Hjemmeside     Kennel Nalani          

Dyrlegetur med Nomi

5. mars 2012 | Postet av Stine in Hund | Sykdom/skade/helse - (0 Kommentarer)

Jeg hadde noen ærend på formiddagen på sørsia av byen og dro i sammen slengen en tur hjem til mamma og pappa for å se hvordan det sto til med Nomi. De hadde vært flink til å rense og passe på kloa til Nomi kvelden før, men allikevel var det blitt veldig betent og kloa så stygg og vond ut. Det viste seg at ikke hele klokapselen var revet, kun litt av den. Jeg prøvde å sette poten i grønnsåpevann for å få ut betennelsen, men det funka ikke helt som jeg hadde tenkt og Nomi syntes det var fryktelig vondt når jeg dreiv å fiklet borti kloa. Hun var også veldig rolig og slapp, og det var hun visstnok i går kveld også. Noe som ikke ligner henne i det hele tatt. Så jeg bestemte at hun måtte inn til dyrlegen så vi fikk fikset det her med en gang og rett fra starten av.

Etter at jeg og pappa var ferdig på jobb dro vi til dyrlegen med Nomi hvor det eneste dyrlegen kunne gjøre i dag var å bandasjere henne, putte på henne en skjerm, gi henne sprøyte med smertestillene og antibiotika og fortelle oss at vi må tilbake dagen etterpå for å legge henne i narkose og fjerne hele klokapselen. Til tross for at jeg er fullstendig klar over faren med narkose og spesielt når det kommer til en rase som bulldog og at det egentlig er bare rett og rimelig at dyrlegen informerer farene og bekymringene rundt, syntes jeg der og da at det var ganske dårlig gjort å skremme meg slik. Som om jeg ikke var nervøs nok fra før liksom.

Igjen, så sier jeg takk og lov for forsikring, for dette ble mye dyrere enn hva jeg hadde trodd det skulle bli. Bare dagens utgift ble på 1300kr, hvor den bandasjen deres kostet rundt 250kr! Jeg klarer ikke helt å la være å tenke på om det var en nødvendig dyrlegetur eller om det ville blitt bra av seg selv med litt rens og stell av oss, eller om det er nødvendig å fjerne klokapselen eller om den ville blitt bra av seg selv etter lit pleie.

Og ja! Jeg må fortelle om den frekke dama som var på venterommet samtidig som oss. Fra vi kom inn døra så hun kun på Nomi og da jeg skulle veie henne og vekta viste 23kg hører jeg hun utbryter et «oi!» med negativ tone. Tenkte ikke så mye over akkurat dèt, men så oppdaget Nomi hunden hennes og ville bort for å hilse på. Den sto langt unna og Nomi hadde ikke sjans til å nå bort. Jeg holdt selvsagt Nomi igjen, men hun ble litt vel ivrig og begynte å lage sånne ekle sutrelyder som gjør når hun ikke får det som hun vil, samtidig som hun dro i båndet. Jeg holdt henne fortsatt igjen og hun hadde fortsatt ikke sjans til å komme i nærheten av hunden som ble holdt av en annen person. Da snur den damen, som forøvrig står nærmere oss, seg mot Nomi og sier med sur og negativ stemme: «du får ikke hilse på den hunden om du vil eller ei – og ikke meg heller!». Jeg ble paff og tenkte mitt om at hun hadde vel ikke så mye til overs for hunder/raser som Nomi, men mente at hun allikevel kunne vist såpass respekt at hun holdt kjeft om det. Det var ikke akkurat noe fare for at de to kom til å komme borti hverandre eller kom til hilse på hverandre liksom.

I dag dro jeg, Kira, Nika, Marie og Tarik til byen for en vårlig søndagsvandring med frislipp på Marinen. Før vi kunne begynne vandringen møtte jeg pappa på Torget for å bytte ut Nika med Nomi slik at Nomi fikk være med på lek og moro med likesinnede og Nika fikk dra på ferie til bestemamsen og bestepapsen sin. Nomi hadde som vanlig mye energi og lek som skulle ut, så vi satte kursen mot Marinen hvor vi håpet at det var mulig å slippe de før vi gikk videre.

