Hjemmeside     Kennel Nalani          

I dag var vi på et lite, men koselig bulldogtreff i hundeparken hvor Kira også fikk være med. Det var fem engelske bulldogger som møtte opp og så mange kan det vel ikke sies å ha vært i hundeparken samtidig før :p Det var utrolig gøy å sammenligne alle de fem og se at de var alle typiske bulldogger, men allikevel så forskjellig – spesielt i leken og hvilken type lek de likte.

Vi busset ditt og var det i et par timer før Hildegunn og Kristian var så snille og kjørte meg hjem, og den tida jeg sparte der kom godt med da det var en hel del arbeid som ventet meg da jeg kom hjem. Nå er det en god stund siden sist jeg var i parken og du kan tro det gar gjørmet seg til. Så da jeg kom hjem prøvde jeg først å skylle av begge hundene ute, men det var like så greit å hive de i dusjen å skylle de der. Da jeg trodde jeg var ferdig og skulle til å tørke de var de slettes ikke rene. Da fant jeg ut at jeg bare kunne ta et skikkelig bad med hundene med shampoo ig hele den pakka der. Så nå er de i alle fall rene, pene og lukter godt! 😀

Sånn ca slik så parken ut sist jeg var der:

Slik så det ut nå:

Vi ble heldigvis enig om at neste gang finner vi en mindre gjørmete plass å møtes på, hehe 😉

Det koster å ha dyr…

15. november 2011 | Postet av Stine i Bilde | Utstyr/fôr - (0 Kommentar)

Orkdalsutstillinga

14. november 2011 | Postet av Stine i Bilde | Hund | Utstilling - (0 Kommentar)

I helga har vi vært på hundeutstilling på Orkanger. På lørdagen var jeg og Nomi der som tilskuere og heiagjeng for de hundene vi kjente. Stort sett satt vi vel egentlig ringside sammen med Tonje, Kristin og Ronja hvor vi glante på bikkjer og preika hund, slik det alltid er på utstilling eller sammen med hundefolk, hehe :p

På søndagen var det min og Nomi sin tur i ringen, og du kan tro jeg grudde meg. Jeg gruer meg alltid til utstilling, men denne gangen var det litt annerledes. Jeg tror jeg grudde meg ekstra mye eller grudde meg annerledes på en måte, for denne gangen skulle vi stille for en dommer vi har stilt for før og som vi gjorde det bra for, og da kjente jeg prestasjonsangst og at vi måtte forsvare det resultatet vi hadde fått før fra denne dommeren. Men det gikk bra, og jeg blir like glad og overraske hver gang, hehe :p Denne gangen fikk vi cert og ble bim, og Sidsel sin bullegutt Ove ble best i rasen 🙂

Kritikken lyder slik:
God head. Mouth ok. Front god. Tailset correct. Movement correct.

Så vi kan vel si det slik at den forrige kritikken fra denne dommeren var like kort, men kanskje litt bedre. Men men!

Du kan tro det var en fantastisk følelse å kunne henge opp Nomis fjerde cert-rosett på veggen, det er nemlig fire cert mer enn jeg trodde hun noen gang skulle få og det er for meg en bragd 😀

Brukket ribbein

2. november 2011 | Postet av Stine i Hund | Sykdom/skade/helse - (0 Kommentar)

Stakkars, stakkars Nikaen min fikk påvist brukket ribbein hos dyrlegen i dag Frown I lengre tid har Nika har vært plaget med noe og ikke vært seg selv, det har vært veldig vanskelig å forklare og hatt veldige diffuse symptomer. Men jeg som kjenner henne har sett at noe ikke stemte, at noe var galt. Men da jeg ikke klarte å finne ut av noe fysisk ved å klemme og ta på henne og slike ting begynte jeg å lure på om det psykisk og at hun ikke trivdes her lengre eller at jeg bare innbilte meg at det var noe. Jeg begynte å se feil med henne som ikke var der for å finne ut hva som plagde, som for eksempel at ene øyet hennes stakk mer ut enn det andre og at hun tisset helt merkelig. Da holdt jeg på å bli sprø og så bekymret som det gikk an. Derfor bestemte jeg med for at Nika skal få flytte til mamma og pappa for noen dager for å teste ut om det var miljøet her hun reagerte på og at hun ikke trivdes her og med en så stor flokk og finne ut om jeg overreagerte eller om de så det samme som meg at noe ikke stemte med Nika.

