Hjemmeside     Kennel Nalani          

I dag har jeg vært så heldig å få komme på besøk til oppdretteren til Fivel som for tiden har kattunger. Et kull på ca tre uker og et på ca åtte uker (disse er Fivel onkel til). Og i tillegg til de to kullene her og de voksne kattene har hun beholdt en kattunge fra et tidligere kull som nå er ca tolv-tretten uker. Så her var det mange fluffy godkatter å kose med og  farlig høy søthetsfaktor. Jeg elsker katter, jeg elsker ragdoll, jeg elsker Fivel og jeg gleder meg til neste ragdollbaby kommer i hus. Dessverre, og kanskje litt heldigvis, blir det lenge tid. I mellomtiden er Kristine så grei at jeg får komme å hilse på kattungene hennes Smile

Jeg var mest opptatt med å jabbe og kose med kattene, så det ble med bare et par bilder av de søte små på tre uker. Forøvrig kan du titte på hjemmesiden til Dixie Dolls for flere og bedre bilder. Og hvis du tenker på å skaffe det katt, anbefaler jeg virkelig rasen ragdoll og Fivels oppdretter Wink


Mammaen Demi med sine tre små.


Har dere sett noe søtere?

Rusletur

25. september 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Hverdag | Katt | Minigris | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Nå er det ikke sånn at jeg gidder å blogge for hver tur vi går eller legge ut bilder fra hver tur, men innimellom er koselig å gjøre det. Sånn for eksempel fra denne fine høstturen vår. Eller, rusletur i nabolaget er vel mer riktig å si. Først gikk jeg en tur med Olga, hvor Polly slengte seg med. Det var koselig, og et veldig merkelig syn for «naboene». Etterpå var det Kira og Nomi sin tur. Fivel, stakkar, fikk ikke være med noen av gangene og Nika var på ferie hjemme hos mamma og pappa.


Nye veien ved siden av der jeg bor.

Olga


Her driver de å bygger nye boliger ved siden av der jeg bor.


Igjen ser dere nyveien og huset «mitt».


Her ser dere Kira som har stjålet en Nugattiboks og er derfor full i Nugatti på snuten.


Nabolaget mitt.

På Facebook

 

Lastet ned fra Facebook

 

Det opprinnelige bildet

 

Dessverre er Flickr også med på å redusere bildekvaliteten litt, så man ser det kanskje ikke like godt. Men Facebook føkker opp bildekvaliteten på bildene enormt, og mer enn hva som vises her.

Fy Facebook!

Labradorstell

7. mars 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Stell/pleie - (0 Kommentarer)

En labrador trenger ikke så mye pelsstell akkurat. Litt børstning nå og da kanskje, og gjerne litt oftere i røytetiden. Gjerne et bad i røytetiden også for å få av mest mulig pels, ellers kun ved behov. Jeg trenger å gjøre svært lite med Kira. Det er ikke ofte på 5,5 år hun har blitt badet, da har det vært fordi hun har rullet seg i noe dritt eller fordi jeg plutselig fikk akutt lyst. Kloklipp er en selvfølge at må gjøres, her også ved ved behov. Jeg må klippe de oftere på vinteren enn sommeren da de på sommeren slites naturlig. Jeg synes labrador er en lettstelt rase.

Men det som lett lar seg glemme, er potehårene. De må faktisk trimmes innimellom og det er jeg ikke alltid så god på å huske. Det er faktisk en del pels også.

I dag dro jeg, Kira, Nika, Marie og Tarik til byen for en vårlig søndagsvandring med frislipp på Marinen. Før vi kunne begynne vandringen møtte jeg pappa på Torget for å bytte ut Nika med Nomi slik at Nomi fikk være med på lek og moro med likesinnede og Nika fikk dra på ferie til bestemamsen og bestepapsen sin. Nomi hadde som vanlig mye energi og lek som skulle ut, så vi satte kursen mot Marinen hvor vi håpet at det var mulig å slippe de før vi gikk videre.