Alle tre hundene løp og lekte godt i lag, Nomi løp etter Kira og Tarik løp etter Nomi. Tarik er nemlig glad i Nomi han, ingen skal påstå at han går kun etter utseende i alle fall Tarik var en stund så opphengt i Nomi at han glemte å se seg for og ramlet uti Nidelva. Et morsomt øyeblikk helt til jeg og Marie bare så ringer i vannet og ingen Tarik som prøvde å komme seg opp. Da ble vi litt redd for at han falt langt, slått seg og lå bevisstløs i vannet, så vi sprang som galinger mot kanten. Det ble plutselig morsomt igjen når vi ser en stk Tarik som står på steiner i vannet klamret til kanten. Han klarte ikke å komme seg opp og gadd ikke å gå bort til Marie som hadde flyttet seg til et sted hvor han kunne lett ha kommet opp. Da var det bare å løfte han opp, heldigvis er han en lett hund 😀

Jeg og Marie sto og lo mens hundene begynte med løpinga si igjen. Nomi vet ikke helt at hun er en bulldog og at hun ikke er like lett og ledig som Kira og Tarik, så hun dreiv å fløy etter som en galing over steiner og hindrer og var alt annet en fryktløs og forsiktig med hvor hun sprang og hoppet hen. Flere ganger måtte jeg be henne være forsiktig. Vel, enden på visa var at Nomi klarte å skade seg – selvsagt! Marie oppdaget Nomi haltet litt på bakfoten og når jeg sjekket bløddet det endel fra poten hennes. Det så ut som en klokapsel var revet av og med tanke på at hun haltet og at turen videre var på hardt underlag var det bare ringe pappa og be han komme å hente henne. Nomi var ikke så veldig klar over skaden sin, hun løp og lekte som ingenting og lagde mange røde flekker i snøen. Så mens vi ventet tok vi frem frisbeen og lot hundene leke med den. Kira gadd bare å bli med litt, mens Nomi og Tarik dreiv å styra på. En kul leke synes de begge, men vi kan vel si at Nomi var ikke så flink til å dele.

Nomi følger nemlig disse reglene hun, bortsett fra regel 11:


Bildet funnet på Facebook

Pappa kom og hentet en noe motvillig Nomi og vi andre kunne dra videre på byvandringen vår. Turen videre gikk langs Nidelva, over Gamle Bybro og til Bakklandet. Der sto vi og vurderte om vi skulle gå opp den lange og tunge bakken opp mot Festningen eller fortsette på Bakklandet. Vi fortsatte på Bakklandet vi, og gikk langs Nidelva mot Trondheim Spektrum, videre til Ila og så til Torget igjen. Langs Nidelva var det endel gøyale ender vi ble stående å se på (og prate til ). Noe som, utifra blikkene til forbipasserende, ikke er så veldig normalt.

En fantastisk tur hvor jeg fikk sett litt mer av byen min som jeg tydeligvis ikke kjenner så godt. Fikk også en liten akutt følelse over hvor koselig det kunne ha vært å bodd i byen.

Vinterferien her i Trøndelag blir alltid lagt til uke 8 og som regel har jeg bursdag i løpet av den uka. Dette året var intet unntak. Så med en minivinterferie og bursdag samtidig dro jeg og dyrene hjem på Flatåsen.

Torsdagen hadde jeg en flott feiring med familien hvor vi spiste hjemmelaga pizza og kaker – selvsagt. Tommy og Elisabeth hadde til og med fikset lys til kaka mi

Ellers var jeg så heldig å fikk akkurat det jeg ønsket meg, og er selvsagt veldig, veldig fornøyd. Av Erik fikk jeg melkesjokolade, tyggegummi og 100kr, av Tommy og Elisabeth fikk jeg lipsyler, hårkur, sokker og en fin eske og av mamma og pappa fikk jeg 1000kr som skulle være et bidrag til det objektivet jeg ønsket meg. Nemlig Nikkor 35mm F1,8G.





Tusen takk alle sammen for gavene og en flott bursdagsfeiring

Siden jeg har så snille foreldre, gikk de med på å legge ut de siste hundrekronene sånn at jeg fikk kjøpt meg objektivet med en gang. Så dagen etter bursdagen min dro jeg til byen og kjøpte det. Hittil er jeg knallfornøyd og er et nødvendig tilskudd til kamerautstyret mitt. Det er så mye bedre å ta bilder innendørs med det enn f.eks 50mm, og jeg liker fastobjektiv bare bedre og bedre.