Allerede den første kvelden hun var hos de, altså i går, bekreftet samtlig i familien at hun var ikke selv i det hele tatt og kom med ulike typiske karaktertrekk ved Nika som manglet nå. Som at hun ikke var like glad og sprudlete, ikke var like gira på å hilse, trakk seg unna, sleiket ikke febrilsk i ansiktet slik hun pleier osv osv. Men det hun gjorde mer av der enn hjemme hos meg, var at hun peip mer når noen løftet henne opp. Det kunne hun gjøre hos meg også en sjeldent gang, men ikke når jeg løftet henne eller tok på henne og det var ikke sammenheng i når hun gjorde det så jeg klarte liksom ikke å finne fellesnevneren. Vi bestemte oss i alle fall for at de skulle observere henne noen dager før vi dro til dyrlegen med henne, eller dra til dyrlegen før hvis det ble verre.

I dag morrest ble jeg oppringt av mamma som mente at det var noe veldig galt med henne og at vi måtte dra til dyrlegen med allerede nå. Vi dro til dyrlegen og prøvde å forklare så godt vi kunne hva som var galt og selv om det var veldig diffuse symptomer, så hadde dyrlegen en mistanke om hva det var etter å ha undersøkt henne. Nika måtte være igjen for å ta blodprøve og røntgenbilder.

Dagen gikk heldigvis fort da det var mye å gjøre på jobb, men det var allikevel ikke noe gøy da dyrlegen ringte og fortalte at Nika hadde ribbeinsbrudd og det var egentlig ingenting annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp med smertestillende. Du kan tro jeg var både lettet for at de fant ut hva det var og kjempelei meg for at det hadde gått så lang tid før jeg tok henne med til dyrlegen. Da vi hentet henne fikk jeg vite at det var brudd i ribbeina der hvor de møtes under brystet og at hun må gå på smertestillende i to uker i første omgang og så ta det derifra.

Egentlig skulle mamma ta henne med seg hjem igjen slik at hun kunne bo der ei stund for å komme seg bedre, men jeg ville ha henne med meg i kveld bare for å være litt med henne. Men i morgen kommer Nomi hit og da tar mamma med seg Nika tilbake. Det er nok sikkert enklere for henne å være der nå enn her hjemme med alle dyra,

En del har spurt meg om hvordan dette har skjedd og mange har tullet og mistenkt at det har vært Nomi eller Olga som har skadet henne ved uhell, eller at det var noen av de andre dyrene. Og noen har ment hun tåler ingenting fordi hun er så skjør. Det er verken at hun er så skjør eller de andre dyrene sin feil, bare så det er sagt. Til tross for størrelsen, så er hun ikke så skjør som det ser ut til. Det vet vi gjennom erfaring med tanke på enkelte ting hun har vært gjennom.  MEN jeg vet ikke hva som har skjedd med henne, jeg har bare en sterk mistanke om at jeg har sparket til henne om natta ved et uhell da jeg skulle skifte liggestilling og samtidig rette på dyna med føttene

Men jeg vil helt slutt nevne hvor mye skryt Nika fikk hos dyrlegen i dag fordi hun var så flink og rolig og lot seg undersøke uten noe problem, det var nemlig ikke den erfaringen dyrlegen hadde med slike miniatyrhunder. Det var litt gøy å høre da, og samtidig få vite at andre ser det fantastiske i henne

Helga kom og helga gikk, og det samme gjør søndagen også gitt, til tross for den ekstra timen vi fikk. Meeen vi har hatt en fin søndag vi, noe som veier opp for en heller litt dårlig uke med laber form.

