Hjemmeside     Kennel Nalani          

Nomi 6,5 uke drektig

1. februar 2013 | Postet av Stine i Avl og oppdrett | Bilde | Hund - (0 Kommentar)

Det er vel på tide å skrive litt om drektigheten til Nomi nå som hun er sju uker drektig og det er kun er to uker igjen til termin. Så vær foreberedt på et langt innlegg, og kanskje et noe rotete ett.

Jeg har vært tilbakeholden med informasjon, bilder og tanker om valpeplanene og denne drektigheten tidligere. Det har ikke vært en hemmelighet, jeg bare ikke vært ut med det offentlig på internett. Jeg ville at parringen skulle gå i orden først før jeg gikk ut med planene mine. Hadde også store planer om å oppdatere ukentlig med bilder av magen og midjemål, samt fortelle om mine tanker, erfaringer og opplevelser rundt det og det å ha sitt første kull. Men så ble jeg slått helt tilbake da vi ble utsatt for den bilulykken og jeg trodde at nå var det ingen sjans i havet for at Nomi ble drektig. Jeg hadde jo selvsagt et ørlite håp og med positive mennesker rundt meg, gikk jeg utifra at hun var drektig til det motsatte var bevist.

Løpetiden
Jeg hadde tatt feil av syklusen til Nomi og trodde at løpetiden skulle komme i november. Vel, den kom når den skulle den – i desember. Når jeg i tillegg har en hund som driver med forberedelse til løpetid flere måneder i forveien ble det lenge å vente når jeg i utgangspunktet hadde tatt feil. Men da den først kom, kom den så plutselig og jeg følte meg så uforberedt.

Tirsdag 4.desember oppdaget jeg løpetiden ved å dytte papir opp i dåsa til Nomi og jeg begynte å telle fra den dagen. Mandag 10.desember på dag 7 dro vi til dyrlegen for å ta blodprøve (progesterontest) for å måle når det optimale parringstidspunktet var. Ble ikke helt fornøyd med dyreklinikken når de gav meg en informasjon når jeg ringte for å bestille time og fikk en annen informasjon og dermed annen serice når jeg kom dit.

Den blodprøven dyrlegen tok målte ingen verdier, og ga heller ikke et sikkert resultat på om var eller når hun var parringsklar. Dyrlegen mente dog at det var litt tidlig enda og at vi burde komme inn for en ny blodprøve om et par dager. Onsdag 12.desember på dag 9 tok vi den rette blodprøven (den ble sendt inn til Norges Veterinærhøyskole) og et skjedeutstryk. Utstryket sa at hun var ikke helt klar enda, men det nærmet seg og veterinæren trodde at førstkommende helg ville være de rette dagene. Blodprøvesvarene kom dagen etterpå, altså på dag 10, og hadde en verdi på 5. Det sies at verdiene dobles for hver dag og at det skal ligge på rundt 25 når tispa har eggløsning. Igjen så mente dyrlegen at det betydde at de rette dagene for parring var førstkommende helg og anbefalte oss å kjøre sørover.

Natt til fredag 14.desember kjørte jeg, Nomi og pappa nedover Østlandet for å parre Nomi. Eller inseminere da. Vi dro til en fantastisk snill og flink dyrlege i Hurum, og der ble Nomi inseminert med fersk sperm på dag 11 og 13. Natt til mandag kjørte vi hjem igjen, en dag tidligere enn først planlagt.

Før parring:

Første trimester
Den første uka etter parring ble ikke helt som planlagt. Jeg ble sykmeldt pga ryggsmerter og brukte ellers dagene på å ta sorgene på forskudd og deppe litt over at bilulykken hadde ødelagt all sjanse for at Nomi skulle ta seg. De to påfølgende ukene vekslet jeg mellom å tro at hun var drektig og ikke tro at hun var drektig, og jeg vekslet mellom å se drektighetstegn og ikke se drektighetstegn. Det var så mye følelser og tanker og frem og tilbake at jeg gjorde alle rundt meg sprø. Jeg leste mye i oppdretterboka mi om hvordan løpetid og drektighet fungerte og hvilke drektighetstegn jeg kunne se etter. Jeg leste også at tidlige drektighetstegn også kunne bare være innbilt drektighet, og ble mer usikker

Jeg leste blant annet at ved drektighet så skal vulva fortsette å være hoven, du skal se opp for pussfarget, illeluktende utflod og være forsiktig med stress og ekstra påkjenninger rundt uke 3 ca for da fester eggene seg til livmoren, og det kan også føre til at hunden blir kvalm og kaster opp.