Kilde: www.nikonusa.com

Etter å ha irritert meg på den tida det tar og den jobben det er å tørke hunder og katter, selv med føner, måtte jeg bare til slutt kjøpe meg en blåser. Kjøpte den billigste jeg fant da jeg tror den holder til mitt bruk og mine dyr, samt at jeg leste på nettet at flere var fornøyd med den. Det er ikke akkurat en berner sennehund eller en aussie jeg skal bade og tørke heller :p Så vi kan vel kanskje si at dyrene spleiset og kjøpte den til meg som bursdagsgave Innocent Gleder meg i alle fall til den kommer og til jeg får prøvd den ut.


Kilde: www.stargate.nu

Ellers brukte vi vinterferien på å slappe og være ute i det fine været. Prøvde meg på å ta vinterbilder igjen, men merker at jeg er i det siste har tatt mye innebilder og ikke så mye utebilder. Ble noe tull med innstillingene og redigeringa av bildene i etterkant. Noen ble aaaltfor overredigert dessverre. Dessuten sliter jeg litt med å finne ut hvilke innstillinger jeg skal bruke for å bli fornøyd, så mange av de nyeste bildene mine, både de som er tatt ute og inne, bærer preg av at jeg driver å tester kameraets funksjoner, ulike innstillinger og ikke minst hvordan jeg skal bruke blitsen. Blitsen sliter jeg veldig med hvordan jeg skal bruke og utnytte for å få best mulige bilder. Learning by doing er det jo noe som heter, ikke sant? Wink

NKK Lillestrøm – Dogs4All

28. november 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

Da er D4A over for denne gang, og jeg er hjemme – sliten og fornøyd og med med mange, mange kilo gratis fôr 😀

Resultatmessig var det kanskje ikke helt det store for vår del, vi røyk ut med en blå vi og fikk en kritikk som jeg egentlig ikke skjønte helt hva dommeren mente. Men vi fikk møtt mange bulldogger og bulldogfolk, noe som alltid er like trivelig. Spesielt å se den vakre bulldoghannhunden Gianni som jeg synes er helt fantastisk fin, og som kun var 6 måneder sist jeg så han og har nå blitt til en stor og staselig kar 🙂 Vi fikk også møtt Astrid som vi fikk snakket en del med og hun kom med mange, gode bulldogtips til meg. Det var også veldig hyggelig at hun spurte om Nomi kunne stille opp i raseparaden, noe vi svarte ja til selvsagt, men på grunn av noe tull med oppmøtetida så ble det ikke noe av. Men det var et kjempekompliment å bli spurt synes jeg 🙂

På lørdagen og søndagen var vi i hallen hele dagen for å treffe kjentfolk, se på stand og bare få med oss alt som skjer på denne store utstillinga. Høydepunktene er jo alltid finalene, og derfor fikk vi oss en real overraskelse og en nedtur da arrangementfolkene tydeligvis hadde bestemt at i år var det ikke lov med hund på tribunene under finalene. På lørdag klarte vi etter litt om og men å komme oss inn, men på søndag var det ikke sjans. Sånn har det aldri vært på denne utstillinga årene før og jeg jeg synes så absolutt at det skulle vært gitt beskjed om denne nye regelen før utstillinga. Så du kan si det slik at NKK skal få en mail fra meg om akkurat dette..

Ellers var jo hotellrommet vår bestevenn, fy søren hvor slitne det går an og bli. Så bortsett fra vår faste tradisjon som er å spise på Big Horn og gå innom Rema 1000 etterpå for å kjøpe noe godteri, så tilbrakte vi kveldene på hotellet.

Lite shopping ble det også da økonomien ikke tillot det, men en NKK-sekk og et par hundetepper ble det. Ellers gikk alt av penger til bensin, hotell, parkering og mat. Slike turer er ikke akkurat billig og jeg var litt stressa for om jeg egentlig hadde råd i år, men denne utstillinga og turen er en fast tradisjon og er bare noe jeg må få med meg (selv om det skaper enda mer økonomisk ubalanse, hehe) 🙂

Jeg må jo også takke Kjersti som tok på seg den oppgaven å kjøre tur/retur Trondheim Lillestrøm, en oppgave hun bestod med glans Jeg var jo ikke akkurat den beste medpassasjeren som stort sett sov mesteparten av veien. Jeg bare kan ikke noe for det, å kjøre bil gjør meg døsig!

