Hjemmeside     Kennel Nalani          

På søndag fikk jeg en melding fra Tommy og Elisabeth om jeg var opptatt på mandag. Og bortsett fra jobb, så var jeg ikke det og jeg ble spurt om å være med på Sirkus Shopping for å se. Så da ble jeg hentet på jobb og vi dro til Sirkus. Der gikk vi rundt i butikker og tittet, var innom Burgy for å se og prate. Etter å ha vært der ei god stund, ringte vi hjem til mamma og pappa for å høre om vi kunne komme hjem på middag, noe vi kunne 🙂 Vi dro hjem til meg for å hente hunder og se til de andre dyrene, dro så på butikken for å kjøpe ingredienser og så hjem til mamma som skulle lage hjemmelaga pizza.

Det var riktig så koselig å ha hele familien samlet sånn på en helt vanlig dag hvor vi spiste middag, så på TV og pratet sammen. Et bra initiativ fra Tommy og Elisabeth 🙂

Jeg og hundene møtte Kjersti og Awii på Loholt for å gå en søndagstur i skog og mark. Det var fint vær, men ikke det beste føret – jeg falt kun èn gang 😛 I stedet for å gå den ruta vi gikk forrige gang, gikk vi til Estenstedhytta. Stort sett gikk vi alene med unntak av noen få vi passerte, men da vi kom på hovedløypa til Estenstadhytta så vi at vi var slettes ikke de eneste som gikk søndagstur. Det var stappfullt av av folk på både veien opp, ned og på toppen der hytta ligger. Køen inn til hytta var milelang og gikk langt utenfor.

Det var noen barn som absolutt skulle bort å klappe på Nika, men var småredd de andre hundene og kjeftet på de hundene. Det til tross for at vi hadde de i bånd inntil oss. Til slutt måtte vi være så strenge å si at hvis de var redd de store hundene måtte de ikke komme bort til oss.

Det var også en del andre rare folk vi møtte på som kommenterte mye rart om hundene. De fleste hadde fine eller morsomme/rare ting å si, andre kunne være litt frekkere i kommentarene sine. Og det er litt rart hvordan enkelte tror det er greit å snakke nedlatene eller stygt om noen såpass høyt at det kan høres av vedkommene. Greit at folk har ulike meninger, men noe kan de holde inni seg til de har passert.

Ellers møtte jeg på et par kjentfolk som jeg ikke hadde møtt å lenge, og det var veldig koselig 😀

Nedenfor ser du løypa vi gikk. De røde markørene viser hvor Estenstadhytta er, hvor parkeringa til Estenstadhytta er og vårt startpunkt på Loholt/Lohove. De grønne markørene viser veien vi gikk til hytta og de blå viser veien tilbake.

Det er kjempetrivelig og gå i skogen, og det er kjempetrivelig at jeg og Kjersti har bestemt at vi skal bli flinkere til å gå i skog og mark. På løypa vår har vi også en fast plass vi stopper. Der er det en postkasse med en bok og pen i hvor vi kan skrive en hilsen, og vi er trofaste skrivere 🙂

 

 

Har også funnet at det er ganske så enkelt å komme seg dit for meg som må busse. Hvis jeg går opp Brøsetvegen, kan jeg ta buss 9 direkte fra Bromstadsvingen holdeplass og til Lohove holdeplass. Det tar kun 10-15min og bussen ser ut til å gå relativt ofte. Jeg er litt usikker på hvor bussholdeplassen tilbake er, for den eneste jeg finner er Loholtbakken holdeplass og det ser ikke ut til at buss 9 stopper der. Uansett har jeg vært så bortskjemt og blitt kjørt hjem av Kjersti. Tusen takk for det 😀


Her står vi og venter på bussen.

Her kan du se mange flere bilder fra turen:

To katter med ulike behov

3. november 2012 | Postet av Stine i Bilde | Katt | Utstyr/fôr - (0 Kommentar)

Livet med katter er herlig, livet med flere katter er fantastisk. Men det er jo ikke problemfritt fordetom. Jeg har en kastrert hunkatt som er delvis utekatt, men holder seg mest inne. Hun begynner å bli litt tjukk kan vi si. Og så har jeg en fertil hankatt som er bare innekatt og som burde legge litt på seg. Så da har jeg en katt som burde fått mindre mat og et annet fôr enn de går på nå og en katt som burde har mer mat med våtfôr i tillegg og som absolutt burde gå på det fôret vi bruker nå.

Begge er sånne som småspiser gjennom hele dagen, selv om den ene gjør det tydeligvis mer enn den andre. En løsning hadde vært å fôre de til faste tider slik jeg gjør med hundene. Det kunne ha funket på Polly, men ikke på Fivel. Jeg har ingen mulighet til å fôre de på ulike rom for en sånn leilighet har jeg ikke. En annen løsning kunne vært å fôre de på ulike fôr, men det funker heller ikke. Det har vi prøvd, Polly spiste ikke sitt fôr i det hele tatt og tok kun Fivel sitt fôr. Fivel rørte forsåvidt ikke fôret til Polly heller, som da var et kastratfôr.

Det jeg prøver å gjøre nå, er å dytte inn så mye fôr som mulig i Fivel når Polly er ute og ellers begrense mengden fôr som står fremme slik at Polly ikke spiser det. Men så er vi inn i en årstid hvor Polly er minimalt ute, så det blir jo bare av og til jeg får til dette.

Akkurat nå er jeg rådvill, så om noen har tips og råd blir jeg veldig glad. Når det er sagt, så er det ikke sånn at Polly er farlig overvektig eller Fivel er farlig undervektig. Men hadde vært kjekt å hatt en løsning lell, og spesielt for å unngå at spesielt Polly blir sånn typisk feit, kastrert huskatt.

Nå får de Royal Canin Hair & Skin som er et veldig feit fôr, men som funker ypperlig på pelsen og røyting slik det sies at den skal. De fungerer også bra på fôret og Royal Canin generelt, sånn bortsett fra den problemstillinga jeg har skrevet om. Lightfôret og kastratfôret har tydeligvis mindre smak/lukt og frister dermed mindre i forhold til de andre typene.


Fine Polly 🙂


Kanskje ikke det mest flatterende bilde av han, men jeg synes allikevel han var så søt her, hehe 😛

Buret til Olga

3. november 2012 | Postet av Stine i Bilde | Minigris | Utstyr/fôr - (0 Kommentar)

I buret til Olga er det en skumgummimadrass så hun kan ligge godt og mykt. Til madrassen bruker jeg bare gamle sengetrekk ettersom det er forbruksvare. Griser liker nemlig å dandere til liggeplassen sin og bruker da tennene for å få det til det. Da sier det seg selv at det blir huller i det og ødelagt. Så bruker jeg å ha sånn vetbed på madrassen igjen så det skal bli godt og varmt og ligge der, for det liker både Olga, hundene og kattene. I tillegg har jeg gitt bort det ene pleddet mitt, så det ligger også inni buret. Griser liker nemlig å gjemme seg inn i eller under noe og da gjerne et pledd. Da slipper jeg også at hun skal rive og slite for mye i madrasstrekket, for da gjør hun det på pleddet istedet.

Men så er det av og til noen som går inn i det buret og tisser. Fivel kunne finne på å gjøre det når han markerte inne og Nika kan finne på å gjøre det fra tid til annen sånn hele tiden. Da spesielt når hun har løpetid. En ting er å ta både pledd, vetbed og madrasstrekk og vaske det, men det er så himla styr og måtte vaske den skumgummimadrassen. Så da spurte jeg mamma om hun ikke kunne kjøpe inn billig voksduk sånn at jeg kunne kle inn madrassen med voksduk i håp om at jeg da evetuelt bare trenger å vaske av voksduken og at voksduken forhindrer at det trekker noe igjennom til madrassen. Så prøver vi det og håper at det fungerer 🙂

Det skal dog sies at Fivel ser ut til å ha sluttet å markere og Nika er blitt mye flinkere til å ikke tisse inne på genere lbasis, det var hun mye fælere til å gjøre før. Men i forbindelse med løpetid tar det problemet seg opp, og da er det buret til Olga som får gjennomgå.