Vulva holdt seg hoven hos Nomi og det gjorde at jeg fikk et ørlite håp. Men da hun fikk en masse illeluktende, pussfarget utflod var jeg sikker på at nå hadde hun fått livmorbetennelse. Det ordnet seg heldigvis med antibiotika. Det var ingen tegn til kvalme eller oppkast, men jeg passet ekstra godt på rundt uke 3 allikevel jeg. Ikke var det noe forandring i atferden hennes og ikke følte jeg jeg hun fikk det drektighetsblikket enkelte mener tispene får. Noen mente derimot hun var mer kosete og andre mente hun hadde forandringer i pattene. Jeg skiftet mening for hver halv time, så jeg var ikke til å stole på.

Onsdag 9. januar på dag 26/24 (nesten 4 uker drektig) var vi på ultralyd. Jeg hadde fått beskjed om å gi en mindre porsjon med mat den dagen og da gjorde jeg selvsagt det. Det var utrolig skremmende å stå der og vente på dommen. Vi sto og så lenge på den maskinen og det var stille. Jeg visste ikke hva jeg så på, hva jeg skulle se etter eller forvente og da dyrlegen brukte lang tid før hun sa noe, var jeg sikker på at hun ikke var drektig. Da dyrlegen først sa noe skjønte jeg egentlig ikke helt hva hun mente, for det virket som hun ikke turte å si ifra at hun ikke så noe. Men hun sa hun så i alle fall èn valp og at Nomi var drektig, men hun ville at vi skulle komme tilbake om èn uke for en ny ultralyd. Da skulle vi ikke lufte Nomi på forhånd sånn at hun kom dit med full blære for det skulle visst gjøre det lettere eller noe sånt. Siden vi fikk den timen gratis var jo det greit nok, men jeg gikk derfra like klok som jeg kom og jeg fikk ikke den bekreftelsen jeg ville. Så da var det å vente enda en uke…

Halv uke på vei:

2 uker drektig:

3 uker drektig:


(se bort ifra at hun er dårlig stilt opp bak)

Andre trimester
Drektighetstegnene hadde uteblitt og med den usikre ultralyden vi var på, visste jeg ikke hva jeg skulle tro. Men så begynte det å dukke opp tegn rundt 4.uke som gjorde meg optimistisk. Jeg syntes pattene hennes var blitt sånn klassisk rosa og struttende. Men da jeg så hun hadde luktfri, blank utflod helte jeg mer mot at hun var drektig enn ikke. Over alt hvor jeg leste på nettet ble det sagt at det var en sikker indikator på at hunden var drektig. Jeg turte ikke å håpe på for mye, men gliste litt inni meg.

Onsdag 16. desember på dag 33/31 (nesten 5 uker) var det på tide med en ny ultralyd. Jeg var supernøye på at Nomi ikke fikk muligheten til å tisse og stressa litt med det for nå ville jeg vite om hun var drektig eller ei. Denne gangen så vi noe på skjermen med en gang og flere enn sist. På et bilde så vi minst to og på et annet bilde så vi tre. Jeg spurte dyrlegen hvor mange vi hadde sett, men turte ikke å svare på det for det var ikke uvanlig at man så samme fosterblære to ganger. Men i alle fall minst tre valper ble sett, og jeg mener vi så i alle fall fire-fem. Jeg spurte om det var noen av de som var døde, men det var det ikke sa dyrlegen. Dessverre hadde hun det litt travelt, så det ble bare rett inn for å få bekreftet drektigheten.

Nå kunne jeg i alle fall si at Nomi var drektig og gå ut med det offentlig. Hadde planer om å legge det ut på Facebook og mer til, men så var det møter og kurs og jobb de påfølgende dagene og tiden gikk. Så ble jeg syk og tiden gikk og det ble utsatt nok en gang.

Etterhvert som hun ble fem uker drektig syntes jeg at magen til Nomi vokste, og til tross for at hun var konstantert drektig turte jeg ikke å håpe for mye og stole på meg selv. Var hun blitt feit eller hadde magen hennes vokst?

