Hjemmeside     Kennel Nalani          

Jeg hadde time til dyrlegen med Nomi og Fivel i dag. Fivel skulle bare revaksineres og få den årlige helsesjekken. Han lot seg undersøke, ikke noe problem å sette vaksina og han var frisk. Tror kanskje jeg også fikk et indirekte kompliment for tennene hans. Da veterinæren sjekke i munnen hans og så på tennene sa hun at han hadde veldig fine tenner og lurte på om jeg pussa de. Måtte jo si som sant er, at det gjør jeg ikke. Men måten hun sa det på hørtes ut som om hun mente at tennene hans var så fine at det kunne se ut som at de ble tatt godt vare på. Men ja, jeg kan jo ikke ta på meg den æren akkurat, men det var gøy å høre 🙂

Fikk også somla meg til veterinæren med Nomi for å helseteste litt igjen. I vår ble hun jo øyelyst uten anmerkning og patellasjekket fri på begge knærne. I dag var det tid for å finne ut om huden og hjertet var som det skulle. Veterinæren gjorde en grundig undersøkelse på Nomi, hvor hun sjekket nøye over alt på henne. Lyttet ekstra på hjertet, gikk grundig gjennom huden hennes og spesielt på plasser hvor det var vanligst at de fikk hudsykdommer. Som inn i ørene, i rynkene, i armhulene og mellom tærne. Sjekket knærne, munnen, øynene og ja egentlig det som er. Alt så veldig bra ut og vi fikk skryt over at dette var et flott og sunt eksemplar av rasen med en helsemessig god anatomi. Veterinæren mente også at det ikke var noe hensikt i å ta skrapeprøve av huden da det ikke var noe som tilsa at det skulle være et hudproblem og det da også var litt poengsløs å ta en prøve av et tilfeldig sted på kroppen da de ikke hadde noe å gå etter. Dette er forøvrig den andre veterinæren som har sagt, så da forholder jeg meg til det. Skulle forresten på en veterinærattest på det, men den glemte jeg å spørre etter så må hente den i morgen.

Så var det tid for hjertesjekken. Jeg hadde tidligere forhørt med meg litt rundt om hvilke hjertetester det var lurest og ta og når veterinæren fortalte meg at de gjennomførte den type test og anbefalte det også, så var jo valget ganske lett. Selv om det kostet en del penger!

Holter EKG heter det. Da skal hunden gå med en monitor og elektroder på seg i 24 timer og eieren skal loggføre hva hunden gjør de timene. Når den spiser, når den sover, når den går tur, når den kjører bil, når den er hjemme alene osv osv.

Men jeg skjønner hvorfor den testen er dyr, for det var et sabla styr å få på denne dingsen. Først ble Nomi barbert på de stedene elektrodene skulle festes på, så skal den monitoren ligge oppå ryggen hennes mellom skulderbladene hennes eller noe sånn. Pluss at det er en del ledninger. Så skal jo dette festes fast på kroppen så det ikke flytter på seg. Da ble det brukt en himla mye selvklebene bandasje som gikk over ryggen, ribbeina, magen og brystet. Når jeg trodde det var ferdig med å bandasjere henne og hun så ut som både en turtles og Frankenstein, så skulle de hive på enda mer. Da var den sånn hvit teipsak som skulle på for å at den selvklebende bandasjen skulle sitte. Så når de var ferdig å surre inn hunden min, begynte de å tegne på henne. De tegnet på hvor ledningene var, hvor elektrodene var, hvor monitoren var og en striplet linje og en saks, som jeg tror viser de hvor de skal klippe når denne rustningen skal av.

Så i morgen etter jobb skal vi tilbake til dyrlegen for å få av utstyret og lese av resultatet. Da får vi dommen, håper jeg.

Dagen i dag har derfor gått med til å loggføre hver bevegelse Nomi har gjort. Jeg synes det egentlig har vært litt vanskelig, for jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal fokusere på og bry meg om. Men dyrepleieren sa at jeg burde heller skrive for ofte enn for lite, så da har jeg gjort det for å være på den sikre siden Håper bare jeg har gjort det rett nå da

Ellers så fikk jeg snakket litt med veterinæren om videre planer med Nomi og vi har en avtale der, og jeg fikk snakket litt bulldoghelse med henne. Vi var heldigvis veldig enig i det vi snakket om, og er like sjokkert, lei oss og provosert over enkelte ting som kommer til bulldog og helse. Men det får jeg opp i et annet blogginnlegg.

