Hjemmeside     Kennel Nalani          

I går var en fin søndag med fint vært og koselig utedag med mamma, pappa, hundene, venner av familien og deres nye schäfervalp.

Jeg og hundene ble hentet i tolv-tiden og dro til hundeparken på Lade. Jeg liker å ta med meg hundene dit, men i år har det blitt så altfor sjeldent. Hundene liker seg selvsagt også der og kan løpe og leke fritt. Stort sett leker de bare med hverandre, men kan også finne på å leke med de andre hundene.

Anyway. Vi dro til parken, slapp hundene og ventet på at de andre skulle komme. Jeg trodde ikke det ville være så mye folk der av en eller annen grunn, så av hensyn til valpen fant jeg ut at vi dro til åkeren ved siden av hundeparken når de kom. Hundene mine fikk løpe litt rundt med de andre hundene før vi dro til jordet.

Vegas er altså en liten shäfervalp på ni uker. I begynnelsen var han litt forsiktig, men ble etterhvert mer og mer med rundt og løp og ble ganske så tøff. Han hang seg veldig på Nomi og fulgte etter henne der hun løp og prøvde å få hennes interesse. Nomi brydde seg ikke så veldig om han egentlig, men var allikevel veldig flink med han synes jeg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Kira egentlig. Hun overså Vegas helt, og Vegas var egentlig ikke så interessert i henne heller. Hun tror jeg har kommet til en alder eller et punkt hvor hun ikke har noe behov for å «henge» med valper. Hun er ikke ufin eller tispete synes jeg, hun bare unngår. Men etter at Vegas hadde blitt litt varmere i trøya, begynte han å henge seg på Kira. Kira gikk unna, men Vegas gikk etter å fortsatte å henge i halsen hennes. Da fikk visst Kira nok og sa tydelig ifra til Vegas ved å legge han i bakken og bjeffe han flere ganger i trynet før hun gikk unna og Vegas gikk unna og hylte.

Det høres jo drastisk og alvorlig ut der og da med en voksen hund som står å bjeffer på en valp som ligger nede og en valp som stikker av med dødshyl, men det er jo ikke så ille som det høres ut.

Jeg synes hundespråk er veldig interessant, men når jeg tenker meg om så kan jeg vel egentlig for lite om det. Det går liksom noen tanker gjennom hodet ditt når hunden din gjør sånn. Det jeg sitter igjen med at det var en helt greit situasjon hvor den voksen hunden satte valpen på plass uten å være stygg for å oppdra den litt eller noe, men samtidig så tenker jeg at den voksne kanskje skulle tolerert mer eller sagt ifra på en «snillere» måte. Skal ikke valper på ni uker ha litt valpelisens å gå på? Men samtidig så skal kanskje ikke de voksne hundene tolerere og finne seg i alt selv om det er valp heller, uten å være ufin?

Kira har jo alltid vært snillheten selv, og aldri gjort noen noe ufint og funnet seg i mye og alltid vært veldig tolerant. Jeg har alltid sett på henne som en hund med godt språk som gjør det riktige. Hun unngår, hun demper og hvis det ikke funker må hun snakke med større ord uten å slåss. Hun er jo ikke en eldre hund i den forstand, men hun er jo blitt gamlere. Ikke synes jeg hun er blitt surere heller, men tryggere på å si ifra i situasjoner hvor hun føler det er nødvending.

Allikevel klarer jeg ikke å unngå og overtenke og overanalysere når hundene mine gjør noe de ikke har gjort før. Jeg vil jo ha hunder som oppfører seg og som blir oppfattet som reale hunder, og bli sure, kranglete drittbikkjer.

Men det var som sagt en kjempefin dag med folk og hunder og flere timer ute i frisk luft. Hundene løp og lekte seg og var slitne når de kom hjem 🙂


Bildet tatt av Geir.


Bildet tatt av Geir.

Fikk en koselig melding fra Marie for noen dager siden om vi ikke skulle gå tur sammen en dag. Det er jo alltid koselig, så det ville jeg jo selvsagt 🙂 De tre hundene går jo overens de så da er det heller ikke noe problem å slippe de løse sammen 🙂

Turen ble lagt til Rotvollfjæra/Ladestien tirsdags formiddag i nydelig høstvær. Jeg var litt spent på om det ville være mye folk som hadde samme ærend som oss, men synes egentlig det gikk ganske greit. Møtte på noen turgåere og andre hunder, men stort sett fikk hundene muligheten til løpe løse og ellers kalte vi de inn når vi så folk.

Dessverre klarte jeg å bruke opp det lille jeg hadde av batteri på kameraet mitt nesten før Marie kom, så det ble stort sett bilder av Kira og Nomi, men et par med Tarik ble det også. Det ble noen mobilbilder på slutten av turen da 🙂


På vei for å møte Marie og Tarik


Veldig elegant


De to altså


Hun er bra vakker den labradoren


Ja, så har vi hun her da


Ringdans, hehe

Vi ser jo hvem som helt klart skiller seg ut på alle plan i denne forsamlinga


Nydelige Tarik

Lek på parkeringsplassen

29. september 2012 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Jeg sliter litt med å finne plasser hvor jeg kan slippe hundene for litt lek og moro i nærheten av der jeg bor. På Flatåsen hadde jeg en grusbane rett utenfor døra jeg brukte når det passet seg. Men på søndagen så jeg at parkeringsplassen på Nidar var så og si tom, så da tok jeg med de to største hundene der så de fikk løpe litt fra seg. Ble mer oppstillingsbilder enn lekebilder denne gang, men here it goes:


Stor, relativ tom parkeringsplass. Her står jeg sånn ca midt på, så er mye plass bak også. Synd jeg ikke får brukt den oftere.

I dag dro jeg, Kira, Nika, Marie og Tarik til byen for en vårlig søndagsvandring med frislipp på Marinen. Før vi kunne begynne vandringen møtte jeg pappa på Torget for å bytte ut Nika med Nomi slik at Nomi fikk være med på lek og moro med likesinnede og Nika fikk dra på ferie til bestemamsen og bestepapsen sin. Nomi hadde som vanlig mye energi og lek som skulle ut, så vi satte kursen mot Marinen hvor vi håpet at det var mulig å slippe de før vi gikk videre.

Alle tre hundene løp og lekte godt i lag, Nomi løp etter Kira og Tarik løp etter Nomi. Tarik er nemlig glad i Nomi han, ingen skal påstå at han går kun etter utseende i alle fall Tarik var en stund så opphengt i Nomi at han glemte å se seg for og ramlet uti Nidelva. Et morsomt øyeblikk helt til jeg og Marie bare så ringer i vannet og ingen Tarik som prøvde å komme seg opp. Da ble vi litt redd for at han falt langt, slått seg og lå bevisstløs i vannet, så vi sprang som galinger mot kanten. Det ble plutselig morsomt igjen når vi ser en stk Tarik som står på steiner i vannet klamret til kanten. Han klarte ikke å komme seg opp og gadd ikke å gå bort til Marie som hadde flyttet seg til et sted hvor han kunne lett ha kommet opp. Da var det bare å løfte han opp, heldigvis er han en lett hund 😀

Jeg og Marie sto og lo mens hundene begynte med løpinga si igjen. Nomi vet ikke helt at hun er en bulldog og at hun ikke er like lett og ledig som Kira og Tarik, så hun dreiv å fløy etter som en galing over steiner og hindrer og var alt annet en fryktløs og forsiktig med hvor hun sprang og hoppet hen. Flere ganger måtte jeg be henne være forsiktig. Vel, enden på visa var at Nomi klarte å skade seg – selvsagt! Marie oppdaget Nomi haltet litt på bakfoten og når jeg sjekket bløddet det endel fra poten hennes. Det så ut som en klokapsel var revet av og med tanke på at hun haltet og at turen videre var på hardt underlag var det bare ringe pappa og be han komme å hente henne. Nomi var ikke så veldig klar over skaden sin, hun løp og lekte som ingenting og lagde mange røde flekker i snøen. Så mens vi ventet tok vi frem frisbeen og lot hundene leke med den. Kira gadd bare å bli med litt, mens Nomi og Tarik dreiv å styra på. En kul leke synes de begge, men vi kan vel si at Nomi var ikke så flink til å dele.

