Stakkars, stakkars Nikaen min fikk påvist brukket ribbein hos dyrlegen i dag I lengre tid har Nika har vært plaget med noe og ikke vært seg selv, det har vært veldig vanskelig å forklare og hatt veldige diffuse symptomer. Men jeg som kjenner henne har sett at noe ikke stemte, at noe var galt. Men da jeg ikke klarte å finne ut av noe fysisk ved å klemme og ta på henne og slike ting begynte jeg å lure på om det psykisk og at hun ikke trivdes her lengre eller at jeg bare innbilte meg at det var noe. Jeg begynte å se feil med henne som ikke var der for å finne ut hva som plagde, som for eksempel at ene øyet hennes stakk mer ut enn det andre og at hun tisset helt merkelig. Da holdt jeg på å bli sprø og så bekymret som det gikk an. Derfor bestemte jeg med for at Nika skal få flytte til mamma og pappa for noen dager for å teste ut om det var miljøet her hun reagerte på og at hun ikke trivdes her og med en så stor flokk og finne ut om jeg overreagerte eller om de så det samme som meg at noe ikke stemte med Nika.

Allerede den første kvelden hun var hos de, altså i går, bekreftet samtlig i familien at hun var ikke selv i det hele tatt og kom med ulike typiske karaktertrekk ved Nika som manglet nå. Som at hun ikke var like glad og sprudlete, ikke var like gira på å hilse, trakk seg unna, sleiket ikke febrilsk i ansiktet slik hun pleier osv osv. Men det hun gjorde mer av der enn hjemme hos meg, var at hun peip mer når noen løftet henne opp. Det kunne hun gjøre hos meg også en sjeldent gang, men ikke når jeg løftet henne eller tok på henne og det var ikke sammenheng i når hun gjorde det så jeg klarte liksom ikke å finne fellesnevneren. Vi bestemte oss i alle fall for at de skulle observere henne noen dager før vi dro til dyrlegen med henne, eller dra til dyrlegen før hvis det ble verre.

I dag morrest ble jeg oppringt av mamma som mente at det var noe veldig galt med henne og at vi måtte dra til dyrlegen med allerede nå. Vi dro til dyrlegen og prøvde å forklare så godt vi kunne hva som var galt og selv om det var veldig diffuse symptomer, så hadde dyrlegen en mistanke om hva det var etter å ha undersøkt henne. Nika måtte være igjen for å ta blodprøve og røntgenbilder.

Dagen gikk heldigvis fort da det var mye å gjøre på jobb, men det var allikevel ikke noe gøy da dyrlegen ringte og fortalte at Nika hadde ribbeinsbrudd og det var egentlig ingenting annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp med smertestillende. Du kan tro jeg var både lettet for at de fant ut hva det var og kjempelei meg for at det hadde gått så lang tid før jeg tok henne med til dyrlegen. Da vi hentet henne fikk jeg vite at det var brudd i ribbeina der hvor de møtes under brystet og at hun må gå på smertestillende i to uker i første omgang og så ta det derifra.

Egentlig skulle mamma ta henne med seg hjem igjen slik at hun kunne bo der ei stund for å komme seg bedre, men jeg ville ha henne med meg i kveld bare for å være litt med henne. Men i morgen kommer Nomi hit og da tar mamma med seg Nika tilbake. Det er nok sikkert enklere for henne å være der nå enn her hjemme med alle dyra,

En del har spurt meg om hvordan dette har skjedd og mange har tullet og mistenkt at det har vært Nomi eller Olga som har skadet henne ved uhell, eller at det var noen av de andre dyrene. Og noen har ment hun tåler ingenting fordi hun er så skjør. Det er verken at hun er så skjør eller de andre dyrene sin feil, bare så det er sagt. Til tross for størrelsen, så er hun ikke så skjør som det ser ut til. Det vet vi gjennom erfaring med tanke på enkelte ting hun har vært gjennom.  MEN jeg vet ikke hva som har skjedd med henne, jeg har bare en sterk mistanke om at jeg har sparket til henne om natta ved et uhell da jeg skulle skifte liggestilling og samtidig rette på dyna med føttene

Men jeg vil helt slutt nevne hvor mye skryt Nika fikk hos dyrlegen i dag fordi hun var så flink og rolig og lot seg undersøke uten noe problem, det var nemlig ikke den erfaringen dyrlegen hadde med slike miniatyrhunder. Det var litt gøy å høre da, og samtidig få vite at andre ser det fantastiske i henne