Hjemmeside     Kennel Nalani          

Jeg har tidligere vært veldig pro det å ha hundeforsikring og syntes at bufferkonto var risikofylt og skummelt, spesielt hvis man har flere dyr. Man har endelig spart opp 30.000kr, men så brekker hunden beinet og der forsvant hele bufferkontoen i løpet av sekunder i motsetning til månedene det tok å spare de pengene opp. Med forsikring ville det ha kostet i mitt tilfelle ca 6500 pluss årspremien. For en bulldog, si totalt 12.000-13.000kr. Det er en vesentlig forskjell.

I år har jeg har godt nytte av forsikring da den har spart meg for en masse utgifter, men å bli straffet for det året etterpå ved at de setter opp årspremien til Nomi ekstra mye sammenlignet med de andre bulldoggene selv om de har helt like vilkår gjør at forsikring mister littt mening i mine øyne. Hva med alle de årene jeg ikke brukte forsikringen, jeg fikk ikke noe avslag i prisen året etter da.

I tillegg når egenandelen begynner å bli såpass dyr og årspremien settes opp såpass mye som den gjør hvert år begynner det etterhvert å bli vel dyrt å ha forsikring. Det begynner å koste mer enn det smaker. I fjorifjor satte forsikringsselskapet opp årspremien betrakterlig, i fjor ble den satt opp med 2000-3000kr og i år ble den satt opp med over 5000kr. Over 23.000kr i året ville Agria ha for fem hunder. I tillegg fjernet de 7% av rabatten min.

Så nå skal jeg hoppe i det ukjente og risikofylte å droppe forsikring og heller bygge opp en bufferkonto. Så får vi håpe all uflaksen er brukt opp og at jeg ikke har gjort et dumt valg 🙂

Vi får se hva som er best; forsikring eller bufferkonto.

Dette skulle egentlig være et gledesfylt innlegg hvor jeg skulle skrive om planene mine fremover og hva vi egentlig har holdt på med de siste par ukene og hvor fokuset mitt har vært.

Nomi har løpetid og er på dag 15. I forrige uke var vi hos dyrlegen og tok progesteronprøve og skjedeutstryk for å finne det optimale tidspunktet for parring. I helga var jeg og pappa og selvsagt Nomi på Østlandet for å parre henne med den flotte hannhunden Gianni. Ble parring fredag og søndag og det så veldig vellykket ut og alle var veldig optimistiske 🙂

Egentlig skulle vi kjøre hjem igjen på mandagen, men det ble til at vi kjørte hjem søndagskveld istedet. Vi hadde det ikke travelt og tok hensyn til vær og føre og årstid. Jeg og pappa pratet om alt mulig, tøyset og hadde det kjekt. Pratet mye om den spennende tida fremover og snakket om navn på kommende valper.

På Tynset skjedde det som ikke skulle skje. Det var såpeglatt og til tross for lav hastighet mistet bilen festet og vi mistet kontroll over bilen. Bilen snudde seg sånn at vi fòr bortover veien med passasjersiden vendt mot kjøreretningen og vi havnet på motsatt side av veien og sklei bortover ei god stund før bilen gikk litt til rundt og vi havnet med bakparten ut i grøfta på motsatt side av veien. Der gikk bilen både høyt opp til høyre og venstre og det rister noe innmari, men heldigvis gikk ikke bilen på taket. Selv om det var nære på, og det føltes veldig sånn ut ei stund.

I det jeg skjønte at dette gikk galt var Nomi det eneste jeg tenkte på og jeg prøvde å snu meg for å… Ja, jeg vet egentlig ikke hva jeg tenke jeg skulle gjøre, men hun var i alle fall det jeg tenkte på. Jeg vet jeg prøvde å strekke hånda mi mot buret hennes for å holde igjen det eller noe sånt, men det hele gikk så fort og i det vi snudde rundt og bilen hoppet fra side til side ble jeg slengt tilbake på plass i setet mitt. Det jeg derimot så var at buret flyttet seg i bilen og Nomi fløy rundt inni der.

Da bilen endelig stoppet spurte jeg og pappa hverandre om det gikk bra, og så hoppet jeg ut av bilen og rett bort til Nomi. Det så ut til å ha gått bra med henne også, men litt satt ut de første par minuttene var hun. Etter å ha sjekket at det gikk bra med alle sammen, kom bekymringene for parringa og drektigheten. Jeg var sikker på at dette ødela alt og jeg ble skikkelig deppa. Den eneste grunnen til at vi var ute og kjørte, den eneste grunnen til at vi dro nedover til Østlandet, var for å parre Nomi og nå ser det hele ut til å ha gått rett til helvette.

Men jeg har fått beskjed om å tenke positivt, så jeg får prøve og gjøre det og tviholde på det bittelille håpet om at det kanskje blir valper allikevel 🙂

Etter utforkjørninga ringte pappa til nærmeste hjelp på Tynset og de kom og hentet oss. Dette var tolv-ett-tida på natta og ingenting var åpent så leiebil var ikke aktuelt, ei heller offentlig transport. Så ble det overnatting på Tynset, men der måtte vi krangle til oss et rom fordi vi hadde med oss hund. Akkurat der og da var de lite forståelsesfull for situasjonen vår, og de mente hunden kunne sove i bilen vi ikke hadde lengre. Heldigvis tok de til fornuft og gav oss et rom og over natte økte forståelsen deres også. Egentlig er det utsjekk klokka ti der, men vi fikk være der helt til renholderene kom for å rydde rommet og det ble jo et par timer lengre det. Noe som passet bra, for da kom hjelpen vår akkurat. En venn av familien kjørte fra Trondheim til Tynset for å hente oss og den kondemnerte bilen og på kvelden var vi endelig hjemme igjen 🙂

Jeg var til legen i dag og ble sykmeldt, da ryggen og nakken er litt stiv og vondt og gir meg en sabla vond hodepine. Ellers er det fortsatt bra med både meg, pappa og Nomi. Men veldig spent på tiden fremover og hva som skjer med Nomi og en eventuell drektighet.