Alle tre hundene løp og lekte godt i lag, Nomi løp etter Kira og Tarik løp etter Nomi. Tarik er nemlig glad i Nomi han, ingen skal påstå at han går kun etter utseende i alle fall Tarik var en stund så opphengt i Nomi at han glemte å se seg for og ramlet uti Nidelva. Et morsomt øyeblikk helt til jeg og Marie bare så ringer i vannet og ingen Tarik som prøvde å komme seg opp. Da ble vi litt redd for at han falt langt, slått seg og lå bevisstløs i vannet, så vi sprang som galinger mot kanten. Det ble plutselig morsomt igjen når vi ser en stk Tarik som står på steiner i vannet klamret til kanten. Han klarte ikke å komme seg opp og gadd ikke å gå bort til Marie som hadde flyttet seg til et sted hvor han kunne lett ha kommet opp. Da var det bare å løfte han opp, heldigvis er han en lett hund 😀

Jeg og Marie sto og lo mens hundene begynte med løpinga si igjen. Nomi vet ikke helt at hun er en bulldog og at hun ikke er like lett og ledig som Kira og Tarik, så hun dreiv å fløy etter som en galing over steiner og hindrer og var alt annet en fryktløs og forsiktig med hvor hun sprang og hoppet hen. Flere ganger måtte jeg be henne være forsiktig. Vel, enden på visa var at Nomi klarte å skade seg – selvsagt! Marie oppdaget Nomi haltet litt på bakfoten og når jeg sjekket bløddet det endel fra poten hennes. Det så ut som en klokapsel var revet av og med tanke på at hun haltet og at turen videre var på hardt underlag var det bare ringe pappa og be han komme å hente henne. Nomi var ikke så veldig klar over skaden sin, hun løp og lekte som ingenting og lagde mange røde flekker i snøen. Så mens vi ventet tok vi frem frisbeen og lot hundene leke med den. Kira gadd bare å bli med litt, mens Nomi og Tarik dreiv å styra på. En kul leke synes de begge, men vi kan vel si at Nomi var ikke så flink til å dele.

Nomi følger nemlig disse reglene hun, bortsett fra regel 11:


Bildet funnet på Facebook

Pappa kom og hentet en noe motvillig Nomi og vi andre kunne dra videre på byvandringen vår. Turen videre gikk langs Nidelva, over Gamle Bybro og til Bakklandet. Der sto vi og vurderte om vi skulle gå opp den lange og tunge bakken opp mot Festningen eller fortsette på Bakklandet. Vi fortsatte på Bakklandet vi, og gikk langs Nidelva mot Trondheim Spektrum, videre til Ila og så til Torget igjen. Langs Nidelva var det endel gøyale ender vi ble stående å se på (og prate til ). Noe som, utifra blikkene til forbipasserende, ikke er så veldig normalt.

En fantastisk tur hvor jeg fikk sett litt mer av byen min som jeg tydeligvis ikke kjenner så godt. Fikk også en liten akutt følelse over hvor koselig det kunne ha vært å bodd i byen.

Å bade Fivel

3. mars 2012 | Postet av Stine in Bilde | Katt | Stell/pleie - (0 Kommentarer)

Heldig, heldige Fivel er så fornøyd med å ha meg til eier ettersom jeg ofte driver å bader han for treninga si skyld. Jeg er sikker på at det han skriker hver gang han skal bades er: «Å nei, ikke igjen. Hvorfor alltid meg, og aldri Polly. Urettferdig! Polly, hjelp meg. Hjeeeelp meg», og det skriker han så og si fra start til slutt! Jepp, for jeg driver innimellom og bader Fivel fordi han og spesielt jeg trenger å trene på det. Jeg er helt ny på bading av dyr og alt det som hører til, spesielt til utstilling. Så jeg driver og finner ut hvilke shampoer og produkter som er best til hver enkelt, hvordan påføre dette sånn at det blir best mulig, hvordan det skal skylles og ikke minst hvordan det skal tørkes. De som sier at det å bade et dyr er enkelt kan godt få lære meg

Vel, jeg har i alle fall gått til innkjøp av flere typer Chris Christensen starter kits, håndduker og en blåser. Så skal i alle fall utstyret være på plass, ja bortsett fra et trimmebord da Før dette når jeg av og til måtte bade hundene brukte jeg bare vanlig grønnsåpe og tørket de så godt jeg kunne med håndduk før de måtte lufttørke på stua. Hvorfor jeg bare ikke fortsetter med det? Jo, sånn bortsett fra at jeg ikke har skills’en på plass, så har interessen for pelsstell økt og jeg mener at det er forskjell på grønnsåpevask med lufttørking og kvalitetsshampoprodukter med blåser.