Nomi har slitt litt i dag da. Syntes fryktelig synd på seg selv som måtte ha på seg dette tuller. Gjorde det jo bare vanskelig å gå og for ikke snakke om all den innsatsen hun har lagt i å prøve å gni det av ved å gni seg inntil bordet, sofaen, veggen, gardinene og det hun kom over. Utover kvelden har det gått bedre og jeg har fått henne til å roe seg ned og legge seg å slappe av i stedet. Og det har hun vel egentlig gjort de siste timene 🙂

Må forresten fortelle om en ekkel opplevelse jeg hadde tidligere i dag. Etter dyrlegetimen måtte jeg på jobb. Men først kjørte hun oss hjem så jeg fikk lempet hund og katt i hus. I det vi kom inn i leiligheten begynte Nomi med denne gniinga si med engang og var helt ekstrem. Så jeg fant ut at jeg måtte stenge henne inn på et mindre rom hvor også den gnimuligheten var mindre, og siden jeg på i en ettroms ble det logisk nok badet. Der har jeg varmekablene på på ganske så høy varme, så den måtte jeg jo skru av når Nomi skulle være inn på der. Fikk også dårlig samvittighet for å kaste henne inn på det rommet alene mens resten av flokken var samlet utenfor, så da fikk hun noen gode godbiter jeg hadde og en skål med vann. Låste døra og dro til jobb. Men så kom panikken, angsten og katastrofetankene og overtok meg helt. Jeg så plutselig for meg Nomi som døde av overoppheting fordi det var så varmt inn på badet uten luftemuligheter og det ville jo ta tid før varmen gikk ned. Så jeg for meg at hun døde ved at hun kveltes av de godbitene hun fikk meg av meg. Alt var så ekstremt og jeg klarte ikke å kvitte meg med de følelse.

Ringte pappa for å få han til å stikke innom leiligheten min når han var ferdig på jobb, noe han sa ja til å gjøre uten å nøle. Men det var fortsatt ei stund til han kunne gjøre det og jeg fikk ikke roen. Så løsningen ble at mamma dro hjem til meg og hentet Nomi og hadde henne hjem til seg til jeg var ferdig på jobb. Jeg har aldri følt dette før og det var helt ekstremt og psykotisk og totalt ulogisk, men jeg kan bare takke mamma og pappa for at de stiller opp når jeg trenger det og får roet situasjonen som egentlig ikke er en reel situasjonen en gang, bare fordi hjernen min blir helt hysterisk. Håper jeg aldri, aldri, aldri opplever dette igjen og jeg håper heller ikke at noen andre opplever dette. For det var skikkelig ekkelt altså

På tirsdager har det pleid å være treff på Rotvoll klokka halv sju. Men i det siste har treffene kun vært sånn i ny og ne når noen tar initiativ til det, og kanskje mest om vårparten. Om sommeren har folk andre planer med tanke på at det er sommer og ferie, på høsten er det ikke like kjekt å gå der da det er kjempemørkt og gjørmete og på vinteren er det håpløst å gå der da det som oftest er islagt og dermed håpløst å gå der. Jeg begynner også å bli kjempelei av å gå der, selv om det er veldig koselig når vi er flere sammen. Forrige tirsdag var vi for eksempel fire jenter på samme alder med seks hunder. Det var koselig, men mørket gjorde litt utrivelig allikevel.

I dag var vi kun to som hadde tenkt seg avgårde, jeg og Kjersti. Så da lurte jeg på om vi ikke kunne gå en annen plass og gjerne der det var lys. Kjersti kom med forslag om vi ikke skulle prøve lysløypa ved Loholt i Strindamarka, og det syntes jeg hørtes nytt og spennende ut. Jeg savner å ha mark i gåavstand slik jeg hadde på Flatåsen.

Litt over klokka seks møttes vi på Dragvoll hvor Kjersti plukket meg opp så jeg fikk sitte på innover dit vi skulle. Vi ankom en parkeringsplass ved en grusbane hvor det så ut til at vi kom midt i noe treningsopplegg eller arrangementgreier for det var stappfullt av folk der. Men vi bestemte oss for å prøve dette og tok ut hundene fra bilen.

