Det er vel på tide å skrive litt om drektigheten til Nomi nå som hun er sju uker drektig og det er kun er to uker igjen til termin. Så vær foreberedt på et langt innlegg, og kanskje et noe rotete ett.

Jeg har vært tilbakeholden med informasjon, bilder og tanker om valpeplanene og denne drektigheten tidligere. Det har ikke vært en hemmelighet, jeg bare ikke vært ut med det offentlig på internett. Jeg ville at parringen skulle gå i orden først før jeg gikk ut med planene mine. Hadde også store planer om å oppdatere ukentlig med bilder av magen og midjemål, samt fortelle om mine tanker, erfaringer og opplevelser rundt det og det å ha sitt første kull. Men så ble jeg slått helt tilbake da vi ble utsatt for den bilulykken og jeg trodde at nå var det ingen sjans i havet for at Nomi ble drektig. Jeg hadde jo selvsagt et ørlite håp og med positive mennesker rundt meg, gikk jeg utifra at hun var drektig til det motsatte var bevist.

Løpetiden
Jeg hadde tatt feil av syklusen til Nomi og trodde at løpetiden skulle komme i november. Vel, den kom når den skulle den – i desember. Når jeg i tillegg har en hund som driver med forberedelse til løpetid flere måneder i forveien ble det lenge å vente når jeg i utgangspunktet hadde tatt feil. Men da den først kom, kom den så plutselig og jeg følte meg så uforberedt.

Tirsdag 4.desember oppdaget jeg løpetiden ved å dytte papir opp i dåsa til Nomi og jeg begynte å telle fra den dagen. Mandag 10.desember på dag 7 dro vi til dyrlegen for å ta blodprøve (progesterontest) for å måle når det optimale parringstidspunktet var. Ble ikke helt fornøyd med dyreklinikken når de gav meg en informasjon når jeg ringte for å bestille time og fikk en annen informasjon og dermed annen serice når jeg kom dit.

Den blodprøven dyrlegen tok målte ingen verdier, og ga heller ikke et sikkert resultat på om var eller når hun var parringsklar. Dyrlegen mente dog at det var litt tidlig enda og at vi burde komme inn for en ny blodprøve om et par dager. Onsdag 12.desember på dag 9 tok vi den rette blodprøven (den ble sendt inn til Norges Veterinærhøyskole) og et skjedeutstryk. Utstryket sa at hun var ikke helt klar enda, men det nærmet seg og veterinæren trodde at førstkommende helg ville være de rette dagene. Blodprøvesvarene kom dagen etterpå, altså på dag 10, og hadde en verdi på 5. Det sies at verdiene dobles for hver dag og at det skal ligge på rundt 25 når tispa har eggløsning. Igjen så mente dyrlegen at det betydde at de rette dagene for parring var førstkommende helg og anbefalte oss å kjøre sørover.

Natt til fredag 14.desember kjørte jeg, Nomi og pappa nedover Østlandet for å parre Nomi. Eller inseminere da. Vi dro til en fantastisk snill og flink dyrlege i Hurum, og der ble Nomi inseminert med fersk sperm på dag 11 og 13. Natt til mandag kjørte vi hjem igjen, en dag tidligere enn først planlagt.

Før parring:

Første trimester
Den første uka etter parring ble ikke helt som planlagt. Jeg ble sykmeldt pga ryggsmerter og brukte ellers dagene på å ta sorgene på forskudd og deppe litt over at bilulykken hadde ødelagt all sjanse for at Nomi skulle ta seg. De to påfølgende ukene vekslet jeg mellom å tro at hun var drektig og ikke tro at hun var drektig, og jeg vekslet mellom å se drektighetstegn og ikke se drektighetstegn. Det var så mye følelser og tanker og frem og tilbake at jeg gjorde alle rundt meg sprø. Jeg leste mye i oppdretterboka mi om hvordan løpetid og drektighet fungerte og hvilke drektighetstegn jeg kunne se etter. Jeg leste også at tidlige drektighetstegn også kunne bare være innbilt drektighet, og ble mer usikker

Jeg leste blant annet at ved drektighet så skal vulva fortsette å være hoven, du skal se opp for pussfarget, illeluktende utflod og være forsiktig med stress og ekstra påkjenninger rundt uke 3 ca for da fester eggene seg til livmoren, og det kan også føre til at hunden blir kvalm og kaster opp.

Vulva holdt seg hoven hos Nomi og det gjorde at jeg fikk et ørlite håp. Men da hun fikk en masse illeluktende, pussfarget utflod var jeg sikker på at nå hadde hun fått livmorbetennelse. Det ordnet seg heldigvis med antibiotika. Det var ingen tegn til kvalme eller oppkast, men jeg passet ekstra godt på rundt uke 3 allikevel jeg. Ikke var det noe forandring i atferden hennes og ikke følte jeg jeg hun fikk det drektighetsblikket enkelte mener tispene får. Noen mente derimot hun var mer kosete og andre mente hun hadde forandringer i pattene. Jeg skiftet mening for hver halv time, så jeg var ikke til å stole på.

