Hjemmeside     Kennel Nalani          

Et av mine verste mareritt – Fivel forsvant

20. februar 2013 | Postet av Stine i Bilde | Katt

Mandag kveld, da alle skulle legge seg, fant vi ikke Fivel noen plass. Vi letet etter ham høyt og lavt, på alle rom, i alle kroker. Til og med på de mest usannsynlige stedene. Da vi ikke fant ham noen plass i huset og vi kom på at det var en del timer siden vi hadde sett ham, fikk jeg panikk og klarte ikke å tenke. Mitt største mareritt.

Det var sent på natten, vi var alle trøtte og slitne, noen skulle på jobb dagen etterpå, vi hadde valpene og passe på og en katt som var søkk bort. Vi gikk ut for å lete etter ham, over hele Flatåsen føltes ut som, og vi letet etter flere ganger inne. Til slutt måtte jeg sende den forferdelige meldinga til oppdretteren hans og så legge ut etterlysninger av han på Facebook. Heldigvis finnes det mange snille folk der som delte etterlysningen videre og som viste sin medfølelse og hjalp til med de kunne. Vi fortsette å lete mest ute, men også inne. Prøvde å finne ut forklaringer på hvordan han kom seg ut og hvor han har tatt veien. Og når. Ingen potespor i snøen på baksiden, så han måtte ha kommet seg ut på fremsiden. Noe som var enda merkeligere.

Vi hadde en viss idè om at han sist var sett her hjemme i ni-tida på kvelden, så han hadde jo vært borte veldig lenge. Noe som ikke ligner han i det hele tatt. Ikke veit vi hvor eller hvordan han kom seg ut heller. Han er ikke av den typen som stikker av i den forstand og han er ikke av den typen som løper fort ut døra når den er åpen, og i alle fall ikke slik at vi ikke ser det og evt kan hente han inn. Polly derimot er enn annen type. Men skulle hun stikke ut, finner hun veien hjem og kan det å takle utetilværelsen.

Da Fivel fortsatt ikke var funnet i løpet av natten eller tidlig på morningen begynte alle de verste tankene å surre, som f.eks at vi aldri ville finne han. Noe har skjedd han. Jeg begynte til og med å tro at noen hadde stjålet han, stjålet han ute eller vært inne i gangen vår og stjålet han. La ut etterlysning av han på dyrebar.no, og hadde et håp om at når folk bare hadde våknet, stått opp og lest dette så ville han bli funnet. Dusør ble også tatt opp.

Plutselig ringte det overraskende på døra og jeg hørte det var naboen. Tenkte bare han ville være grei og forhøre seg om situasjonen. Ikke at han skulle komme med verdens beste nyheter. Nyheten om at Fivel er lokalisert og funnet. Godt gjemt i vedskjulet hans, kun et par dører bortenfor oss. Så lykkelig har jeg aldri vært før tror jeg, og jeg kunne ikke takke naboen godt nok. Han fikk et kjempetakk og en klem, og vi kjøpte blomster til han.

Hele resten av den dagen måtte jeg alltid vite hvor Fivel var og jeg måtte ofte kose med han og bare ta på han. Virkeliggjør det at han faktisk var kommet til rette. Etterpå trodde jeg at jeg ville være helt nazi på å vite hvor han var og alltid gå å sjekke han, men det har heldigvis ikke blitt sånn. Selv om jeg sjekker han litt oftere nå enn jeg gjorde tidligere 🙂

Heldigvis en lykkelig slutt, og jeg håper virkelig oppdretteren til Fivel fortsatt er fornøyd med meg som fôrvert 🙂

Link til dyrebar-annonsen! Håper jeg aldri må legge ut en lignende annonse igjen.

 

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 You can leave a response, or trackback.

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *