I dag dro jeg, Kira, Nika, Marie og Tarik til byen for en vårlig søndagsvandring med frislipp på Marinen. Før vi kunne begynne vandringen møtte jeg pappa på Torget for å bytte ut Nika med Nomi slik at Nomi fikk være med på lek og moro med likesinnede og Nika fikk dra på ferie til bestemamsen og bestepapsen sin. Nomi hadde som vanlig mye energi og lek som skulle ut, så vi satte kursen mot Marinen hvor vi håpet at det var mulig å slippe de før vi gikk videre.

Alle tre hundene løp og lekte godt i lag, Nomi løp etter Kira og Tarik løp etter Nomi. Tarik er nemlig glad i Nomi han, ingen skal påstå at han går kun etter utseende i alle fall Tarik var en stund så opphengt i Nomi at han glemte å se seg for og ramlet uti Nidelva. Et morsomt øyeblikk helt til jeg og Marie bare så ringer i vannet og ingen Tarik som prøvde å komme seg opp. Da ble vi litt redd for at han falt langt, slått seg og lå bevisstløs i vannet, så vi sprang som galinger mot kanten. Det ble plutselig morsomt igjen når vi ser en stk Tarik som står på steiner i vannet klamret til kanten. Han klarte ikke å komme seg opp og gadd ikke å gå bort til Marie som hadde flyttet seg til et sted hvor han kunne lett ha kommet opp. Da var det bare å løfte han opp, heldigvis er han en lett hund 😀

Jeg og Marie sto og lo mens hundene begynte med løpinga si igjen. Nomi vet ikke helt at hun er en bulldog og at hun ikke er like lett og ledig som Kira og Tarik, så hun dreiv å fløy etter som en galing over steiner og hindrer og var alt annet en fryktløs og forsiktig med hvor hun sprang og hoppet hen. Flere ganger måtte jeg be henne være forsiktig. Vel, enden på visa var at Nomi klarte å skade seg – selvsagt! Marie oppdaget Nomi haltet litt på bakfoten og når jeg sjekket bløddet det endel fra poten hennes. Det så ut som en klokapsel var revet av og med tanke på at hun haltet og at turen videre var på hardt underlag var det bare ringe pappa og be han komme å hente henne. Nomi var ikke så veldig klar over skaden sin, hun løp og lekte som ingenting og lagde mange røde flekker i snøen. Så mens vi ventet tok vi frem frisbeen og lot hundene leke med den. Kira gadd bare å bli med litt, mens Nomi og Tarik dreiv å styra på. En kul leke synes de begge, men vi kan vel si at Nomi var ikke så flink til å dele.

Nomi følger nemlig disse reglene hun, bortsett fra regel 11:

Bildet funnet på Facebook

Pappa kom og hentet en noe motvillig Nomi og vi andre kunne dra videre på byvandringen vår. Turen videre gikk langs Nidelva, over Gamle Bybro og til Bakklandet. Der sto vi og vurderte om vi skulle gå opp den lange og tunge bakken opp mot Festningen eller fortsette på Bakklandet. Vi fortsatte på Bakklandet vi, og gikk langs Nidelva mot Trondheim Spektrum, videre til Ila og så til Torget igjen. Langs Nidelva var det endel gøyale ender vi ble stående å se på (og prate til ). Noe som, utifra blikkene til forbipasserende, ikke er så veldig normalt.

En fantastisk tur hvor jeg fikk sett litt mer av byen min som jeg tydeligvis ikke kjenner så godt. Fikk også en liten akutt følelse over hvor koselig det kunne ha vært å bodd i byen.