Hjemmeside     Kennel Nalani          

NKK Lillestrøm – Dogs4All

28. november 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

Da er D4A over for denne gang, og jeg er hjemme – sliten og fornøyd og med med mange, mange kilo gratis fôr 😀

Resultatmessig var det kanskje ikke helt det store for vår del, vi røyk ut med en blå vi og fikk en kritikk som jeg egentlig ikke skjønte helt hva dommeren mente. Men vi fikk møtt mange bulldogger og bulldogfolk, noe som alltid er like trivelig. Spesielt å se den vakre bulldoghannhunden Gianni som jeg synes er helt fantastisk fin, og som kun var 6 måneder sist jeg så han og har nå blitt til en stor og staselig kar 🙂 Vi fikk også møtt Astrid som vi fikk snakket en del med og hun kom med mange, gode bulldogtips til meg. Det var også veldig hyggelig at hun spurte om Nomi kunne stille opp i raseparaden, noe vi svarte ja til selvsagt, men på grunn av noe tull med oppmøtetida så ble det ikke noe av. Men det var et kjempekompliment å bli spurt synes jeg 🙂

På lørdagen og søndagen var vi i hallen hele dagen for å treffe kjentfolk, se på stand og bare få med oss alt som skjer på denne store utstillinga. Høydepunktene er jo alltid finalene, og derfor fikk vi oss en real overraskelse og en nedtur da arrangementfolkene tydeligvis hadde bestemt at i år var det ikke lov med hund på tribunene under finalene. På lørdag klarte vi etter litt om og men å komme oss inn, men på søndag var det ikke sjans. Sånn har det aldri vært på denne utstillinga årene før og jeg jeg synes så absolutt at det skulle vært gitt beskjed om denne nye regelen før utstillinga. Så du kan si det slik at NKK skal få en mail fra meg om akkurat dette..

Ellers var jo hotellrommet vår bestevenn, fy søren hvor slitne det går an og bli. Så bortsett fra vår faste tradisjon som er å spise på Big Horn og gå innom Rema 1000 etterpå for å kjøpe noe godteri, så tilbrakte vi kveldene på hotellet.

Lite shopping ble det også da økonomien ikke tillot det, men en NKK-sekk og et par hundetepper ble det. Ellers gikk alt av penger til bensin, hotell, parkering og mat. Slike turer er ikke akkurat billig og jeg var litt stressa for om jeg egentlig hadde råd i år, men denne utstillinga og turen er en fast tradisjon og er bare noe jeg må få med meg (selv om det skaper enda mer økonomisk ubalanse, hehe) 🙂

Jeg må jo også takke Kjersti som tok på seg den oppgaven å kjøre tur/retur Trondheim Lillestrøm, en oppgave hun bestod med glans Jeg var jo ikke akkurat den beste medpassasjeren som stort sett sov mesteparten av veien. Jeg bare kan ikke noe for det, å kjøre bil gjør meg døsig!

Helt til slutt må jeg nevne søteste Roxy som var med oss på turen. Det er ei bullterriertispe som vi tok med nedover for en bekjent av meg da hun skulle stilles ut. Hun var en energisk frøken som Kira og Nomi ikke var helt fortrolig med, spesielt ikke Nomi. Men da de som skulle stille henne ville ha henne fra lørdagen til søndagskvelden, så løste jo det seg 🙂

Ja, også har jeg verdens beste hunder som det går an å ta med overalt på hva som helst uten noe problem.  De er bare så enkle og greie å ha med gjøre synes jeg. Jeg elsker hundene mine

Lite bilder ble det også da jeg ikke gadd å ta med kameraet for jeg har eller tar meg ikke tid til å ta bilder allikevel. Men de få bildene jeg tok kan dere jo få se…

I dag var vi på et lite, men koselig bulldogtreff i hundeparken hvor Kira også fikk være med. Det var fem engelske bulldogger som møtte opp og så mange kan det vel ikke sies å ha vært i hundeparken samtidig før :p Det var utrolig gøy å sammenligne alle de fem og se at de var alle typiske bulldogger, men allikevel så forskjellig – spesielt i leken og hvilken type lek de likte.

Vi busset ditt og var det i et par timer før Hildegunn og Kristian var så snille og kjørte meg hjem, og den tida jeg sparte der kom godt med da det var en hel del arbeid som ventet meg da jeg kom hjem. Nå er det en god stund siden sist jeg var i parken og du kan tro det gar gjørmet seg til. Så da jeg kom hjem prøvde jeg først å skylle av begge hundene ute, men det var like så greit å hive de i dusjen å skylle de der. Da jeg trodde jeg var ferdig og skulle til å tørke de var de slettes ikke rene. Da fant jeg ut at jeg bare kunne ta et skikkelig bad med hundene med shampoo ig hele den pakka der. Så nå er de i alle fall rene, pene og lukter godt! 😀

Sånn ca slik så parken ut sist jeg var der:

Slik så det ut nå:

Vi ble heldigvis enig om at neste gang finner vi en mindre gjørmete plass å møtes på, hehe 😉

Det koster å ha dyr…

15. november 2011 | Postet av Stine in Bilde | Utstyr/fôr - (0 Kommentarer)

Orkdalsutstillinga

14. november 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentarer)

I helga har vi vært på hundeutstilling på Orkanger. På lørdagen var jeg og Nomi der som tilskuere og heiagjeng for de hundene vi kjente. Stort sett satt vi vel egentlig ringside sammen med Tonje, Kristin og Ronja hvor vi glante på bikkjer og preika hund, slik det alltid er på utstilling eller sammen med hundefolk, hehe :p

På søndagen var det min og Nomi sin tur i ringen, og du kan tro jeg grudde meg. Jeg gruer meg alltid til utstilling, men denne gangen var det litt annerledes. Jeg tror jeg grudde meg ekstra mye eller grudde meg annerledes på en måte, for denne gangen skulle vi stille for en dommer vi har stilt for før og som vi gjorde det bra for, og da kjente jeg prestasjonsangst og at vi måtte forsvare det resultatet vi hadde fått før fra denne dommeren. Men det gikk bra, og jeg blir like glad og overraske hver gang, hehe :p Denne gangen fikk vi cert og ble bim, og Sidsel sin bullegutt Ove ble best i rasen 🙂

Kritikken lyder slik:
God head. Mouth ok. Front god. Tailset correct. Movement correct.