Så nå tenkte jeg at jeg skulle vise litt hvordan jeg bader Fivel, og kom gjerne med tips og råd til hvordan jeg skal gjøre det. Spesielt hvordan jeg skal bruke blåseren på rett måte. Er det noe jeg gjør rett, feil, mer komplisert enn nødvendig, osv. må gjerne si ifra 🙂

Det første jeg gjør er å gjør klart badet; rydder vekk det som må ryddes vekk, setter frem de produktene jeg skal bruke, stiller dusjen på den temperaturen jeg vil ha (som gjerne er litt varmere enn lunket. Er det rett?) og tar frem håndduker.

Deretter tar jeg en stk naiv katt som blir veldig fort en lite samarbeidsvillig katt når det går opp for han hvilke planer jeg har. Jeg tar en fin mengde Groomer’s Goop og masserer det inn i halen hans som er tørr der det er blitt halefett nettopp for å bli kvitt halefettet. Det skal virke i ca fem minutt.

Når det er gått ca fem minutter skyller jeg halen hans godt så alt av produktet er skylt ut. Deretter må jeg bløte hele Fivel før jeg tilfører shampoen jeg skal bruke.

Shampoen jeg bruker denne gangen er Chris Christensen Specktrum Ten Shampoo som er til silkemyk pels, slik en ragdoll skal ha.
Hittil har jeg bare påført shampoen èn gang og uten å vanne den ut, men det står at den kan brukes i to omganger og at den kan vannes ut. Hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort er kun fordi det var enklest.

Etter å massert inn shampoen godt overalt bortsett fra i ansiktet er det på tide å skylle ut shampoen, og jeg føler jeg skyller så godt jeg bare kan. For er det en ting jeg har lært meg så er å skyll godt og enda litt til og enda litt til.


Med shampo i pelsen.


Nettopp skylt ut shampoen.

Etter all den skyllinga er det på tide å ha i Chris Christensen Thick n Thicker som jeg tror er en slags hårkur og som skal gi mer volum i pelsen. I følge bruksanvisninga er det tuppene som er viktigst, så da prøver jeg å gjøre nettopp det, å massere kuren inn i tuppene. Denne kuren skal virke i 2-3 minutter. Lange minutter synes både jeg og Fivel. Så du kan tenke deg hvor kjedelig vi syntes det var å bruke fargeshampoene som skal virke i 10 minutter


Med kuren i pelsen.


Vi venter på at tida skal gå slik at vi får skylt ut kuren. Her ser dere hvor jeg våt jeg blir under badinga. Jeg bader dyrene med klær på og velger samtidig å sitte komfortabelt under badinga og da blir det også slik at jeg ender med å sitte på gulvet hvor det er vått.


Kuren et skylt ut.

Da det har gått ca to-tre minutter skyller vi godt ut hårkuren og gjør oss klar for å ha i balsamen. Balsamen som blir brukt er Chris Christensen Spectrum Ten Conditioner som hører til shampoen vi brukte og er også derfor laget for silkemyk pels, slik ragdollen har. Etter å ha påført balsamen overalt, bortsett i ansiktet, er det på tide å skylle. Siden dette er siste gang med skylling, skyller jeg ekstra, ekstra godt.


Med balsam i.

Etter å ha skylt og skylt og skylt og skylt enda en gang er vi ferdig med selve badinga, nå gjenstår tørkinga og børstinga. Da tar jeg en håndduk først og klemmer ut mye av vannet i pelsen før jeg tar en ny håndduk som jeg pakker Fivel inn i og går på stua, som er oppvarmet slik at en våt pus ikke skal fryse, for å starte tørkinga med den nye blåseren min.


Noe av håret som lå igjen etter badinga.

Dette var første gang vi brukte den nye blåseren og den blåste godt og lagde myyye bråk, så det var litt kamp med Fivel for å få han til å sitte i ro. Men jeg brukte mindre tid på å tørke Fivel med blåseren og jeg fikk han tørrere enn med føneren. Så jeg er fornøyd med den så langt, trenger som sagt bare å lære meg å bruke den riktig. Men det er et par plasser jeg sliter med å få han helt tørr før han går helt lei og som jeg ikke er så trygg å bruke blåseren på mtp om jeg kan skade han på et eller annet vis, og det er området rundt tissen og ballene. Så hvis noen vet noe om det, rop ut!

Mens vi holder på å tørke bruker jeg også å børste han. Det gjør jeg for at det ikke skal floke seg, få av overflødig pels, unngå bølger/krøller i pelsen og for å hjelpe til slik at pelsen tørker fortere.