Klokken 10 sto jeg opp i dag, fôret gris, hunder og katter og luftet de som trengte det før jeg stakk til byen halv tolv for å møte Marie, Tarik og Heidi for miljøtrening, byvandring og selvsagt McFlurry med nonstop. Jeg klarte selvsagt å surre det til med bussen og søndagsrute, men vi kom da oss til Torget til slutt hvor vi skulle møtes og der ble vi stående og prate og catche opp. Vi kjøpte deretter en etterlengtet McFlurry før vi gikk bort til Marinen og slapp hundene.

Kira og Tarik er ikke akkurat to hunder som leker så mye sammen, men de løp nå rundt der, utforsket vannet og bare nøt friheten tror jeg. Innimellom ble det litt lek, men stort sett oppholdt de seg bare sammen og drev på med hvert sitt. Herlige retriever er de i alle fall Når vi sto der på Marinen i de fine høstfargene med en vakker, sort labradorfrøken og en gylden, kjekk toller, savnet både jeg Marie kameraene våre da det ville blitt noen helt fantastiske bilder. Så, neste gang blir kameraet definitivt med. Mangel på kamera i dag er også, som dere sikkert forstår, grunnen til at det mangler bilder for dagen. But next time… Smile

Nå synes jeg Kira er en veldig flink, gammel dame som kan det å oppføre seg, høre etter og hun er godt vant til bylivet og er veldig miljøsterk. Noe av dette er genetisk selvsagt, men jeg har også vært flink til å miljøtrene og sosialsere henne, så litt jobb ligger det faktisk bak. Men gud, hvor forelska jeg er i den hunden. Hun er rett og slett bare fantastisk vidunderlig. Ehm ja, tilbake til det jeg skulle. Så det å ha henne med meg i byen og rundt omkring er ikke noe problemet, så miljøtrening i byen er ikke noe vi trenger. Derimot har Marie sagt at hun ønsker det for Tarik da han ikke er like godt vant til bylivet. Og det å se hvor flink Tarik var i dag og høre hvor fornøyd Marie var og høre henne fortelle hvor fantastisk hun synes det var å ha en hund hun kunne ha løs, gledet mitt hjertet 🙂 Og jeg håper vi kan få til mange flere slike byturer uavhengig om hundene trenger det eller ei.

Ut av det blå i dag fikk jeg plutselig veldig lyst til å begynne å trene lydighet (av alle ting, det har vi nemlig egentlig aldri gjort før) med Kira og treningsmotivasjonen ble brått veldig tilstede igjen. Så nå håper jeg Marie mente det hun sa om at hun skulle lære meg lydighetsmomentene og vil trene med oss fremover? Jeg har i alle fall stor tro på at dette er noe for Kira og dette skal hun klare, så får vi bare se med eieren, hehe..

Etter fire timer i byen tok vi bussen hjem igjen. Kira gikk rett å la seg i senga og har sovet der siden, mens jeg har hatt resten av flokken å ta meg av, samt litt husarbeid!

Takk for en kjempetrivelig tur i byen Marie og Heidi! 🙂

Bulldoggen Max

27. oktober 2011 | Postet av Stine i Bilde | Ferie/besøk/pass | Hund - (0 Kommentar)

I dag fikk jeg besøk av min kjære kollega og venn AC og hennes nyyydelige franske bulldog som bare er ni-ti uker gammel. Jeg hadde kjærlighet ved første blikk, mens Max kanskje synes jeg var litt vel plagsom :p Derimot fant han seg fort til rette og sklidde nesten farlig fort inn i flokken, i alle fall i følge han selv, ved å «leke» med puser, henge i halen til Kira, rive i senga Olga lå på og få litt irettesettelse av Nika som mente han var altfor bråkjekk og trygg på seg selv, hehe 🙂

Det ble litt mye inntrykk og en del å gjøre på for en liten frallevalp, så innimellom slagene sovna han. Både i mitt fang og oppå Kira

Herligste lille Max’ern!

