Hjemmeside     Kennel Nalani          

Er ikke stor å si om dagen i dag, sånn egentlig. Jeg var verken med å henta Nomi eller har henne hos meg nå, så all informasjon om henne kommer fra mamma og pappa. Men det jeg har fått vite er at hun i alle fall lever etter narkosen og det jeg ikke vet er om narkosen gikk bra uten komplikasjoner. Klokapselen er i alle fall fjernet og hun skal gå med bandasjen i to dager, gå med skjerm etter behov, ta smertestillende i fem dager og få penicilin i to uker tror jeg det var. Etter at bandasjen blir tatt av, så skal hun gå med potesokker. En til innendørsbruk og en til utendørsbruk, dermed må vi gå til innkjøp av potesokker for det har jeg faktisk ikke. Om èn uke skal vi på kontroll, og jeg håper selvsagt at dyrlegen da sier at alt ser bra ut. Den tid, den sorg.

Jeg vet ikke om det er nødvendig eller ei, men siden vi skal på utstilling om en månedstid ba jeg veterinæren skrive ut en veterinærattest sånn i tilfelle. Jeg vet ikke hvordan kloa nå ser ut,  om det vises og om det er noe en dommer eventuelt vil kicke på. Om hun halter, så er jo det selvsagt en annen sak og ikke noe en veterinærattest kan hjelpe oss med. Men det tror jeg ikke blir noe problem.

Hver gang jeg er inn til dyrlegen priser jeg meg lykkelig over at jeg har forsikring på dyrene mine. Jeg kan ikke fatte og begripe de som velger å ikke ha det eller de som setter av penger og lager seg en bufferkonto. Det er en vanvittig økonomisk trygghet å ha det, og jeg synes det er bedre å betale inn til et forsikringsselskap hver måned enn til en bufferkonto som lett kan fristes til «misbruk». I dag ble summen på rundt 2200kr hvor vi betalte rundt 1100kr. Medisinene kom på hele 600kr (!!), men heldigvis får jeg 10% på både den summen og summen i går.

Forresten så var hun mindre hyggelig damen fra i går også der i dag, men i dag var hun faktisk litt hyggelig. Da hun kom igjen på venterommet og så Nomi sa hun med en hyggelig tone: «Neimen, kompisen fra i går jo». Så da får jeg bare tro at hun kanskje var litt stressa i går og at det gikk litt «hardt utover oss».

Dyrlegetur med Nomi

5. mars 2012 | Postet av Stine in Hund | Sykdom/skade/helse - (0 Kommentarer)

Jeg hadde noen ærend på formiddagen på sørsia av byen og dro i sammen slengen en tur hjem til mamma og pappa for å se hvordan det sto til med Nomi. De hadde vært flink til å rense og passe på kloa til Nomi kvelden før, men allikevel var det blitt veldig betent og kloa så stygg og vond ut. Det viste seg at ikke hele klokapselen var revet, kun litt av den. Jeg prøvde å sette poten i grønnsåpevann for å få ut betennelsen, men det funka ikke helt som jeg hadde tenkt og Nomi syntes det var fryktelig vondt når jeg dreiv å fiklet borti kloa. Hun var også veldig rolig og slapp, og det var hun visstnok i går kveld også. Noe som ikke ligner henne i det hele tatt. Så jeg bestemte at hun måtte inn til dyrlegen så vi fikk fikset det her med en gang og rett fra starten av.

Etter at jeg og pappa var ferdig på jobb dro vi til dyrlegen med Nomi hvor det eneste dyrlegen kunne gjøre i dag var å bandasjere henne, putte på henne en skjerm, gi henne sprøyte med smertestillene og antibiotika og fortelle oss at vi må tilbake dagen etterpå for å legge henne i narkose og fjerne hele klokapselen. Til tross for at jeg er fullstendig klar over faren med narkose og spesielt når det kommer til en rase som bulldog og at det egentlig er bare rett og rimelig at dyrlegen informerer farene og bekymringene rundt, syntes jeg der og da at det var ganske dårlig gjort å skremme meg slik. Som om jeg ikke var nervøs nok fra før liksom.

Igjen, så sier jeg takk og lov for forsikring, for dette ble mye dyrere enn hva jeg hadde trodd det skulle bli. Bare dagens utgift ble på 1300kr, hvor den bandasjen deres kostet rundt 250kr! Jeg klarer ikke helt å la være å tenke på om det var en nødvendig dyrlegetur eller om det ville blitt bra av seg selv med litt rens og stell av oss, eller om det er nødvendig å fjerne klokapselen eller om den ville blitt bra av seg selv etter lit pleie.