Seks uker drektig og jeg ser magen vokser og pattene vokser og juret vokser. Jeg må hele tiden ta på magen hennes og kjenne på pattene hennes. Magen er hard å ta på med to kuler som stikker ut på hver side. Hun har ikke underlinje lengre, det har hun ikke hatt på en stund. Hun har fortsatt litt midje, men den også ser ut til å bli mindre. Jeg synes det med fôring er råvanskelig og det å vite om det er drektigheten eller om hun er blitt feit, Får Nomi nok mat? Får valpene nok næring?

Jeg har gitt Nomi Royal Canin medium junior siden hun ble parret. Nomi har alltid vært slank og kanskje 1-2kg for slank til tider. Hun er aktiv og har i tillegg høy forbrenning så det var greit å begynne på et litt feite fôr. Hun har vært litt opp og ned i matveien før drektigheten og det er vanlig at skjer når de er drektig også. Nomi har ikke matvegret under drektigheten frem til nå, hun har alltid spist. Men noen dager spist mer enn andre dager. Og noen dager har hun til og med vært kjempeglupsk, det har hun ikke vært før drektigheten. Jeg begynte å dele opp måltidene hennes i to-tre mindre måltider istedet for et stort ett når hun var 5,5-6 uker drektig. Og hadde oppi en klæsj med vom og hundemat de dagene tørrfôret ikke fristet aller mest.

Fising er også noe hun begynte med rundt denne tida. Skikkelig, skikkelig, skikkelig sure fiser som virkelig lukter. Lukter verre enn ellers. Ormekur tok jeg også rundt denne tida. Fikk det anbefalt fra en annen bulldogoppdretter. Fikk da resept på Banminth-pasta som var noe herk å måle opp, så jeg håper bare det ble riktig. Dosen ble i alle fall litt større og ikke litt mindre enn det hun skulle ha, så ormekurbehandlingen skal ha gått i orden. Har ikke sett noe orm i avføringen hennes og jeg håper jeg slipper å se de både på Nomi og valpene hennes. Neste ormekurbehandling blir forøvrig samtidig som valpene.

Har nå også offentliggjort planene og drektigheten på Facebook. Videre annonsering blir når valpene er født.

4 uker drektig:

5 uker drektig: 

5,5 uker drektig:

6 uker drektig:

6,5 uker drektig:

Januarhverdag

1. februar 2013 | Postet av Stine i Bilde | Hund | Hverdag | Katt | Minigris - (0 Kommentar)

Januar har vært en lang måned hvor det har skjedd lite, men samtidig skjedd mye. Det er tungt å starte på jobb igjen etter en lang ferie, og tillegg har jeg vært syk og dermed satt ut av spill noen dager. Vi går heldigvis mot lysere tider og forhåpentligvis mot varmere tider etterhvert, men frem til nå har været dessverre vært litt ustabilt og jeg blir værsyk av det. Det er lite energi å hente, og det blir lite aktivitet på hundene på denne årstiden. Jeg er lite flink til å utnytte været når det er mildt og oppholds ute til å gå lengre turer, og jeg er ikke flink i det hele tatt til å gå lange turer når det er iskaldt ute. I tillegg til lufteturer, blir det hjernetrim inne på de alle sammen. Heldigvis har jeg verdens flotteste hunder som takler en sånn hverdag, også over en lengre periode. Men jeg tror både hundene og jeg gleder oss til våren hvor vi er mye mer ute, går flere og lengre turer og er generelt mer aktive.

Ellers har januar gått med til å vente. Det er Nomi, valp og valpekull som har stått mest i fokus, og det er det jeg har vært mest opptatt med. Det merkes på Kira, og det har jeg dårlig samvittighet for. Hun har aldri i sitt liv søkt så mye oppmerksom hos meg før som nå, og jeg prøver å gi henne det. Jeg har i alle fall gitt henne et løfte om at hun skal få min fulle oppmerksomhet og mer til når vi er ferdig med dette valpekullet. Om litt flytter jeg jo hjem hos foreldrene mine for ei stund, og da blir vi flere som kan gi henne oppmerksomhet.

Noen bilder fra januar:


Røytetid!


