Da er D4A over for denne gang, og jeg er hjemme – sliten og fornøyd og med med mange, mange kilo gratis fôr 😀

Resultatmessig var det kanskje ikke helt det store for vår del, vi røyk ut med en blå vi og fikk en kritikk som jeg egentlig ikke skjønte helt hva dommeren mente. Men vi fikk møtt mange bulldogger og bulldogfolk, noe som alltid er like trivelig. Spesielt å se den vakre bulldoghannhunden Gianni som jeg synes er helt fantastisk fin, og som kun var 6 måneder sist jeg så han og har nå blitt til en stor og staselig kar 🙂 Vi fikk også møtt Astrid som vi fikk snakket en del med og hun kom med mange, gode bulldogtips til meg. Det var også veldig hyggelig at hun spurte om Nomi kunne stille opp i raseparaden, noe vi svarte ja til selvsagt, men på grunn av noe tull med oppmøtetida så ble det ikke noe av. Men det var et kjempekompliment å bli spurt synes jeg 🙂

På lørdagen og søndagen var vi i hallen hele dagen for å treffe kjentfolk, se på stand og bare få med oss alt som skjer på denne store utstillinga. Høydepunktene er jo alltid finalene, og derfor fikk vi oss en real overraskelse og en nedtur da arrangementfolkene tydeligvis hadde bestemt at i år var det ikke lov med hund på tribunene under finalene. På lørdag klarte vi etter litt om og men å komme oss inn, men på søndag var det ikke sjans. Sånn har det aldri vært på denne utstillinga årene før og jeg jeg synes så absolutt at det skulle vært gitt beskjed om denne nye regelen før utstillinga. Så du kan si det slik at NKK skal få en mail fra meg om akkurat dette..

Ellers var jo hotellrommet vår bestevenn, fy søren hvor slitne det går an og bli. Så bortsett fra vår faste tradisjon som er å spise på Big Horn og gå innom Rema 1000 etterpå for å kjøpe noe godteri, så tilbrakte vi kveldene på hotellet.

Lite shopping ble det også da økonomien ikke tillot det, men en NKK-sekk og et par hundetepper ble det. Ellers gikk alt av penger til bensin, hotell, parkering og mat. Slike turer er ikke akkurat billig og jeg var litt stressa for om jeg egentlig hadde råd i år, men denne utstillinga og turen er en fast tradisjon og er bare noe jeg må få med meg (selv om det skaper enda mer økonomisk ubalanse, hehe) 🙂

Jeg må jo også takke Kjersti som tok på seg den oppgaven å kjøre tur/retur Trondheim Lillestrøm, en oppgave hun bestod med glans Jeg var jo ikke akkurat den beste medpassasjeren som stort sett sov mesteparten av veien. Jeg bare kan ikke noe for det, å kjøre bil gjør meg døsig!

Helt til slutt må jeg nevne søteste Roxy som var med oss på turen. Det er ei bullterriertispe som vi tok med nedover for en bekjent av meg da hun skulle stilles ut. Hun var en energisk frøken som Kira og Nomi ikke var helt fortrolig med, spesielt ikke Nomi. Men da de som skulle stille henne ville ha henne fra lørdagen til søndagskvelden, så løste jo det seg 🙂

Ja, også har jeg verdens beste hunder som det går an å ta med overalt på hva som helst uten noe problem.  De er bare så enkle og greie å ha med gjøre synes jeg. Jeg elsker hundene mine

Lite bilder ble det også da jeg ikke gadd å ta med kameraet for jeg har eller tar meg ikke tid til å ta bilder allikevel. Men de få bildene jeg tok kan dere jo få se…