Helt til slutt må jeg nevne søteste Roxy som var med oss på turen. Det er ei bullterriertispe som vi tok med nedover for en bekjent av meg da hun skulle stilles ut. Hun var en energisk frøken som Kira og Nomi ikke var helt fortrolig med, spesielt ikke Nomi. Men da de som skulle stille henne ville ha henne fra lørdagen til søndagskvelden, så løste jo det seg 🙂

Ja, også har jeg verdens beste hunder som det går an å ta med overalt på hva som helst uten noe problem.  De er bare så enkle og greie å ha med gjøre synes jeg. Jeg elsker hundene mine

Lite bilder ble det også da jeg ikke gadd å ta med kameraet for jeg har eller tar meg ikke tid til å ta bilder allikevel. Men de få bildene jeg tok kan dere jo få se…

I dag var vi på et lite, men koselig bulldogtreff i hundeparken hvor Kira også fikk være med. Det var fem engelske bulldogger som møtte opp og så mange kan det vel ikke sies å ha vært i hundeparken samtidig før :p Det var utrolig gøy å sammenligne alle de fem og se at de var alle typiske bulldogger, men allikevel så forskjellig – spesielt i leken og hvilken type lek de likte.

Vi busset ditt og var det i et par timer før Hildegunn og Kristian var så snille og kjørte meg hjem, og den tida jeg sparte der kom godt med da det var en hel del arbeid som ventet meg da jeg kom hjem. Nå er det en god stund siden sist jeg var i parken og du kan tro det gar gjørmet seg til. Så da jeg kom hjem prøvde jeg først å skylle av begge hundene ute, men det var like så greit å hive de i dusjen å skylle de der. Da jeg trodde jeg var ferdig og skulle til å tørke de var de slettes ikke rene. Da fant jeg ut at jeg bare kunne ta et skikkelig bad med hundene med shampoo ig hele den pakka der. Så nå er de i alle fall rene, pene og lukter godt! 😀

Sånn ca slik så parken ut sist jeg var der:

Slik så det ut nå:

Vi ble heldigvis enig om at neste gang finner vi en mindre gjørmete plass å møtes på, hehe 😉

Orkdalsutstillinga

14. november 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

I helga har vi vært på hundeutstilling på Orkanger. På lørdagen var jeg og Nomi der som tilskuere og heiagjeng for de hundene vi kjente. Stort sett satt vi vel egentlig ringside sammen med Tonje, Kristin og Ronja hvor vi glante på bikkjer og preika hund, slik det alltid er på utstilling eller sammen med hundefolk, hehe :p

På søndagen var det min og Nomi sin tur i ringen, og du kan tro jeg grudde meg. Jeg gruer meg alltid til utstilling, men denne gangen var det litt annerledes. Jeg tror jeg grudde meg ekstra mye eller grudde meg annerledes på en måte, for denne gangen skulle vi stille for en dommer vi har stilt for før og som vi gjorde det bra for, og da kjente jeg prestasjonsangst og at vi måtte forsvare det resultatet vi hadde fått før fra denne dommeren. Men det gikk bra, og jeg blir like glad og overraske hver gang, hehe :p Denne gangen fikk vi cert og ble bim, og Sidsel sin bullegutt Ove ble best i rasen 🙂

Kritikken lyder slik:
God head. Mouth ok. Front god. Tailset correct. Movement correct.

Så vi kan vel si det slik at den forrige kritikken fra denne dommeren var like kort, men kanskje litt bedre. Men men!

Du kan tro det var en fantastisk følelse å kunne henge opp Nomis fjerde cert-rosett på veggen, det er nemlig fire cert mer enn jeg trodde hun noen gang skulle få og det er for meg en bragd 😀

Brukket ribbein

2. november 2011 | Postet av Stine in Hund | Sykdom/skade/helse - (0 Kommentarer)