Fikk ikke tatt bildet av skumgummimadrassen, men den kjøpte jeg på Jysk en gang i tiden på barneavdelinga og klippet den til så den passet til buret. Her ser dere min hjemmesnekra løsning og hvordan Olga har det i buret sitt:


Ser ut som en pakke, jo!


Brukte stift for å prøve å holde den sammen.


Stiftemaskina jeg brukte. Ja, så vi får se hvor lenge stiftene holder seg på plass…


Ser jo ikke så verst ut.


Her med et avdanket sengetrekk som har litt småhull her og der etter at Olga har holdt på.


Sånn har Olga det inn i buret sitt. Ser riktig så lunt og koselig ut synes jeg, og Olga ser ut til å trives også. Hundene og kattene kan også finne på legge seg der hvis det er ledig 🙂

Veterinæren ringte i dag og kunne fortelle meg de gode nyhetene om at testen viste ingenting unormalt og at hjertet til Nomi var friskt 😀 Neste uke henter jeg attesten som dokumenterer dette og da kan jeg både si og dokumentere at Nomi i løpet av 2012 er øyelyst, hudsjekket, hjertetestet og patella luksasjonsjekket uten anmerkning. Det er i alle fall en god start, synes jeg 🙂

Ærlighet varer lengst

1. november 2012 | Postet av Stine i Hund | Utstilling - (0 Kommentar)

Ikke sant?

Nå er utstillingsresultatet som det var spørsmål ved i DogWeb rettet opp i, men ikke funnet ut hvor det gikk galt eller hva som egentlig skjedde. Jeg ble også usikker når det ble så mye tull, både på utstillingsdagen og i ettertid. Men jeg har gjort det jeg kunne for å finne ut av det, og spurte arrangøren og NKK om å dobbeltsjekke resultatet sånn at alt ble rett.

Det står nå i alle fall oppført rett resultat, og med det «mister» Nomi en del poeng og mister plassen sin på topp ti-lista 2011 (Bulldogklubben er selvsagt informert).
Fair and square 🙂

I går var en fin søndag med fint vært og koselig utedag med mamma, pappa, hundene, venner av familien og deres nye schäfervalp.

Jeg og hundene ble hentet i tolv-tiden og dro til hundeparken på Lade. Jeg liker å ta med meg hundene dit, men i år har det blitt så altfor sjeldent. Hundene liker seg selvsagt også der og kan løpe og leke fritt. Stort sett leker de bare med hverandre, men kan også finne på å leke med de andre hundene.

Anyway. Vi dro til parken, slapp hundene og ventet på at de andre skulle komme. Jeg trodde ikke det ville være så mye folk der av en eller annen grunn, så av hensyn til valpen fant jeg ut at vi dro til åkeren ved siden av hundeparken når de kom. Hundene mine fikk løpe litt rundt med de andre hundene før vi dro til jordet.

Vegas er altså en liten shäfervalp på ni uker. I begynnelsen var han litt forsiktig, men ble etterhvert mer og mer med rundt og løp og ble ganske så tøff. Han hang seg veldig på Nomi og fulgte etter henne der hun løp og prøvde å få hennes interesse. Nomi brydde seg ikke så veldig om han egentlig, men var allikevel veldig flink med han synes jeg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Kira egentlig. Hun overså Vegas helt, og Vegas var egentlig ikke så interessert i henne heller. Hun tror jeg har kommet til en alder eller et punkt hvor hun ikke har noe behov for å «henge» med valper. Hun er ikke ufin eller tispete synes jeg, hun bare unngår. Men etter at Vegas hadde blitt litt varmere i trøya, begynte han å henge seg på Kira. Kira gikk unna, men Vegas gikk etter å fortsatte å henge i halsen hennes. Da fikk visst Kira nok og sa tydelig ifra til Vegas ved å legge han i bakken og bjeffe han flere ganger i trynet før hun gikk unna og Vegas gikk unna og hylte.

Det høres jo drastisk og alvorlig ut der og da med en voksen hund som står å bjeffer på en valp som ligger nede og en valp som stikker av med dødshyl, men det er jo ikke så ille som det høres ut.

Jeg synes hundespråk er veldig interessant, men når jeg tenker meg om så kan jeg vel egentlig for lite om det. Det går liksom noen tanker gjennom hodet ditt når hunden din gjør sånn. Det jeg sitter igjen med at det var en helt greit situasjon hvor den voksen hunden satte valpen på plass uten å være stygg for å oppdra den litt eller noe, men samtidig så tenker jeg at den voksne kanskje skulle tolerert mer eller sagt ifra på en «snillere» måte. Skal ikke valper på ni uker ha litt valpelisens å gå på? Men samtidig så skal kanskje ikke de voksne hundene tolerere og finne seg i alt selv om det er valp heller, uten å være ufin?

Kira har jo alltid vært snillheten selv, og aldri gjort noen noe ufint og funnet seg i mye og alltid vært veldig tolerant. Jeg har alltid sett på henne som en hund med godt språk som gjør det riktige. Hun unngår, hun demper og hvis det ikke funker må hun snakke med større ord uten å slåss. Hun er jo ikke en eldre hund i den forstand, men hun er jo blitt gamlere. Ikke synes jeg hun er blitt surere heller, men tryggere på å si ifra i situasjoner hvor hun føler det er nødvending.

Allikevel klarer jeg ikke å unngå og overtenke og overanalysere når hundene mine gjør noe de ikke har gjort før. Jeg vil jo ha hunder som oppfører seg og som blir oppfattet som reale hunder, og bli sure, kranglete drittbikkjer.

Men det var som sagt en kjempefin dag med folk og hunder og flere timer ute i frisk luft. Hundene løp og lekte seg og var slitne når de kom hjem 🙂


Bildet tatt av Geir.


Bildet tatt av Geir.

…på meg selv!

Av og til er jeg et skikkelig surrehuet, så surrehue at jeg blir stressa og skikkelig, skikkelig sint. Så sint fordi det er så himla unødvendig å være så surrete.

Det begynte delvis i går, men i dag det ble problemer. I går kom Kjersti på besøk til meg og vi skulle kjøpe pizza. Jeg fant ikke kortholderen min noen plass, men Kjersti sa hun kunne legge ut og da kunne jeg lete etter kortholderen min senere.

Det ble jo selvfølgelig helt glemt. Så i dag, to sekunder før jeg måtte løpe til bussen da jeg allerede var for sen ut, kom jeg på at jeg vet jo ikke hvor kortholderen min er. Den oppbevarer jo både, bankkort, busskort og de kortene jeg trenger. Jeg visste at jeg hadde den sist på lørdagen her hjemme, så at den var i leiligheten visste jeg jo. Bare ikke hvor!

Jeg brukte noen minutter på å lete etter i alle lommer, skuffer, under sofaen, i kurver, mellom ting, under ting og egentlig overalt hvor det var både ulogisk og logisk at den var. Men neida, fant den ikke. Da måtte jeg jo bare løpe til bussen uten busskort og betale bussen med mobilen.

Det er så vanvittig kjipt og unødvendig å måtte betale 66kr tur/retur når du egentlig har busskort som du allerede har betalt for. Og det, og det at jeg ikke har kontroll på tingene mine sånn at jeg havner i sånne unødvendige situasjoner som skaper stress og unødvendige utgifter, gjør meg sint, frustrert og forbanna – og det kun på meg selv!