Nomi følger nemlig disse reglene hun, bortsett fra regel 11:


Bildet funnet på Facebook

Pappa kom og hentet en noe motvillig Nomi og vi andre kunne dra videre på byvandringen vår. Turen videre gikk langs Nidelva, over Gamle Bybro og til Bakklandet. Der sto vi og vurderte om vi skulle gå opp den lange og tunge bakken opp mot Festningen eller fortsette på Bakklandet. Vi fortsatte på Bakklandet vi, og gikk langs Nidelva mot Trondheim Spektrum, videre til Ila og så til Torget igjen. Langs Nidelva var det endel gøyale ender vi ble stående å se på (og prate til ). Noe som, utifra blikkene til forbipasserende, ikke er så veldig normalt.

En fantastisk tur hvor jeg fikk sett litt mer av byen min som jeg tydeligvis ikke kjenner så godt. Fikk også en liten akutt følelse over hvor koselig det kunne ha vært å bodd i byen.

Hundetreff

26. mars 2011 | Postet av Stine in Bilde | Hund | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Selv om det er kommet altfor mye snø de siste dagene og våren føles langt unna, våknet jeg heldigvis til strålende solskinn og fint vær i dag. Godt var det ettersom jeg, Nomi og Kira skulle treffe en gjeng hundefolk på Rotvoll for treff og tur. Jeg er jo så elendig til å kle meg selv etter vær og føre og er alltid redd for å fryse, men denne gangen hadde jeg kledd meg for varmt og måtte slite med varmen hele turen. Heldigvis hadde jeg klart å kle meg etter føret, så jeg slapp og bli våt og kaldt på beina. *thumbs up for me*

I tolvtiden var vi på plass på Rotvoll hvor vi traff de vi skulle møte, og jeg fikk overlevert Kira til Kjersti som skulle låne henne (Taika var på hytta for anledningen). Der ble vi møtt av samojeder, pincher, mops, landseer og selvsagt deres eiere, og du kan tro jeg er glad Kjersti tok Kira, for Nomi var spinnvill den dagen. Hun har så utrolig godt av å være med på slike treff og trene på å være rundt andre hunder ute noe forventninger.

Vi gikk hovedsaklig tur med noen stopp underveis, men jeg må si at å gå tur var egentlig bare stress for min del. Nomi var klin umulig å ha med å gjøre å trakk som en husky uten hemninger og sleit både meg og seg selv ut. Det var jo ikke mulig å bruke denne turen til å trene på det heller pga løypa vi gikk og hvordan turen var lagt opp, men det var jo koselig uansett. Jeg og Kjersti gikk bakerst i vårt tempo og nøt turen uten å stress. På vei tilbake til havnet jeg og Kjersti såpass langt bak de andre at vi slapp Nomi og Kira slik at de fikk løpe villmann i snøen før vi trente litt på å la de gå løse sammen med oss på stien.

Kira beviser heldigvis gang på gang at hun er en enkel hund å ha med å gjøre. Nomi trenger bare litt med trening og mer oppfølging så er hun der hun også 🙂

Edit søndag 27.mars -11:
All den trekkinga til Nomi gjorde at hun ble skikkelig stiv og støl i kroppen, såpass ille at hun ikke klarte å hoppe opp i sofaen i går, noe hun gjør uten problem whatsoever til vanlig. Men etter en lang natt og god hvile var hun sitt vanlige jeg igjen i dag søndag og hopper rundt som en gal slik hun pleier :p


Her venter vi på bussen.


Looking good, right? 🙂