Stakkars, stakkars Nikaen min fikk påvist brukket ribbein hos dyrlegen i dag Frown I lengre tid har Nika har vært plaget med noe og ikke vært seg selv, det har vært veldig vanskelig å forklare og hatt veldige diffuse symptomer. Men jeg som kjenner henne har sett at noe ikke stemte, at noe var galt. Men da jeg ikke klarte å finne ut av noe fysisk ved å klemme og ta på henne og slike ting begynte jeg å lure på om det psykisk og at hun ikke trivdes her lengre eller at jeg bare innbilte meg at det var noe. Jeg begynte å se feil med henne som ikke var der for å finne ut hva som plagde, som for eksempel at ene øyet hennes stakk mer ut enn det andre og at hun tisset helt merkelig. Da holdt jeg på å bli sprø og så bekymret som det gikk an. Derfor bestemte jeg med for at Nika skal få flytte til mamma og pappa for noen dager for å teste ut om det var miljøet her hun reagerte på og at hun ikke trivdes her og med en så stor flokk og finne ut om jeg overreagerte eller om de så det samme som meg at noe ikke stemte med Nika.

Allerede den første kvelden hun var hos de, altså i går, bekreftet samtlig i familien at hun var ikke selv i det hele tatt og kom med ulike typiske karaktertrekk ved Nika som manglet nå. Som at hun ikke var like glad og sprudlete, ikke var like gira på å hilse, trakk seg unna, sleiket ikke febrilsk i ansiktet slik hun pleier osv osv. Men det hun gjorde mer av der enn hjemme hos meg, var at hun peip mer når noen løftet henne opp. Det kunne hun gjøre hos meg også en sjeldent gang, men ikke når jeg løftet henne eller tok på henne og det var ikke sammenheng i når hun gjorde det så jeg klarte liksom ikke å finne fellesnevneren. Vi bestemte oss i alle fall for at de skulle observere henne noen dager før vi dro til dyrlegen med henne, eller dra til dyrlegen før hvis det ble verre.

I dag morrest ble jeg oppringt av mamma som mente at det var noe veldig galt med henne og at vi måtte dra til dyrlegen med allerede nå. Vi dro til dyrlegen og prøvde å forklare så godt vi kunne hva som var galt og selv om det var veldig diffuse symptomer, så hadde dyrlegen en mistanke om hva det var etter å ha undersøkt henne. Nika måtte være igjen for å ta blodprøve og røntgenbilder.

Dagen gikk heldigvis fort da det var mye å gjøre på jobb, men det var allikevel ikke noe gøy da dyrlegen ringte og fortalte at Nika hadde ribbeinsbrudd og det var egentlig ingenting annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp med smertestillende. Du kan tro jeg var både lettet for at de fant ut hva det var og kjempelei meg for at det hadde gått så lang tid før jeg tok henne med til dyrlegen. Da vi hentet henne fikk jeg vite at det var brudd i ribbeina der hvor de møtes under brystet og at hun må gå på smertestillende i to uker i første omgang og så ta det derifra.

Egentlig skulle mamma ta henne med seg hjem igjen slik at hun kunne bo der ei stund for å komme seg bedre, men jeg ville ha henne med meg i kveld bare for å være litt med henne. Men i morgen kommer Nomi hit og da tar mamma med seg Nika tilbake. Det er nok sikkert enklere for henne å være der nå enn her hjemme med alle dyra,

En del har spurt meg om hvordan dette har skjedd og mange har tullet og mistenkt at det har vært Nomi eller Olga som har skadet henne ved uhell, eller at det var noen av de andre dyrene. Og noen har ment hun tåler ingenting fordi hun er så skjør. Det er verken at hun er så skjør eller de andre dyrene sin feil, bare så det er sagt. Til tross for størrelsen, så er hun ikke så skjør som det ser ut til. Det vet vi gjennom erfaring med tanke på enkelte ting hun har vært gjennom.  MEN jeg vet ikke hva som har skjedd med henne, jeg har bare en sterk mistanke om at jeg har sparket til henne om natta ved et uhell da jeg skulle skifte liggestilling og samtidig rette på dyna med føttene

Men jeg vil helt slutt nevne hvor mye skryt Nika fikk hos dyrlegen i dag fordi hun var så flink og rolig og lot seg undersøke uten noe problem, det var nemlig ikke den erfaringen dyrlegen hadde med slike miniatyrhunder. Det var litt gøy å høre da, og samtidig få vite at andre ser det fantastiske i henne

Helga kom og helga gikk, og det samme gjør søndagen også gitt, til tross for den ekstra timen vi fikk. Meeen vi har hatt en fin søndag vi, noe som veier opp for en heller litt dårlig uke med laber form.