Onsdag 9. januar på dag 26/24 (nesten 4 uker drektig) var vi på ultralyd. Jeg hadde fått beskjed om å gi en mindre porsjon med mat den dagen og da gjorde jeg selvsagt det. Det var utrolig skremmende å stå der og vente på dommen. Vi sto og så lenge på den maskinen og det var stille. Jeg visste ikke hva jeg så på, hva jeg skulle se etter eller forvente og da dyrlegen brukte lang tid før hun sa noe, var jeg sikker på at hun ikke var drektig. Da dyrlegen først sa noe skjønte jeg egentlig ikke helt hva hun mente, for det virket som hun ikke turte å si ifra at hun ikke så noe. Men hun sa hun så i alle fall èn valp og at Nomi var drektig, men hun ville at vi skulle komme tilbake om èn uke for en ny ultralyd. Da skulle vi ikke lufte Nomi på forhånd sånn at hun kom dit med full blære for det skulle visst gjøre det lettere eller noe sånt. Siden vi fikk den timen gratis var jo det greit nok, men jeg gikk derfra like klok som jeg kom og jeg fikk ikke den bekreftelsen jeg ville. Så da var det å vente enda en uke…

Halv uke på vei:

2 uker drektig:

3 uker drektig:

(se bort ifra at hun er dårlig stilt opp bak)

Andre trimester
Drektighetstegnene hadde uteblitt og med den usikre ultralyden vi var på, visste jeg ikke hva jeg skulle tro. Men så begynte det å dukke opp tegn rundt 4.uke som gjorde meg optimistisk. Jeg syntes pattene hennes var blitt sånn klassisk rosa og struttende. Men da jeg så hun hadde luktfri, blank utflod helte jeg mer mot at hun var drektig enn ikke. Over alt hvor jeg leste på nettet ble det sagt at det var en sikker indikator på at hunden var drektig. Jeg turte ikke å håpe på for mye, men gliste litt inni meg.

Onsdag 16. desember på dag 33/31 (nesten 5 uker) var det på tide med en ny ultralyd. Jeg var supernøye på at Nomi ikke fikk muligheten til å tisse og stressa litt med det for nå ville jeg vite om hun var drektig eller ei. Denne gangen så vi noe på skjermen med en gang og flere enn sist. På et bilde så vi minst to og på et annet bilde så vi tre. Jeg spurte dyrlegen hvor mange vi hadde sett, men turte ikke å svare på det for det var ikke uvanlig at man så samme fosterblære to ganger. Men i alle fall minst tre valper ble sett, og jeg mener vi så i alle fall fire-fem. Jeg spurte om det var noen av de som var døde, men det var det ikke sa dyrlegen. Dessverre hadde hun det litt travelt, så det ble bare rett inn for å få bekreftet drektigheten.

Nå kunne jeg i alle fall si at Nomi var drektig og gå ut med det offentlig. Hadde planer om å legge det ut på Facebook og mer til, men så var det møter og kurs og jobb de påfølgende dagene og tiden gikk. Så ble jeg syk og tiden gikk og det ble utsatt nok en gang.

Etterhvert som hun ble fem uker drektig syntes jeg at magen til Nomi vokste, og til tross for at hun var konstantert drektig turte jeg ikke å håpe for mye og stole på meg selv. Var hun blitt feit eller hadde magen hennes vokst?

Seks uker drektig og jeg ser magen vokser og pattene vokser og juret vokser. Jeg må hele tiden ta på magen hennes og kjenne på pattene hennes. Magen er hard å ta på med to kuler som stikker ut på hver side. Hun har ikke underlinje lengre, det har hun ikke hatt på en stund. Hun har fortsatt litt midje, men den også ser ut til å bli mindre. Jeg synes det med fôring er råvanskelig og det å vite om det er drektigheten eller om hun er blitt feit, Får Nomi nok mat? Får valpene nok næring?

Jeg har gitt Nomi Royal Canin medium junior siden hun ble parret. Nomi har alltid vært slank og kanskje 1-2kg for slank til tider. Hun er aktiv og har i tillegg høy forbrenning så det var greit å begynne på et litt feite fôr. Hun har vært litt opp og ned i matveien før drektigheten og det er vanlig at skjer når de er drektig også. Nomi har ikke matvegret under drektigheten frem til nå, hun har alltid spist. Men noen dager spist mer enn andre dager. Og noen dager har hun til og med vært kjempeglupsk, det har hun ikke vært før drektigheten. Jeg begynte å dele opp måltidene hennes i to-tre mindre måltider istedet for et stort ett når hun var 5,5-6 uker drektig. Og hadde oppi en klæsj med vom og hundemat de dagene tørrfôret ikke fristet aller mest.

Fising er også noe hun begynte med rundt denne tida. Skikkelig, skikkelig, skikkelig sure fiser som virkelig lukter. Lukter verre enn ellers. Ormekur tok jeg også rundt denne tida. Fikk det anbefalt fra en annen bulldogoppdretter. Fikk da resept på Banminth-pasta som var noe herk å måle opp, så jeg håper bare det ble riktig. Dosen ble i alle fall litt større og ikke litt mindre enn det hun skulle ha, så ormekurbehandlingen skal ha gått i orden. Har ikke sett noe orm i avføringen hennes og jeg håper jeg slipper å se de både på Nomi og valpene hennes. Neste ormekurbehandling blir forøvrig samtidig som valpene.

Har nå også offentliggjort planene og drektigheten på Facebook. Videre annonsering blir når valpene er født.

4 uker drektig:

5 uker drektig: 

5,5 uker drektig:

6 uker drektig:

6,5 uker drektig: