bortsett fra den problemstillinga jeg har skrevet om. Lightfôret og kastratfôret har tydeligvis mindre smak/lukt og frister dermed mindre i forhold til de andre typene.


Fine Polly 🙂


Kanskje ikke det mest flatterende bilde av han, men jeg synes allikevel han var så søt her, hehe 😛

Buret til Olga

3. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Minigris | Utstyr/fôr - (0 Kommentarer)

I buret til Olga er det en skumgummimadrass så hun kan ligge godt og mykt. Til madrassen bruker jeg bare gamle sengetrekk ettersom det er forbruksvare. Griser liker nemlig å dandere til liggeplassen sin og bruker da tennene for å få det til det. Da sier det seg selv at det blir huller i det og ødelagt. Så bruker jeg å ha sånn vetbed på madrassen igjen så det skal bli godt og varmt og ligge der, for det liker både Olga, hundene og kattene. I tillegg har jeg gitt bort det ene pleddet mitt, så det ligger også inni buret. Griser liker nemlig å gjemme seg inn i eller under noe og da gjerne et pledd. Da slipper jeg også at hun skal rive og slite for mye i madrasstrekket, for da gjør hun det på pleddet istedet.

Men så er det av og til noen som går inn i det buret og tisser. Fivel kunne finne på å gjøre det når han markerte inne og Nika kan finne på å gjøre det fra tid til annen sånn hele tiden. Da spesielt når hun har løpetid. En ting er å ta både pledd, vetbed og madrasstrekk og vaske det, men det er så himla styr og måtte vaske den skumgummimadrassen. Så da spurte jeg mamma om hun ikke kunne kjøpe inn billig voksduk sånn at jeg kunne kle inn madrassen med voksduk i håp om at jeg da evetuelt bare trenger å vaske av voksduken og at voksduken forhindrer at det trekker noe igjennom til madrassen. Så prøver vi det og håper at det fungerer 🙂

Det skal dog sies at Fivel ser ut til å ha sluttet å markere og Nika er blitt mye flinkere til å ikke tisse inne på genere lbasis, det var hun mye fælere til å gjøre før. Men i forbindelse med løpetid tar det problemet seg opp, og da er det buret til Olga som får gjennomgå.

Fikk ikke tatt bildet av skumgummimadrassen, men den kjøpte jeg på Jysk en gang i tiden på barneavdelinga og klippet den til så den passet til buret. Her ser dere min hjemmesnekra løsning og hvordan Olga har det i buret sitt:


Ser ut som en pakke, jo!


Brukte stift for å prøve å holde den sammen.


Stiftemaskina jeg brukte. Ja, så vi får se hvor lenge stiftene holder seg på plass…


Ser jo ikke så verst ut.


Her med et avdanket sengetrekk som har litt småhull her og der etter at Olga har holdt på.


Sånn har Olga det inn i buret sitt. Ser riktig så lunt og koselig ut synes jeg, og Olga ser ut til å trives også. Hundene og kattene kan også finne på legge seg der hvis det er ledig 🙂