Hjemmeside     Kennel Nalani          

Mandag kveld, da alle skulle legge seg, fant vi ikke Fivel noen plass. Vi letet etter ham høyt og lavt, på alle rom, i alle kroker. Til og med på de mest usannsynlige stedene. Da vi ikke fant ham noen plass i huset og vi kom på at det var en del timer siden vi hadde sett ham, fikk jeg panikk og klarte ikke å tenke. Mitt største mareritt.

Det var sent på natten, vi var alle trøtte og slitne, noen skulle på jobb dagen etterpå, vi hadde valpene og passe på og en katt som var søkk bort. Vi gikk ut for å lete etter ham, over hele Flatåsen føltes ut som, og vi letet etter flere ganger inne. Til slutt måtte jeg sende den forferdelige meldinga til oppdretteren hans og så legge ut etterlysninger av han på Facebook. Heldigvis finnes det mange snille folk der som delte etterlysningen videre og som viste sin medfølelse og hjalp til med de kunne. Vi fortsette å lete mest ute, men også inne. Prøvde å finne ut forklaringer på hvordan han kom seg ut og hvor han har tatt veien. Og når. Ingen potespor i snøen på baksiden, så han måtte ha kommet seg ut på fremsiden. Noe som var enda merkeligere.

Vi hadde en viss idè om at han sist var sett her hjemme i ni-tida på kvelden, så han hadde jo vært borte veldig lenge. Noe som ikke ligner han i det hele tatt. Ikke veit vi hvor eller hvordan han kom seg ut heller. Han er ikke av den typen som stikker av i den forstand og han er ikke av den typen som løper fort ut døra når den er åpen, og i alle fall ikke slik at vi ikke ser det og evt kan hente han inn. Polly derimot er enn annen type. Men skulle hun stikke ut, finner hun veien hjem og kan det å takle utetilværelsen.

Da Fivel fortsatt ikke var funnet i løpet av natten eller tidlig på morningen begynte alle de verste tankene å surre, som f.eks at vi aldri ville finne han. Noe har skjedd han. Jeg begynte til og med å tro at noen hadde stjålet han, stjålet han ute eller vært inne i gangen vår og stjålet han. La ut etterlysning av han på dyrebar.no, og hadde et håp om at når folk bare hadde våknet, stått opp og lest dette så ville han bli funnet. Dusør ble også tatt opp.

Plutselig ringte det overraskende på døra og jeg hørte det var naboen. Tenkte bare han ville være grei og forhøre seg om situasjonen. Ikke at han skulle komme med verdens beste nyheter. Nyheten om at Fivel er lokalisert og funnet. Godt gjemt i vedskjulet hans, kun et par dører bortenfor oss. Så lykkelig har jeg aldri vært før tror jeg, og jeg kunne ikke takke naboen godt nok. Han fikk et kjempetakk og en klem, og vi kjøpte blomster til han.

Hele resten av den dagen måtte jeg alltid vite hvor Fivel var og jeg måtte ofte kose med han og bare ta på han. Virkeliggjør det at han faktisk var kommet til rette. Etterpå trodde jeg at jeg ville være helt nazi på å vite hvor han var og alltid gå å sjekke han, men det har heldigvis ikke blitt sånn. Selv om jeg sjekker han litt oftere nå enn jeg gjorde tidligere 🙂

Heldigvis en lykkelig slutt, og jeg håper virkelig oppdretteren til Fivel fortsatt er fornøyd med meg som fôrvert 🙂

Link til dyrebar-annonsen! Håper jeg aldri må legge ut en lignende annonse igjen.

 

To katter med ulike behov

3. november 2012 | Postet av Stine in Bilde | Katt | Utstyr/fôr - (0 Kommentarer)

Livet med katter er herlig, livet med flere katter er fantastisk. Men det er jo ikke problemfritt fordetom. Jeg har en kastrert hunkatt som er delvis utekatt, men holder seg mest inne. Hun begynner å bli litt tjukk kan vi si. Og så har jeg en fertil hankatt som er bare innekatt og som burde legge litt på seg. Så da har jeg en katt som burde fått mindre mat og et annet fôr enn de går på nå og en katt som burde har mer mat med våtfôr i tillegg og som absolutt burde gå på det fôret vi bruker nå.