Det kan være fint også da 🙂


Noen av mine trofaste sengekompiser Smile

Rent og pent soverom

9. januar 2013 | Postet av Stine i Bilde | Hus og hjem | Hverdag | Minigris - (0 Kommentar)

I forigårs vasket jeg soveromsdelen min godt og grundig, samt skiftet på senga. Til jul fikk jeg en ny, ordentlig og god dunpute i gave fra mamma, og den puta ble først tatt i bruk nå som jeg har et rent og pent soverom. Noe av det beste som fins er å legge seg i en nyskiftet seng i et rent soverom Smile


Olga ble også veldig fornøyd ser det ut som

Merkelige Nika (mataggresjon)

4. januar 2013 | Postet av Stine i Atferd | Bilde | Hund - (0 Kommentar)

Nika har begynt å stjele ting fra badet mitt og det går hun å legger i hundesenga. En favorittgjenstande å stikke av med er de rosa skrubbhanskene mine. Jeg måtte ta bilde av det sist nå, for da så det ut som hun gjemte maten sin under hanskene.

Når jeg da fjernet den hansken som lå over matskåla begynte hun å spise maten istedet for å passe på den.

Merkelig atferd er det kanskje ikke. For hun er den typen som vokter og passer på maten sin. Overfor andre hunder/dyr er hun mataggressiv, og da hun var mye yngre viste hun slike tendenser over meg og andre mennesker også. Det var heldigvis lett og tok kort tid å få bort den atferden mot mennesker. Men får å ikke bli totalt overkjørt av de andre dyrene i huset, har hun tviholdt på den atferden mot de og slik satt seg i respekt hos de. Men det er helt klart noe jeg må passe på, og spesielt når det kommer til hunder utenfor flokken vår.

Juleferien er over

1. januar 2013 | Postet av Stine i Bilde | Hund | Katt | Merkedag/høytid | Minigris - (0 Kommentar)

Jula er over, ferien er over og jeg er hjemme hos meg selv igjen. Ferien har alt i alt vært kjempekos med mye god mat og samvær med familien. Ingen redde hunder eller dyr denne nyttårsaften heller 🙂 Det meste om juleferien ble egentlig skrevet i forrige innlegg, så ingen grunn til å gjenta meg selv. Slenger derfor bare ut noen flere bilder istedet 🙂


Vi spiller Monopol uten penger, men med kredittkort 🙂


Erik fikk noen billigsmykker og lekte pimp resten av jula 😛


Plutselig begynte det å snø og snø og snø og snø og snø…


Vi hadde fondue *sikle*


Levergodbitene mamma laget muglet dessverre i løpet av jula.


Kjersti kom på besøk og vi (les: Kjersti) laget brownies *sikle igjen*


Er Nomi drektig? I så fall er hun ca to uker drektig nå.

Jula så langt

26. desember 2012 | Postet av Stine i Bilde | Hund | Katt | Merkedag/høytid | Minigris - (1 Kommentar)

Da har jeg vært hjemme hos familien noen dager og vi har selvsagt feiret jul. På julaften hadde vi som vanlig julegrøt med mandel tidligere på dagen hvor vi hadde gjester og senere julemiddag hvor vi spiste kalkun med tilbehør. Etterpå ble det pakkeåpning og vi får veldig mange pakker, så det tok hele kvelden å åpne de. Jeg fikk mye fint og er veldig fornøyd, så takk til alle sammen 🙂

I går og i dag var vi i middagsselskap til familie og venner. Noe som egentlig er veldig koselig synes jeg, men jeg blir så stressa og utilpass fordi jeg er så ekstrem kresen i matveien at slike selskap blir litt vanskelige for meg. Men sånn bortsett fra det med maten, så er det jo koselig 🙂

Det har også gått mye i filmtitting og brettspilling med familien og ellers kun avslapping og ta alt med knusende ro. Har fortsatt juleferie til over nyttår og jeg kjenner at det er veldig godt. Ryggen krangler litt enda, så greit å ha noen dager til på seg før man må på jobb igjen.

Dyrene lever og har det bra. Kattene koser seg med å ha flere etasjer å boltre seg på, og Polly leker med pynten på treet og driver å finner frem sokker som hun tar med seg rundt i huset. Nomi driver jeg å ser etter tegn på hele tiden og behandler henne som om hun var drektig. Jeg begynner å helle mer og mer mot at hun er drektig selv om jeg ikke har sett noe tegn til det, men samtidig tørr jeg ikke tro for mye på det i tilfelle jeg blir skuffet. Men om to dager er det to uker siden hun ble parret første gang. Spennende! 🙂

God jul og godt nyttår

24. desember 2012 | Postet av Stine i Bilde | Merkedag/høytid - (0 Kommentar)

Hilsen alle oss! 🙂

Har slitt litt med ryggen de siste dagene, så har brukt dagene på å pleie den. Men i dag hadde jeg planer og det var godt å komme seg ut av huset og gjøre noe og møte folk.