Så vi kan vel si det slik at den forrige kritikken fra denne dommeren var like kort, men kanskje litt bedre. Men men!

Du kan tro det var en fantastisk følelse å kunne henge opp Nomis fjerde cert-rosett på veggen, det er nemlig fire cert mer enn jeg trodde hun noen gang skulle få og det er for meg en bragd 😀

Brukket ribbein

2. november 2011 | Postet av Stine in Hund | Sykdom/skade/helse - (0 Kommentarer)

Stakkars, stakkars Nikaen min fikk påvist brukket ribbein hos dyrlegen i dag Frown I lengre tid har Nika har vært plaget med noe og ikke vært seg selv, det har vært veldig vanskelig å forklare og hatt veldige diffuse symptomer. Men jeg som kjenner henne har sett at noe ikke stemte, at noe var galt. Men da jeg ikke klarte å finne ut av noe fysisk ved å klemme og ta på henne og slike ting begynte jeg å lure på om det psykisk og at hun ikke trivdes her lengre eller at jeg bare innbilte meg at det var noe. Jeg begynte å se feil med henne som ikke var der for å finne ut hva som plagde, som for eksempel at ene øyet hennes stakk mer ut enn det andre og at hun tisset helt merkelig. Da holdt jeg på å bli sprø og så bekymret som det gikk an. Derfor bestemte jeg med for at Nika skal få flytte til mamma og pappa for noen dager for å teste ut om det var miljøet her hun reagerte på og at hun ikke trivdes her og med en så stor flokk og finne ut om jeg overreagerte eller om de så det samme som meg at noe ikke stemte med Nika.

Allerede den første kvelden hun var hos de, altså i går, bekreftet samtlig i familien at hun var ikke selv i det hele tatt og kom med ulike typiske karaktertrekk ved Nika som manglet nå. Som at hun ikke var like glad og sprudlete, ikke var like gira på å hilse, trakk seg unna, sleiket ikke febrilsk i ansiktet slik hun pleier osv osv. Men det hun gjorde mer av der enn hjemme hos meg, var at hun peip mer når noen løftet henne opp. Det kunne hun gjøre hos meg også en sjeldent gang, men ikke når jeg løftet henne eller tok på henne og det var ikke sammenheng i når hun gjorde det så jeg klarte liksom ikke å finne fellesnevneren. Vi bestemte oss i alle fall for at de skulle observere henne noen dager før vi dro til dyrlegen med henne, eller dra til dyrlegen før hvis det ble verre.

I dag morrest ble jeg oppringt av mamma som mente at det var noe veldig galt med henne og at vi måtte dra til dyrlegen med allerede nå. Vi dro til dyrlegen og prøvde å forklare så godt vi kunne hva som var galt og selv om det var veldig diffuse symptomer, så hadde dyrlegen en mistanke om hva det var etter å ha undersøkt henne. Nika måtte være igjen for å ta blodprøve og røntgenbilder.

Dagen gikk heldigvis fort da det var mye å gjøre på jobb, men det var allikevel ikke noe gøy da dyrlegen ringte og fortalte at Nika hadde ribbeinsbrudd og det var egentlig ingenting annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp med smertestillende. Du kan tro jeg var både lettet for at de fant ut hva det var og kjempelei meg for at det hadde gått så lang tid før jeg tok henne med til dyrlegen. Da vi hentet henne fikk jeg vite at det var brudd i ribbeina der hvor de møtes under brystet og at hun må gå på smertestillende i to uker i første omgang og så ta det derifra.

Egentlig skulle mamma ta henne med seg hjem igjen slik at hun kunne bo der ei stund for å komme seg bedre, men jeg ville ha henne med meg i kveld bare for å være litt med henne. Men i morgen kommer Nomi hit og da tar mamma med seg Nika tilbake. Det er nok sikkert enklere for henne å være der nå enn her hjemme med alle dyra,

En del har spurt meg om hvordan dette har skjedd og mange har tullet og mistenkt at det har vært Nomi eller Olga som har skadet henne ved uhell, eller at det var noen av de andre dyrene. Og noen har ment hun tåler ingenting fordi hun er så skjør. Det er verken at hun er så skjør eller de andre dyrene sin feil, bare så det er sagt. Til tross for størrelsen, så er hun ikke så skjør som det ser ut til. Det vet vi gjennom erfaring med tanke på enkelte ting hun har vært gjennom.  MEN jeg vet ikke hva som har skjedd med henne, jeg har bare en sterk mistanke om at jeg har sparket til henne om natta ved et uhell da jeg skulle skifte liggestilling og samtidig rette på dyna med føttene

Men jeg vil helt slutt nevne hvor mye skryt Nika fikk hos dyrlegen i dag fordi hun var så flink og rolig og lot seg undersøke uten noe problem, det var nemlig ikke den erfaringen dyrlegen hadde med slike miniatyrhunder. Det var litt gøy å høre da, og samtidig få vite at andre ser det fantastiske i henne