Alt gikk bra heldigvis, men jeg følte meg som en utrolig dårlig katteeier og hadde dårlig samvittighet i en stund etterpå.

Det har seg slik at i går kveld i rundt 01-02-tiden slapp jeg hundene ut for en siste lufting. Jeg lukket ikke igjen døra ordentlig så katta stakk ut. Bannet litt inni meg fordi jeg var så dum og fordi jeg måtte være oppe til hun evt bestemte seg for å komme igjen, som om det ikke var sent nok fra før av liksom. Blah!

Uten at jeg helt vet hvordan, så ble dette veldig fort glemt etter å ha drevet med litt småplukk i leiligheten. Jeg gikk å la meg, og stusset faktisk over hvorfor ikke Polly kom til meg slik hun pleier når jeg går å legger meg, eg trodde da bare at hun lå i køyesenga å sov. En gang i løpet av natten våknet jeg til og med, pga fraværet av Polly. Hun pleier jo alltid å komme å legge seg sammen med meg et par-tre ganger i løpet av natten, men var tydeligvis for trøtt til å tenke mer over det og jeg sovnet vel rimelig raskt igjen.

Ikke før klokken var nærmere halv elleve hadde jeg sovet nok og våknet sakte, men sikkert før jeg plutselig spratt opp av senga da jeg hørte en stakkarslig mjauing i det fjerne og kom på at katta stakk ut i går kveld/natt.

Polly kom veldig glad, veldig sliten og veldig kosete. Hun var tørr og fin, men hadde et stort behov for å rengjøre pelsen sin. Da hadde stakkaren vært ute i over åtte timer!!!

Hallo! Tenk det da, glemme sin egen katt!!

Og fordi som ikke vet det, så er Polly i hovedsak en innekatt og bruker kun å være ute i maks 20 min når hun får bestemme selv.