Først på dagen var jeg på julelunsj på jobben, noe som var veldig koselig. Alle kollegaene samlet og vi spiste mat og snakket sammen. Mens jeg var der fikk jeg melding fra Marie om jeg kunne passe Ziva noen timer. Så etter lunsjen dro jeg hjem og gjorde klart til Ziva skulle komme.

Hun er fortsatt veldig herlig. Hun tar utfordringene på strak arm og er ikke redd for dyrene mine som kan være litt vel voldsom i hilsinga si. Spesielt Nomi er det, og Nomi tror jeg er yndlingen til Ziva av alle dyrene mine 🙂 Ikke var hun redd for grisen heller, snarere tvert imot egentlig. Hun turte å ha drakamp med halen til grisen og hun turte å stjele mat så og si fra munnen til Olga. Men hun var flink til å la grisen være også 🙂
Men hun sov når vi sov og hun lekte når hun fikk med noen på lek. Ellers ble det endel tissetørking og jeg merker at det er noen år siden jeg hadde valp, hehe 😛

Da Marie kom for å hente Ziva dro vi ut og spiste og så Hobbiten på kino. En kjempegod film synes jeg, men merket at ryggen og nakken ikke syntes det var like behagelig. Men det var verdt det 🙂

Dette skulle egentlig være et gledesfylt innlegg hvor jeg skulle skrive om planene mine fremover og hva vi egentlig har holdt på med de siste par ukene og hvor fokuset mitt har vært.

Nomi har løpetid og er på dag 15. I forrige uke var vi hos dyrlegen og tok progesteronprøve og skjedeutstryk for å finne det optimale tidspunktet for parring. I helga var jeg og pappa og selvsagt Nomi på Østlandet for å parre henne med den flotte hannhunden Gianni. Ble parring fredag og søndag og det så veldig vellykket ut og alle var veldig optimistiske 🙂

Egentlig skulle vi kjøre hjem igjen på mandagen, men det ble til at vi kjørte hjem søndagskveld istedet. Vi hadde det ikke travelt og tok hensyn til vær og føre og årstid. Jeg og pappa pratet om alt mulig, tøyset og hadde det kjekt. Pratet mye om den spennende tida fremover og snakket om navn på kommende valper.

På Tynset skjedde det som ikke skulle skje. Det var såpeglatt og til tross for lav hastighet mistet bilen festet og vi mistet kontroll over bilen. Bilen snudde seg sånn at vi fòr bortover veien med passasjersiden vendt mot kjøreretningen og vi havnet på motsatt side av veien og sklei bortover ei god stund før bilen gikk litt til rundt og vi havnet med bakparten ut i grøfta på motsatt side av veien. Der gikk bilen både høyt opp til høyre og venstre og det rister noe innmari, men heldigvis gikk ikke bilen på taket. Selv om det var nære på, og det føltes veldig sånn ut ei stund.

I det jeg skjønte at dette gikk galt var Nomi det eneste jeg tenkte på og jeg prøvde å snu meg for å… Ja, jeg vet egentlig ikke hva jeg tenke jeg skulle gjøre, men hun var i alle fall det jeg tenkte på. Jeg vet jeg prøvde å strekke hånda mi mot buret hennes for å holde igjen det eller noe sånt, men det hele gikk så fort og i det vi snudde rundt og bilen hoppet fra side til side ble jeg slengt tilbake på plass i setet mitt. Det jeg derimot så var at buret flyttet seg i bilen og Nomi fløy rundt inni der.

Da bilen endelig stoppet spurte jeg og pappa hverandre om det gikk bra, og så hoppet jeg ut av bilen og rett bort til Nomi. Det så ut til å ha gått bra med henne også, men litt satt ut de første par minuttene var hun. Etter å ha sjekket at det gikk bra med alle sammen, kom bekymringene for parringa og drektigheten. Jeg var sikker på at dette ødela alt og jeg ble skikkelig deppa. Den eneste grunnen til at vi var ute og kjørte, den eneste grunnen til at vi dro nedover til Østlandet, var for å parre Nomi og nå ser det hele ut til å ha gått rett til helvette.