Underveis på turen møtte vi noen joggere, turgåere, hundefolk og treningsgrupper, slik man vanligvis gjør i en lysløype, men jeg synes det gikk helt fint for det jeg. Var ikke akkurat en plass å slippe hundene, men hundene fikk en fin tur i bånd de. Mine hadde på seg sele og blinkehalsbånd og var hektet i magebeltet mitt. Slik fikk de trekke fremover slik de ville, og det krever jo litt ekstra innsats fra de og gjør de mer slitne. Og så er det et pluss at jeg har hendene mine fri 🙂

Jeg var ikke kjent i området i hele tatt, Kjersti var litt mer kjent, men det var lenge siden sist og en helt annen årstid så vi gikk en rundløype hun hadde vært borti før. Jeg synes det var en veldig fin løype og en veldig fin tur, og fikk helt klart lyst til å gå der igjen. Vi kom også over en liten rasteplass hvor det var en postkasse med en liten bok vi kunne skrive hilsen i. Vi skrev en liten hilsen underskrevet med hundene sine navn 😛 Etterpå satt vi å skravlet litt og hundene fikk løpe litt løse og leke seg.

Vi stresset oss ikke gjennom turen og koset oss på tur og skravlet. Etter et par timer, inkludert den lille pausen vår, var vi tilbake til parkeringsplassen igjen. Da var Kjersti så snill og kjørte meg hjem (noe hun var så grei å gjøre forrige gang også. Da var det også iskaldt ute) 🙂

Da jeg kom hjem var det å lufte Nika og Olga, og så slenge seg i sofaen. Måtte sjekke litt kart på nettet hvor vi egentlig hadde gått for å gjøre meg litt mer kjent med området. Da så jeg at det var enda flere turmuligheter og at det går an å velge runder med ulik lengde. Hadde vært koselig å få til en skikkelig skogstur med sekk, niste og drikke og bruke noen timer i skogen. Da er jo fint vært et kriterie for at det skal bli koselig, men hittil har vi jo hatt en veldig fin høst 🙂

På bildet under viser den røde markøren hvor parkeringsplassen er og startpunktet for turen vår. Hvis du trykker på bildet ser du, ved hjelp av røde markører, hvilken løype vi gikk:

Turen var på ca 3,3km. Neste gang skal jeg prøve å huske å ha på GPS’n på mobilen 🙂

Hundeparkering ved Sirkus Shopping

18. oktober 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund - (0 Kommentarer)

Jeg hadde lest at det skulle være hundeparkering ved det nye kjøpesenteret Sirkus Shopping, og jeg måtte selvsagt bort dit for å ta en titt sammen med Kira og Nomi. I Trondheim er det vel kun Sirkus som har denne type hundeparkering eller hundeparkering i det hele tatt, så vidt meg bekjent.

I fjor, på NKK Lillestrøm/D4A, hadde www.hundeparkering.no stand der de viste frem disse burene og denne type hundeparkering. Da fikk vi en demonstrasjon på hvordan buret fungerer.

Nå bor jeg jeg heldigvis så nære kjøpesenteret at jeg har ikke noe behov for å bruke det, og ikke er jeg så veldig villig til å betale for å parkere hundene mine heller. Men et godt tilbud til de som har behov for det og som bruker det fornuftig og ikke misbruker det.

Det er jo et veldig omdiskutert tema dette, og jeg kan forstå begge sider av saken. Selv er jeg litt delt og vakler litt frem og tilbake på hvor jeg står, samtidig som jeg har benyttet meg av å det å kombinere luftetur med en rask tur innom butikken.

Det er ikke alle som har bil eller tilgang på bil og det er ikke alle som bor med butikken som nærmeste nabo. Her jeg bor synes jeg det er tiltak å komme seg på butikken for å handle inn litt som melk og brød og litt pålegg eller stikke innom postkontoret for å hente en pakke, da er det kjekt å kunne kombinere det med en skikkelig tur med hundene. Så kommer dilemmaet, jeg hater å sette hundene utenfor butikken. Jeg virkelig hater det – selv om jeg gjør det av og til.

Når det er sagt så er jeg veldig skuffet over hundeparkeringa til Sirkus. Jeg synes det var nitrist der og bortgjemt og uoversiktelig, og det føltes ikke komfortabelt i det hele tatt. Hadde nesten likt det bedre å ha det ved en av de inngangene som ble mest brukt for hvis det skulle være noen idioter som plagene de evt hundene i disse burene, så ville det alltid ha vært noen som hadde sett det og forhåpentligvis sagt ifra. Nå er det litt enklere å gjøre det uten å bli sett, føler jeg.