Kilde: www.stargate.nu

Når vi er helt tørre og ferdige med blåsinga sprayer jeg på Chris Christensen Ice On Ice, den kan påføres i både våt og tørr pels. Sprayen er en finishing-spray som skal hjelpe å beskytte pelsen. Beskytter blant annet mot sola.


Her ser du Fivel etter badinga og blåsinga. Han lukter på noe av den pelsen vi fikk av under tørkinga.

Jeg tror ikke Fivel er så veldig fornøyd med jobben jeg gjør, for når jeg er ferdig skal han alltid rette opp, hehe Wink

Vinterferien her i Trøndelag blir alltid lagt til uke 8 og som regel har jeg bursdag i løpet av den uka. Dette året var intet unntak. Så med en minivinterferie og bursdag samtidig dro jeg og dyrene hjem på Flatåsen.

Torsdagen hadde jeg en flott feiring med familien hvor vi spiste hjemmelaga pizza og kaker – selvsagt. Tommy og Elisabeth hadde til og med fikset lys til kaka mi

Ellers var jeg så heldig å fikk akkurat det jeg ønsket meg, og er selvsagt veldig, veldig fornøyd. Av Erik fikk jeg melkesjokolade, tyggegummi og 100kr, av Tommy og Elisabeth fikk jeg lipsyler, hårkur, sokker og en fin eske og av mamma og pappa fikk jeg 1000kr som skulle være et bidrag til det objektivet jeg ønsket meg. Nemlig Nikkor 35mm F1,8G.





Tusen takk alle sammen for gavene og en flott bursdagsfeiring

Siden jeg har så snille foreldre, gikk de med på å legge ut de siste hundrekronene sånn at jeg fikk kjøpt meg objektivet med en gang. Så dagen etter bursdagen min dro jeg til byen og kjøpte det. Hittil er jeg knallfornøyd og er et nødvendig tilskudd til kamerautstyret mitt. Det er så mye bedre å ta bilder innendørs med det enn f.eks 50mm, og jeg liker fastobjektiv bare bedre og bedre.


Kilde: www.nikonusa.com

Etter å ha irritert meg på den tida det tar og den jobben det er å tørke hunder og katter, selv med føner, måtte jeg bare til slutt kjøpe meg en blåser. Kjøpte den billigste jeg fant da jeg tror den holder til mitt bruk og mine dyr, samt at jeg leste på nettet at flere var fornøyd med den. Det er ikke akkurat en berner sennehund eller en aussie jeg skal bade og tørke heller :p Så vi kan vel kanskje si at dyrene spleiset og kjøpte den til meg som bursdagsgave Innocent Gleder meg i alle fall til den kommer og til jeg får prøvd den ut.


Kilde: www.stargate.nu

Ellers brukte vi vinterferien på å slappe og være ute i det fine været. Prøvde meg på å ta vinterbilder igjen, men merker at jeg er i det siste har tatt mye innebilder og ikke så mye utebilder. Ble noe tull med innstillingene og redigeringa av bildene i etterkant. Noen ble aaaltfor overredigert dessverre. Dessuten sliter jeg litt med å finne ut hvilke innstillinger jeg skal bruke for å bli fornøyd, så mange av de nyeste bildene mine, både de som er tatt ute og inne, bærer preg av at jeg driver å tester kameraets funksjoner, ulike innstillinger og ikke minst hvordan jeg skal bruke blitsen. Blitsen sliter jeg veldig med hvordan jeg skal bruke og utnytte for å få best mulige bilder. Learning by doing er det jo noe som heter, ikke sant? Wink

Olga fem år!

2. februar 2012 | Postet av Stine in Bilde | Merkedag/høytid | Minigris - (0 Kommentarer)

Hipp hurra for verdens beste minigris, Olga Pamèla, som fyller fem år i dag

NKK Lillestrøm – Dogs4All

28. november 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

Da er D4A over for denne gang, og jeg er hjemme – sliten og fornøyd og med med mange, mange kilo gratis fôr 😀