Men jeg har fått beskjed om å tenke positivt, så jeg får prøve og gjøre det og tviholde på det bittelille håpet om at det kanskje blir valper allikevel 🙂

Etter utforkjørninga ringte pappa til nærmeste hjelp på Tynset og de kom og hentet oss. Dette var tolv-ett-tida på natta og ingenting var åpent så leiebil var ikke aktuelt, ei heller offentlig transport. Så ble det overnatting på Tynset, men der måtte vi krangle til oss et rom fordi vi hadde med oss hund. Akkurat der og da var de lite forståelsesfull for situasjonen vår, og de mente hunden kunne sove i bilen vi ikke hadde lengre. Heldigvis tok de til fornuft og gav oss et rom og over natte økte forståelsen deres også. Egentlig er det utsjekk klokka ti der, men vi fikk være der helt til renholderene kom for å rydde rommet og det ble jo et par timer lengre det. Noe som passet bra, for da kom hjelpen vår akkurat. En venn av familien kjørte fra Trondheim til Tynset for å hente oss og den kondemnerte bilen og på kvelden var vi endelig hjemme igjen 🙂

Jeg var til legen i dag og ble sykmeldt, da ryggen og nakken er litt stiv og vondt og gir meg en sabla vond hodepine. Ellers er det fortsatt bra med både meg, pappa og Nomi. Men veldig spent på tiden fremover og hva som skjer med Nomi og en eventuell drektighet.


Sånn stoppet bilen. Veien til venstre på bildet og en lang bakke på høyresiden. Bilen står feil vei i forhold til hvor vi kom fra.


Frontlyset på venstresiden hadde ramlet av og ble funnet i grøftekanten.


Høyresiden bak. Bildet er ikke skjevt, den siden står opp langs bakken.


Noen av delene fra bilen vi fant langs grøftekanten.

Bil
Høyre bakhjul.

Bilder av bilen dagen derpå og dagslys kan sees her: (mer…)

Tolleren Ziva

11. desember 2012 | Postet av Stine i Bilde | Ferie/besøk/pass | Hund - (0 Kommentar)

På søndag fikk jeg koselig besøk av Marie og hennes nye tollervalp Ziva. Ziva er en fantastisk sak, så uredd, trygg og god. Hun virker til å være veldig på, men samtidig ikke all over the place. Jeg ble i alle fall helt forelsket 🙂

Ziva er også den typen som liker bulldogger, småhunder, klorestativ og dyre sko. Når Marie og Ziva kom inn døra skulle jo selvsagt alle mine hunder ønske de velkommen og sjekke ut den nye hunden. De var litt vel gira, så jeg prøvde å holde de igjen så de ikke skulle overfalle valpen sammen. Kira tror jeg dog var mer opptatt av å hilse på Marie faktisk, men det så jeg ikke før etter at jeg hadde kjeftet en del på henne

Ziva tok i alle fall velkomsten med stor ro. Hun ble litt sånn woow i begynnelsen, men det tok ikke lange tiden før hun var å rundt i leiligheten og sjekket alle krinker og kroker. Hun hilste på Olga gjennom buret, men det var ikke så veldig interessant egentlig for henne egentlig.

Men hun elsket Nika så det ut til. Skulle etter henne hele tiden og ville leke med henne, til tross for at Nika viste henne veldig tydelig at hun ikke ville være med på det og at Ziva bare kunne holde seg langt unna. Noen klipp i ansiktet fikk Ziva også, men det var ingen hindring. Nomi likte hun også. Ziva brukte nemlig ansiktet til Nomi som draleke. Tok skikkelig tak i huden i ansiktet hennes og dro alt hun kunne Nomi var med på leken hun, men måtte stoppes innimellom da hun glemte av og til at dette bare var en valp og kunne ikke brytes med slik hun gjør med Kira. Skikkelig moro å se på de i alle fall 🙂 Den eneste hunden Ziva ikke brydde seg særlig om eller prøvde å leke med var Kira, selv om Kira ble ganske valpete i oppførselen selv. Jeg og Marie konkluderte med at det var fordi hun var en retriever og de skulle hun jo henge med uansett 😛

Ellers var hun interessert i både klorestativet til kattene og sko. Klorestativ går det nemlig an å kvesse tennene på og sko er gode å tygge på. Mine dyre sko fikk hun ikke selv om hun veldig gjerne ville, så Marie tilbydde sine egne sko istedet for og det falt i smak de også 🙂

Aldeles herlig er hun, og jeg gleder meg til å følge med på utviklingen hennes og hva det blir av henne til slutt 🙂