Og ja! Jeg må fortelle om den frekke dama som var på venterommet samtidig som oss. Fra vi kom inn døra så hun kun på Nomi og da jeg skulle veie henne og vekta viste 23kg hører jeg hun utbryter et «oi!» med negativ tone. Tenkte ikke så mye over akkurat dèt, men så oppdaget Nomi hunden hennes og ville bort for å hilse på. Den sto langt unna og Nomi hadde ikke sjans til å nå bort. Jeg holdt selvsagt Nomi igjen, men hun ble litt vel ivrig og begynte å lage sånne ekle sutrelyder som gjør når hun ikke får det som hun vil, samtidig som hun dro i båndet. Jeg holdt henne fortsatt igjen og hun hadde fortsatt ikke sjans til å komme i nærheten av hunden som ble holdt av en annen person. Da snur den damen, som forøvrig står nærmere oss, seg mot Nomi og sier med sur og negativ stemme: «du får ikke hilse på den hunden om du vil eller ei – og ikke meg heller!». Jeg ble paff og tenkte mitt om at hun hadde vel ikke så mye til overs for hunder/raser som Nomi, men mente at hun allikevel kunne vist såpass respekt at hun holdt kjeft om det. Det var ikke akkurat noe fare for at de to kom til å komme borti hverandre eller kom til hilse på hverandre liksom.

Brukket ribbein

2. november 2011 | Postet av Stine in Hund | Sykdom/skade/helse - (0 Kommentarer)

Stakkars, stakkars Nikaen min fikk påvist brukket ribbein hos dyrlegen i dag Frown I lengre tid har Nika har vært plaget med noe og ikke vært seg selv, det har vært veldig vanskelig å forklare og hatt veldige diffuse symptomer. Men jeg som kjenner henne har sett at noe ikke stemte, at noe var galt. Men da jeg ikke klarte å finne ut av noe fysisk ved å klemme og ta på henne og slike ting begynte jeg å lure på om det psykisk og at hun ikke trivdes her lengre eller at jeg bare innbilte meg at det var noe. Jeg begynte å se feil med henne som ikke var der for å finne ut hva som plagde, som for eksempel at ene øyet hennes stakk mer ut enn det andre og at hun tisset helt merkelig. Da holdt jeg på å bli sprø og så bekymret som det gikk an. Derfor bestemte jeg med for at Nika skal få flytte til mamma og pappa for noen dager for å teste ut om det var miljøet her hun reagerte på og at hun ikke trivdes her og med en så stor flokk og finne ut om jeg overreagerte eller om de så det samme som meg at noe ikke stemte med Nika.

Allerede den første kvelden hun var hos de, altså i går, bekreftet samtlig i familien at hun var ikke selv i det hele tatt og kom med ulike typiske karaktertrekk ved Nika som manglet nå. Som at hun ikke var like glad og sprudlete, ikke var like gira på å hilse, trakk seg unna, sleiket ikke febrilsk i ansiktet slik hun pleier osv osv. Men det hun gjorde mer av der enn hjemme hos meg, var at hun peip mer når noen løftet henne opp. Det kunne hun gjøre hos meg også en sjeldent gang, men ikke når jeg løftet henne eller tok på henne og det var ikke sammenheng i når hun gjorde det så jeg klarte liksom ikke å finne fellesnevneren. Vi bestemte oss i alle fall for at de skulle observere henne noen dager før vi dro til dyrlegen med henne, eller dra til dyrlegen før hvis det ble verre.

I dag morrest ble jeg oppringt av mamma som mente at det var noe veldig galt med henne og at vi måtte dra til dyrlegen med allerede nå. Vi dro til dyrlegen og prøvde å forklare så godt vi kunne hva som var galt og selv om det var veldig diffuse symptomer, så hadde dyrlegen en mistanke om hva det var etter å ha undersøkt henne. Nika måtte være igjen for å ta blodprøve og røntgenbilder.

Dagen gikk heldigvis fort da det var mye å gjøre på jobb, men det var allikevel ikke noe gøy da dyrlegen ringte og fortalte at Nika hadde ribbeinsbrudd og det var egentlig ingenting annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp med smertestillende. Du kan tro jeg var både lettet for at de fant ut hva det var og kjempelei meg for at det hadde gått så lang tid før jeg tok henne med til dyrlegen. Da vi hentet henne fikk jeg vite at det var brudd i ribbeina der hvor de møtes under brystet og at hun må gå på smertestillende i to uker i første omgang og så ta det derifra.

Egentlig skulle mamma ta henne med seg hjem igjen slik at hun kunne bo der ei stund for å komme seg bedre, men jeg ville ha henne med meg i kveld bare for å være litt med henne. Men i morgen kommer Nomi hit og da tar mamma med seg Nika tilbake. Det er nok sikkert enklere for henne å være der nå enn her hjemme med alle dyra,

En del har spurt meg om hvordan dette har skjedd og mange har tullet og mistenkt at det har vært Nomi eller Olga som har skadet henne ved uhell, eller at det var noen av de andre dyrene. Og noen har ment hun tåler ingenting fordi hun er så skjør. Det er verken at hun er så skjør eller de andre dyrene sin feil, bare så det er sagt. Til tross for størrelsen, så er hun ikke så skjør som det ser ut til. Det vet vi gjennom erfaring med tanke på enkelte ting hun har vært gjennom.  MEN jeg vet ikke hva som har skjedd med henne, jeg har bare en sterk mistanke om at jeg har sparket til henne om natta ved et uhell da jeg skulle skifte liggestilling og samtidig rette på dyna med føttene

Men jeg vil helt slutt nevne hvor mye skryt Nika fikk hos dyrlegen i dag fordi hun var så flink og rolig og lot seg undersøke uten noe problem, det var nemlig ikke den erfaringen dyrlegen hadde med slike miniatyrhunder. Det var litt gøy å høre da, og samtidig få vite at andre ser det fantastiske i henne