Resultatmessig var det kanskje ikke helt det store for vår del, vi røyk ut med en blå vi og fikk en kritikk som jeg egentlig ikke skjønte helt hva dommeren mente. Men vi fikk møtt mange bulldogger og bulldogfolk, noe som alltid er like trivelig. Spesielt å se den vakre bulldoghannhunden Gianni som jeg synes er helt fantastisk fin, og som kun var 6 måneder sist jeg så han og har nå blitt til en stor og staselig kar 🙂 Vi fikk også møtt Astrid som vi fikk snakket en del med og hun kom med mange, gode bulldogtips til meg. Det var også veldig hyggelig at hun spurte om Nomi kunne stille opp i raseparaden, noe vi svarte ja til selvsagt, men på grunn av noe tull med oppmøtetida så ble det ikke noe av. Men det var et kjempekompliment å bli spurt synes jeg 🙂

På lørdagen og søndagen var vi i hallen hele dagen for å treffe kjentfolk, se på stand og bare få med oss alt som skjer på denne store utstillinga. Høydepunktene er jo alltid finalene, og derfor fikk vi oss en real overraskelse og en nedtur da arrangementfolkene tydeligvis hadde bestemt at i år var det ikke lov med hund på tribunene under finalene. På lørdag klarte vi etter litt om og men å komme oss inn, men på søndag var det ikke sjans. Sånn har det aldri vært på denne utstillinga årene før og jeg jeg synes så absolutt at det skulle vært gitt beskjed om denne nye regelen før utstillinga. Så du kan si det slik at NKK skal få en mail fra meg om akkurat dette..

Ellers var jo hotellrommet vår bestevenn, fy søren hvor slitne det går an og bli. Så bortsett fra vår faste tradisjon som er å spise på Big Horn og gå innom Rema 1000 etterpå for å kjøpe noe godteri, så tilbrakte vi kveldene på hotellet.

Lite shopping ble det også da økonomien ikke tillot det, men en NKK-sekk og et par hundetepper ble det. Ellers gikk alt av penger til bensin, hotell, parkering og mat. Slike turer er ikke akkurat billig og jeg var litt stressa for om jeg egentlig hadde råd i år, men denne utstillinga og turen er en fast tradisjon og er bare noe jeg må få med meg (selv om det skaper enda mer økonomisk ubalanse, hehe) 🙂

Jeg må jo også takke Kjersti som tok på seg den oppgaven å kjøre tur/retur Trondheim Lillestrøm, en oppgave hun bestod med glans Jeg var jo ikke akkurat den beste medpassasjeren som stort sett sov mesteparten av veien. Jeg bare kan ikke noe for det, å kjøre bil gjør meg døsig!

Helt til slutt må jeg nevne søteste Roxy som var med oss på turen. Det er ei bullterriertispe som vi tok med nedover for en bekjent av meg da hun skulle stilles ut. Hun var en energisk frøken som Kira og Nomi ikke var helt fortrolig med, spesielt ikke Nomi. Men da de som skulle stille henne ville ha henne fra lørdagen til søndagskvelden, så løste jo det seg 🙂

Ja, også har jeg verdens beste hunder som det går an å ta med overalt på hva som helst uten noe problem.  De er bare så enkle og greie å ha med gjøre synes jeg. Jeg elsker hundene mine

Lite bilder ble det også da jeg ikke gadd å ta med kameraet for jeg har eller tar meg ikke tid til å ta bilder allikevel. Men de få bildene jeg tok kan dere jo få se…

I dag var vi på et lite, men koselig bulldogtreff i hundeparken hvor Kira også fikk være med. Det var fem engelske bulldogger som møtte opp og så mange kan det vel ikke sies å ha vært i hundeparken samtidig før :p Det var utrolig gøy å sammenligne alle de fem og se at de var alle typiske bulldogger, men allikevel så forskjellig – spesielt i leken og hvilken type lek de likte.

Vi busset ditt og var det i et par timer før Hildegunn og Kristian var så snille og kjørte meg hjem, og den tida jeg sparte der kom godt med da det var en hel del arbeid som ventet meg da jeg kom hjem. Nå er det en god stund siden sist jeg var i parken og du kan tro det gar gjørmet seg til. Så da jeg kom hjem prøvde jeg først å skylle av begge hundene ute, men det var like så greit å hive de i dusjen å skylle de der. Da jeg trodde jeg var ferdig og skulle til å tørke de var de slettes ikke rene. Da fant jeg ut at jeg bare kunne ta et skikkelig bad med hundene med shampoo ig hele den pakka der. Så nå er de i alle fall rene, pene og lukter godt! 😀

Sånn ca slik så parken ut sist jeg var der:

Slik så det ut nå:

Vi ble heldigvis enig om at neste gang finner vi en mindre gjørmete plass å møtes på, hehe 😉