Nå sitter jeg her å trommer med fingrene for å komme i gang med skrivinga, noe som er vanskelig. Ikke fordi livet mitt har vært tomt og meningsløst og jeg ikke har hatt noe å gjøre, men fordi jeg har vært riktig så giddeløs. Jeg har vært ekstrem lei alt som med pc å gjøre, og den har vært nedprioritert og til tider hatet. Av og til skulle jeg virkelig ønske jeg levde i en datafri verden. Du vet, slik som i gamle dager.
Ikke har jeg tenkt til å komme med en oppramsingen over hva vi har gjort siden sist heller, både fordi det meste er glemt akkurat nå og fordi mye av det ikke er noe å skrive om.
Dagene består av jobb, hjem og turer med hundene. Nå som Olga har vært til dyrlegen og klipt klovene og føret har forbedret seg, kan hun også endelig være med på tur igjen. Kira har fått vært med på noen sosialiseringstreff med en kromfohrländervalp, Nomi har begynt å trenes, sosialiserers og miljøtrenes. En ny venn i engelske bulldogvalpen Chata har hun også fått.
Ellers har vi det tipptopp og gleder oss, som vanlig, til vår, sol, og varme. For ikke snakke om påska da vi endelig skal til Tråsåvika igjen 🙂 Til helga skal jeg og Kira på Villmarksmessa hvor det også er match show og valpeshow. Gleder meg til utstillingssesongen starter igjen. Der har jeg noen planer med Nomi og noen utstillinger er vi allerede meldt på til. Men det kommer vi tilbake til 🙂
Jepp, det var noen livstegn fra oss. Så får jeg bare hive meg rundt å oppdatere oftere selv om jeg både er lei og giddesløs, for når jeg først kommer i gang med skrivinga kunne jeg ha skrevet meg ihjel kjenner jeg 😉
Og ja, gratulerer så mye til verdens beste Olga Pamèla som fylte hele 4 år den 02.februar