Sånn stoppet bilen. Veien til venstre på bildet og en lang bakke på høyresiden. Bilen står feil vei i forhold til hvor vi kom fra.


Frontlyset på venstresiden hadde ramlet av og ble funnet i grøftekanten.


Høyresiden bak. Bildet er ikke skjevt, den siden står opp langs bakken.


Noen av delene fra bilen vi fant langs grøftekanten.

Bil
Høyre bakhjul.

Bilder av bilen dagen derpå og dagslys kan sees her: (mer…)

Dette var lurt…

13. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Frustrasjon og irritasjon | Hverdag - (0 Kommentarer)

Kjempesmart gjort av de som valgte å sette søppelsekken sin utenfor søppelcontaineren. Hvis det er fullt på den ene siden, så gå på den andre siden. Der pleier det aldri å være fullt, for det ser ikke ut som folk gidder å gå de fem skrittene ekstra *klaskepanne*

…på meg selv!

Av og til er jeg et skikkelig surrehuet, så surrehue at jeg blir stressa og skikkelig, skikkelig sint. Så sint fordi det er så himla unødvendig å være så surrete.

Det begynte delvis i går, men i dag det ble problemer. I går kom Kjersti på besøk til meg og vi skulle kjøpe pizza. Jeg fant ikke kortholderen min noen plass, men Kjersti sa hun kunne legge ut og da kunne jeg lete etter kortholderen min senere.

Det ble jo selvfølgelig helt glemt. Så i dag, to sekunder før jeg måtte løpe til bussen da jeg allerede var for sen ut, kom jeg på at jeg vet jo ikke hvor kortholderen min er. Den oppbevarer jo både, bankkort, busskort og de kortene jeg trenger. Jeg visste at jeg hadde den sist på lørdagen her hjemme, så at den var i leiligheten visste jeg jo. Bare ikke hvor!

Jeg brukte noen minutter på å lete etter i alle lommer, skuffer, under sofaen, i kurver, mellom ting, under ting og egentlig overalt hvor det var både ulogisk og logisk at den var. Men neida, fant den ikke. Da måtte jeg jo bare løpe til bussen uten busskort og betale bussen med mobilen.

Det er så vanvittig kjipt og unødvendig å måtte betale 66kr tur/retur når du egentlig har busskort som du allerede har betalt for. Og det, og det at jeg ikke har kontroll på tingene mine sånn at jeg havner i sånne unødvendige situasjoner som skaper stress og unødvendige utgifter, gjør meg sint, frustrert og forbanna – og det kun på meg selv!

Da jeg kom hjem fra jobb måtte jeg jo virkelig lete etter den jævla kortholderen, fant den ikke sted denne gangen heller. Til tross for at jeg nok en gang har letet over alt, både to, tre og fire ganger. Hadde så lyst til å sette meg ned og grine og ringe til mamma for å få ut frustrajon, men det hadde vel bare endt opp med at jeg hadde kjeftet på henne som i alle fall ikke hadde noe med det å gjøre.

Vet ikke hvordan, men der fant jeg kortholderen plutselig. Lå gjemt bak en telefonlommebokgreie, men jeg hadde jo sjekket der tidligere også. Spørs om jeg ikke gjorde det litt for raskt og overså den totalt. Da blir en jo også sint fordi den lå der hele tiden og du ikke fant den der selv om du hadde sjekket der tidligere, og det er på en plass jeg kan finne på å legge i fra meg kortholderen. *Klaskepanne*

Noen ganger er en eller flere av dyrene til salgs billig, veeeldig billig. Som for eksempel i kveld; Jeg hører Polly romstrerer inne på badet og det lager mye lyder. Jeg sitter og spiser kveldsmat, men jeg må jo bare gå å sjekke hva hun driver med. På badet tar jeg Polly i å rive ned søppelbøtta så alt ramler ut og hun driver å roter ut alt over hele gulvet. I tillegg ser jeg at hun har dratt frem dobørsten fra ene siden av rommet til det andre. Snille Polly’en min som ikke pleier å gjøre noe galt noen gang

Jeg får rydda opp, men må løpe tilbake til stua for der hører jeg selvsagt Olga som har tatt Nugattiboksen min og råspiser av den. Jeg får dratt boksen ut av kjeften hennes, men da sikler hun selvsagt Nugatti over hele seg og hele sofaen. Jeg får den vaskejobben samtidig som Olga driver å hyler fordi jeg må vaske rundt henne, for å flytte seg skal hun absolutt ikke og jeg må virkelig tørke henne rundt kjeften flere ganger for det slutter jo ikke å renne Nugattisikkel ut av munnen hennes heller da

På Facebook

 

Lastet ned fra Facebook

 

Det opprinnelige bildet

 

Dessverre er Flickr også med på å redusere bildekvaliteten litt, så man ser det kanskje ikke like godt. Men Facebook føkker opp bildekvaliteten på bildene enormt, og mer enn hva som vises her.

Fy Facebook!