Jeg synes de kanskje kunne tatt seg bryet med å gjøre det koselig å ha det under tak og mellom vegger. Aller helst inn på senteret på en måte, i en gang med egen dør som stenges når senteret stenges og med kameraovervåking. Sånn når de først hadde brukt så mye penger på et kjøpesenter, liksom.

Fikk en koselig melding fra Marie for noen dager siden om vi ikke skulle gå tur sammen en dag. Det er jo alltid koselig, så det ville jeg jo selvsagt 🙂 De tre hundene går jo overens de så da er det heller ikke noe problem å slippe de løse sammen 🙂

Turen ble lagt til Rotvollfjæra/Ladestien tirsdags formiddag i nydelig høstvær. Jeg var litt spent på om det ville være mye folk som hadde samme ærend som oss, men synes egentlig det gikk ganske greit. Møtte på noen turgåere og andre hunder, men stort sett fikk hundene muligheten til løpe løse og ellers kalte vi de inn når vi så folk.

Dessverre klarte jeg å bruke opp det lille jeg hadde av batteri på kameraet mitt nesten før Marie kom, så det ble stort sett bilder av Kira og Nomi, men et par med Tarik ble det også. Det ble noen mobilbilder på slutten av turen da 🙂


På vei for å møte Marie og Tarik


Veldig elegant


De to altså


Hun er bra vakker den labradoren


Ja, så har vi hun her da


Ringdans, hehe

Vi ser jo hvem som helt klart skiller seg ut på alle plan i denne forsamlinga


Nydelige Tarik

Høstferie

10. oktober 2012 | Postet av Stine in Bilde | Ferie/besøk/pass | Hund | Katt - (0 Kommentarer)

På fredag etter jobb ble jeg og dyrene hentet for å feriere høstferien hjemme på Flatåsen, en etterlengtet ferie. Vi gjorde ikke mye i høstferien sånn egentlig, ble mest avslapping og kos og gode middager fra a mor.

Men litt fikk jeg gjort allikevel. Fikk blant annet ryddet litt i fôrtønnene til dyrene og merket de med hvilke som tilhører hvem, funnet igjen magebeltet som jeg tidligere hadde ryddet bort uten at jeg husket det, gått tur med Marie og Tarik og vært på harryhandel med familien.

Egentlig skulle vi ta gratisbuss til Konsum, men bussen kom å sa at det var strømstans der så turen utgikk inntil videre. Da ble det til at vi kjørte til Nabocash istedetfor. Etter at vi hadde lagt igjen litt penger der så vi på vei hjemover at Konsum’en var åpnet igjen og vi stakk en tur innom der også. Jeg som ikke er en erfaren harryhandler i det hele tatt fant raskt ut at jeg foretrekker Konsum fremfor Nabocash anyday. Bare likte butikken bedre og utvalget deres bedre. Så ikke så himla jalla og billig ut der. Så da fikk jeg lært det også.

Ble noen bilder denne gangen også, mest av Polly faktisk og noen få av passehunden Aico og et par av Olga og Nomi som prøver bikini. Bare se så snertne de er

Polly lukker opp døra:


Rare Fivel…


Erik og Olga


Litt størrelsesforskjell kan man si…

Bilder fra Sverigeturen:


Vi står og venter på å bli plukket opp av Tommy og Elisabeth


Jeg sov hele bilturen og det jeg våknet til var SNØ!


Kan si så mye at dette ikke er min handlevogn…

På vei hjem etter endt høstferie:


De vakreste pusene i verden

Nomi 3 år

2. oktober 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Merkedag/høytid - (0 Kommentarer)

Verdens herligste bulldog fyller 3 år i dag. Fytti rakker’n, jeg er glad i den hunden

Lek på parkeringsplassen

29. september 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Jeg sliter litt med å finne plasser hvor jeg kan slippe hundene for litt lek og moro i nærheten av der jeg bor. På Flatåsen hadde jeg en grusbane rett utenfor døra jeg brukte når det passet seg. Men på søndagen så jeg at parkeringsplassen på Nidar var så og si tom, så da tok jeg med de to største hundene der så de fikk løpe litt fra seg. Ble mer oppstillingsbilder enn lekebilder denne gang, men here it goes:


Stor, relativ tom parkeringsplass. Her står jeg sånn ca midt på, så er mye plass bak også. Synd jeg ikke får brukt den oftere.