Begge er sånne som småspiser gjennom hele dagen, selv om den ene gjør det tydeligvis mer enn den andre. En løsning hadde vært å fôre de til faste tider slik jeg gjør med hundene. Det kunne ha funket på Polly, men ikke på Fivel. Jeg har ingen mulighet til å fôre de på ulike rom for en sånn leilighet har jeg ikke. En annen løsning kunne vært å fôre de på ulike fôr, men det funker heller ikke. Det har vi prøvd, Polly spiste ikke sitt fôr i det hele tatt og tok kun Fivel sitt fôr. Fivel rørte forsåvidt ikke fôret til Polly heller, som da var et kastratfôr.

Det jeg prøver å gjøre nå, er å dytte inn så mye fôr som mulig i Fivel når Polly er ute og ellers begrense mengden fôr som står fremme slik at Polly ikke spiser det. Men så er vi inn i en årstid hvor Polly er minimalt ute, så det blir jo bare av og til jeg får til dette.

Akkurat nå er jeg rådvill, så om noen har tips og råd blir jeg veldig glad. Når det er sagt, så er det ikke sånn at Polly er farlig overvektig eller Fivel er farlig undervektig. Men hadde vært kjekt å hatt en løsning lell, og spesielt for å unngå at spesielt Polly blir sånn typisk feit, kastrert huskatt.

Nå får de Royal Canin Hair & Skin som er et veldig feit fôr, men som funker ypperlig på pelsen og røyting slik det sies at den skal. De fungerer også bra på fôret og Royal Canin generelt, sånn bortsett fra den problemstillinga jeg har skrevet om. Lightfôret og kastratfôret har tydeligvis mindre smak/lukt og frister dermed mindre i forhold til de andre typene.


Fine Polly 🙂


Kanskje ikke det mest flatterende bilde av han, men jeg synes allikevel han var så søt her, hehe 😛

Dårlig puseeier!

10. mars 2011 | Postet av Stine in Katt - (0 Kommentarer)

Alt gikk bra heldigvis, men jeg følte meg som en utrolig dårlig katteeier og hadde dårlig samvittighet i en stund etterpå.

Det har seg slik at i går kveld i rundt 01-02-tiden slapp jeg hundene ut for en siste lufting. Jeg lukket ikke igjen døra ordentlig så katta stakk ut. Bannet litt inni meg fordi jeg var så dum og fordi jeg måtte være oppe til hun evt bestemte seg for å komme igjen, som om det ikke var sent nok fra før av liksom. Blah!

Uten at jeg helt vet hvordan, så ble dette veldig fort glemt etter å ha drevet med litt småplukk i leiligheten. Jeg gikk å la meg, og stusset faktisk over hvorfor ikke Polly kom til meg slik hun pleier når jeg går å legger meg, eg trodde da bare at hun lå i køyesenga å sov. En gang i løpet av natten våknet jeg til og med, pga fraværet av Polly. Hun pleier jo alltid å komme å legge seg sammen med meg et par-tre ganger i løpet av natten, men var tydeligvis for trøtt til å tenke mer over det og jeg sovnet vel rimelig raskt igjen.

Ikke før klokken var nærmere halv elleve hadde jeg sovet nok og våknet sakte, men sikkert før jeg plutselig spratt opp av senga da jeg hørte en stakkarslig mjauing i det fjerne og kom på at katta stakk ut i går kveld/natt.

Polly kom veldig glad, veldig sliten og veldig kosete. Hun var tørr og fin, men hadde et stort behov for å rengjøre pelsen sin. Da hadde stakkaren vært ute i over åtte timer!!!

Hallo! Tenk det da, glemme sin egen katt!!

 

Og fordi som ikke vet det, så er Polly i hovedsak en innekatt og bruker kun å være ute i maks 20 min når hun får bestemme selv.

Runaway cat

18. januar 2011 | Postet av Stine in Katt - (0 Kommentarer)

I løpet av natten har Polly klart å stikke ut og Gudene vet hvor lenge hun har vært borte. Hun var i alle fall klissvåt når hun etterhvert fant veien hjem og kom inn. Jeg hadde vinduet oppe i natt for å lufte ut og selv om rullegardina var nede hadde hun altså klart å snike seg ut vinduet. Dette la jeg ikke merke til før på morningen i 10-tida da jeg våknet av at telefonen ringte. Ble litt stresset når jeg oppdaget at katta var søkk vekke og ikke visste jeg hvor lenge hun hadde vært borte, men var ingen annen råd enn å prøve å lokke på henne ute gjennom vinduet og sitte vente til jeg hørte mjauingen hennes utenfor. Ikke lenge etter dukket hun opp og var kald, våt og sulten. Nå har jeg kjøpt meg vindusholder slik at jeg kan ha vinduet oppe og ikke være redd for at katta skal kunne stikke av.


Bildet hentet fra jula.no