Da jeg kom hjem fra jobb måtte jeg jo virkelig lete etter den jævla kortholderen, fant den ikke sted denne gangen heller. Til tross for at jeg nok en gang har letet over alt, både to, tre og fire ganger. Hadde så lyst til å sette meg ned og grine og ringe til mamma for å få ut frustrajon, men det hadde vel bare endt opp med at jeg hadde kjeftet på henne som i alle fall ikke hadde noe med det å gjøre.

Vet ikke hvordan, men der fant jeg kortholderen plutselig. Lå gjemt bak en telefonlommebokgreie, men jeg hadde jo sjekket der tidligere også. Spørs om jeg ikke gjorde det litt for raskt og overså den totalt. Da blir en jo også sint fordi den lå der hele tiden og du ikke fant den der selv om du hadde sjekket der tidligere, og det er på en plass jeg kan finne på å legge i fra meg kortholderen. *Klaskepanne*

Noen ganger er en eller flere av dyrene til salgs billig, veeeldig billig. Som for eksempel i kveld; Jeg hører Polly romstrerer inne på badet og det lager mye lyder. Jeg sitter og spiser kveldsmat, men jeg må jo bare gå å sjekke hva hun driver med. På badet tar jeg Polly i å rive ned søppelbøtta så alt ramler ut og hun driver å roter ut alt over hele gulvet. I tillegg ser jeg at hun har dratt frem dobørsten fra ene siden av rommet til det andre. Snille Polly’en min som ikke pleier å gjøre noe galt noen gang

Jeg får rydda opp, men må løpe tilbake til stua for der hører jeg selvsagt Olga som har tatt Nugattiboksen min og råspiser av den. Jeg får dratt boksen ut av kjeften hennes, men da sikler hun selvsagt Nugatti over hele seg og hele sofaen. Jeg får den vaskejobben samtidig som Olga driver å hyler fordi jeg må vaske rundt henne, for å flytte seg skal hun absolutt ikke og jeg må virkelig tørke henne rundt kjeften flere ganger for det slutter jo ikke å renne Nugattisikkel ut av munnen hennes heller da

Prøver å være tyv i natten

26. oktober 2012 | Postet av Stine i Hund | Hverdag - (0 Kommentar)

Når jeg går å legger meg for natten er Nomi alltid den som følger etter og legger deg sammen med meg. Om hun er hjemme alene eller av en eller annen grunn sover alene på natta har hun aldri vist antydninger til å stjele noe som helst. Selv om det har vært muligheter for det.

I går kveld når jeg gikk la meg fulgte alle etter bortsett fra Nomi. «Merkelig» tenkte jeg, og etter ei stund måtte jeg bare gå for å sjekke. Da ser jeg Nomi står på stuegulvet, hun senker hodet og ser på meg som hun er tatt på fersken. Jeg tenkte ikke at hun hadde gjort noe galt, for det pleier hun ikke og ikke var det noe å stjele heller. Men da hun bare står der med et skyldig ansikt måtte jeg sjekke mer og slo på mer lys. Litt på skrått bak henne lå en ubrukt brødpose som har ligget der lenge etter at Olga reiv den ned fra ei hylle. Jeg tok på på posen og den var våt, helt tydelig at Nomi hadde sleiket eller tygd på denne.

Da jeg tok opp posen sank Nomi enda mer sammen, som om hun hadde gjort den verste forbrytelsen som var. Jeg måtte bare le og var slettes ikke sint. Gikk og la meg igjen og prøvde å få med meg Nomi. Men jeg måtte gå bort å stryke på henne og snakke veldig glad til henne for at hun skulle forstå at hun ikke hadde gjort noe galt og at jeg ikke var sint. Hun har sikkert sett meg kjefte litt vel ofte på Kira som stjeler som en ravn i natten, mens Nomi bare prøvde å være badass uten å lykkes helt. Det ansiktsutrykket hun hadde var priceless 😛