Nå er vi hjemme igjen etter å ha vært på Flatåsen i nesten hele ferien hvor jeg har storkoset meg masse med alle dyra og hele familien. Jeg og mamma har vært og fartet rundt på ulike butikkrunder, gjort ulike ærender, tilbringt tid på Svendsen Eksos hvor vi drakk kakao mens bilen ble fikset og ryddet i en hel masse gnagerbur og utstyr som gikk til dyrebeskyttelsen, ryddet i en del hundeutstyr hvor noe gikk til Falcken og hatt en massiv oppryddning i tv- og pcutstyr o.l som har samlet seg opp i mange, mange, mange år. Mye var utdatert og ubrukelig og ble selvsagt kastet, så det var godt å få det vekk. Kjersti var, heldigdigvis for oss og kanskje uheldigvis for henne, på besøk da, så hun var så grei og hjalp til så det gikk litt fortere. Takk for det Kjersti 🙂

Ellers var det jo kvalitetstid sammen med familien og mye god mat å få (noe som betyr enormt mye for meg som verken kan lage mat eller har økonomi til matlaging) Fivel klarte å sjarmere alle sammen, til og med mamma som ikke var (er?) så begeistrert for en til katt og et til dyr i huset Innocent

Det eneste som ikke er kult er at jeg måtte dra hjem uten Nomi. Men nå er det nok pappa sin tur til å ha henne ei stund ettersom jeg har hatt henne i flere måneder. Det som hjelper på er at hun fikk løpetid i går og da er det litt enklere å gi henne fra seg :p Så om litt under tre uker kommer hun hjem igjen, forhåpentligvis ferdig med løpetiden og klar for forberedelsene til de to utstillingene vi skal på i november 🙂

Endelig godkjent!

16. oktober 2011 | Postet av Stine i Avl og oppdrett | Hund - (0 Kommentar)

I går fikk jeg et kjempehyggelig brev fra NKK hvor det sto at protesttiden er over og at kennelnavnet mitt er endelig godkjent! Nå er jeg, sammen med pappa, innehaver av kennel Nalani – fremtidig oppdretter av engelsk bulldog 🙂

Hils på Fivel!

12. oktober 2011 | Postet av Stine i Bilde | Katt | Lykke og glede - (0 Kommentar)

Si hei til ragdollgutten N*Dixie Dolls Chàri Cleon, til daglig kalt Fivel. Denne fantastiske skapningen skal jeg være fôrvert for og planene hans er da selvsagt å fortsette å være fantastisk, være frisk og rask, gjøre det knall på utstilling og bli en utmerket avlskatt 😉 Han skal lære meg mer om katt, rasekattmiljøet, utstilling, avl, genetikk og mer om rasen, så dette skal bli spennende, hehe 🙂

Han og de to søstrene hans har allerede vært på en utstilling, og der ble de jo intet mindre enn BIS kull 😀

Takk till oppdretter Kristine for at jeg fikk være fôrvert for denne vakre gutten! Dette har jeg ventet lenge på og nå er en drøm gått i oppfyllelse

Høstferie!

7. oktober 2011 | Postet av Stine i Bilde | Ferie/besøk/pass | Hund | Katt | Minigris - (0 Kommentar)

Det er fredag, det er helg og det er høstferie! 😀 Jeg sitter og koser meg med Idol, Nytt på Nytt og Senkveld på tv’n mens jeg spiser latterlig fredagsmiddag, nemlig potetmos. I morgen krever leiligheten en real rundvask, men i kveld skal jeg bare sitte å late meg i sofaen med denne fantastiske herlige gjengen…