Rusletur

25. september 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Hverdag | Katt | Minigris | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Nå er det ikke sånn at jeg gidder å blogge for hver tur vi går eller legge ut bilder fra hver tur, men innimellom er koselig å gjøre det. Sånn for eksempel fra denne fine høstturen vår. Eller, rusletur i nabolaget er vel mer riktig å si. Først gikk jeg en tur med Olga, hvor Polly slengte seg med. Det var koselig, og et veldig merkelig syn for «naboene». Etterpå var det Kira og Nomi sin tur. Fivel, stakkar, fikk ikke være med noen av gangene og Nika var på ferie hjemme hos mamma og pappa.


Nye veien ved siden av der jeg bor.

Olga


Her driver de å bygger nye boliger ved siden av der jeg bor.


Igjen ser dere nyveien og huset «mitt».


Her ser dere Kira som har stjålet en Nugattiboks og er derfor full i Nugatti på snuten.


Nabolaget mitt.

Labradorstell

7. mars 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Stell/pleie - (0 Kommentarer)

En labrador trenger ikke så mye pelsstell akkurat. Litt børstning nå og da kanskje, og gjerne litt oftere i røytetiden. Gjerne et bad i røytetiden også for å få av mest mulig pels, ellers kun ved behov. Jeg trenger å gjøre svært lite med Kira. Det er ikke ofte på 5,5 år hun har blitt badet, da har det vært fordi hun har rullet seg i noe dritt eller fordi jeg plutselig fikk akutt lyst. Kloklipp er en selvfølge at må gjøres, her også ved ved behov. Jeg må klippe de oftere på vinteren enn sommeren da de på sommeren slites naturlig. Jeg synes labrador er en lettstelt rase.

Men det som lett lar seg glemme, er potehårene. De må faktisk trimmes innimellom og det er jeg ikke alltid så god på å huske. Det er faktisk en del pels også.

Er ikke stor å si om dagen i dag, sånn egentlig. Jeg var verken med å henta Nomi eller har henne hos meg nå, så all informasjon om henne kommer fra mamma og pappa. Men det jeg har fått vite er at hun i alle fall lever etter narkosen og det jeg ikke vet er om narkosen gikk bra uten komplikasjoner. Klokapselen er i alle fall fjernet og hun skal gå med bandasjen i to dager, gå med skjerm etter behov, ta smertestillende i fem dager og få penicilin i to uker tror jeg det var. Etter at bandasjen blir tatt av, så skal hun gå med potesokker. En til innendørsbruk og en til utendørsbruk, dermed må vi gå til innkjøp av potesokker for det har jeg faktisk ikke. Om èn uke skal vi på kontroll, og jeg håper selvsagt at dyrlegen da sier at alt ser bra ut. Den tid, den sorg.

Jeg vet ikke om det er nødvendig eller ei, men siden vi skal på utstilling om en månedstid ba jeg veterinæren skrive ut en veterinærattest sånn i tilfelle. Jeg vet ikke hvordan kloa nå ser ut,  om det vises og om det er noe en dommer eventuelt vil kicke på. Om hun halter, så er jo det selvsagt en annen sak og ikke noe en veterinærattest kan hjelpe oss med. Men det tror jeg ikke blir noe problem.

Hver gang jeg er inn til dyrlegen priser jeg meg lykkelig over at jeg har forsikring på dyrene mine. Jeg kan ikke fatte og begripe de som velger å ikke ha det eller de som setter av penger og lager seg en bufferkonto. Det er en vanvittig økonomisk trygghet å ha det, og jeg synes det er bedre å betale inn til et forsikringsselskap hver måned enn til en bufferkonto som lett kan fristes til «misbruk». I dag ble summen på rundt 2200kr hvor vi betalte rundt 1100kr. Medisinene kom på hele 600kr (!!), men heldigvis får jeg 10% på både den summen og summen i går.

Forresten så var hun mindre hyggelig damen fra i går også der i dag, men i dag var hun faktisk litt hyggelig. Da hun kom igjen på venterommet og så Nomi sa hun med en hyggelig tone: «Neimen, kompisen fra i går jo». Så da får jeg bare tro at hun kanskje var litt stressa i går og at det gikk litt «hardt utover oss».