Klokken 10 sto jeg opp i dag, fôret gris, hunder og katter og luftet de som trengte det før jeg stakk til byen halv tolv for å møte Marie, Tarik og Heidi for miljøtrening, byvandring og selvsagt McFlurry med nonstop. Jeg klarte selvsagt å surre det til med bussen og søndagsrute, men vi kom da oss til Torget til slutt hvor vi skulle møtes og der ble vi stående og prate og catche opp. Vi kjøpte deretter en etterlengtet McFlurry før vi gikk bort til Marinen og slapp hundene.

Kira og Tarik er ikke akkurat to hunder som leker så mye sammen, men de løp nå rundt der, utforsket vannet og bare nøt friheten tror jeg. Innimellom ble det litt lek, men stort sett oppholdt de seg bare sammen og drev på med hvert sitt. Herlige retriever er de i alle fall Når vi sto der på Marinen i de fine høstfargene med en vakker, sort labradorfrøken og en gylden, kjekk toller, savnet både jeg Marie kameraene våre da det ville blitt noen helt fantastiske bilder. Så, neste gang blir kameraet definitivt med. Mangel på kamera i dag er også, som dere sikkert forstår, grunnen til at det mangler bilder for dagen. But next time… Smile

Nå synes jeg Kira er en veldig flink, gammel dame som kan det å oppføre seg, høre etter og hun er godt vant til bylivet og er veldig miljøsterk. Noe av dette er genetisk selvsagt, men jeg har også vært flink til å miljøtrene og sosialsere henne, så litt jobb ligger det faktisk bak. Men gud, hvor forelska jeg er i den hunden. Hun er rett og slett bare fantastisk vidunderlig. Ehm ja, tilbake til det jeg skulle. Så det å ha henne med meg i byen og rundt omkring er ikke noe problemet, så miljøtrening i byen er ikke noe vi trenger. Derimot har Marie sagt at hun ønsker det for Tarik da han ikke er like godt vant til bylivet. Og det å se hvor flink Tarik var i dag og høre hvor fornøyd Marie var og høre henne fortelle hvor fantastisk hun synes det var å ha en hund hun kunne ha løs, gledet mitt hjertet 🙂 Og jeg håper vi kan få til mange flere slike byturer uavhengig om hundene trenger det eller ei.

Ut av det blå i dag fikk jeg plutselig veldig lyst til å begynne å trene lydighet (av alle ting, det har vi nemlig egentlig aldri gjort før) med Kira og treningsmotivasjonen ble brått veldig tilstede igjen. Så nå håper jeg Marie mente det hun sa om at hun skulle lære meg lydighetsmomentene og vil trene med oss fremover? Jeg har i alle fall stor tro på at dette er noe for Kira og dette skal hun klare, så får vi bare se med eieren, hehe..

Etter fire timer i byen tok vi bussen hjem igjen. Kira gikk rett å la seg i senga og har sovet der siden, mens jeg har hatt resten av flokken å ta meg av, samt litt husarbeid!

Takk for en kjempetrivelig tur i byen Marie og Heidi! 🙂

Bulldoggen Max

27. oktober 2011 | Postet av Stine in Bilde | Ferie/besøk/pass | Hund - (0 Kommentarer)

I dag fikk jeg besøk av min kjære kollega og venn AC og hennes nyyydelige franske bulldog som bare er ni-ti uker gammel. Jeg hadde kjærlighet ved første blikk, mens Max kanskje synes jeg var litt vel plagsom :p Derimot fant han seg fort til rette og sklidde nesten farlig fort inn i flokken, i alle fall i følge han selv, ved å «leke» med puser, henge i halen til Kira, rive i senga Olga lå på og få litt irettesettelse av Nika som mente han var altfor bråkjekk og trygg på seg selv, hehe 🙂

Det ble litt mye inntrykk og en del å gjøre på for en liten frallevalp, så innimellom slagene sovna han. Både i mitt fang og oppå Kira

Herligste lille Max’ern!

Endelig godkjent!

16. oktober 2011 | Postet av Stine in Avl og oppdrett | Hund - (0 Kommentarer)

I går fikk jeg et kjempehyggelig brev fra NKK hvor det sto at protesttiden er over og at kennelnavnet mitt er endelig godkjent! Nå er jeg, sammen med pappa, innehaver av kennel Nalani – fremtidig oppdretter av engelsk bulldog 🙂