Hjemmeside     Kennel Nalani          

Nok en skogstur på oss i dag også, med ordentlig vinterføre. Føret har jo vært forskjellig for hver gang vi har gått her :p Denne gangen var det tur med Kira, Nomi, Kjersti og hennes hunder Awii og Taika og Marie og Tarik Vi gikk vår faste løype og i tradisjons tro skrev i en hilsen i den barnehageboka 🙂 Det var nok en kjempekoselig tur og det var veldig koselig med vinter – selv om den nok ikke kommer til å vare…

Vi møtte på et merkelig joggende par på tur to ganger. De hadde med seg en hund som gikk løs mens våre gikk i bånd. Da dette paret nærmet seg oss kalte han fyren inn hunden sin, men hunden hørte ikke på det og løp bort til våre hunder. Det gikk jo greit, men det hadde jo ikke trengt å gjøre det. Så møtte vi på de igjen litt senere på turen. Da var det også en mann med hund i bånd et stykke foran oss. Vi ser paret kommer mot oss med hunden løpende ved siden av. Så ser vi mannen løfter opp hunden i den tro at han hadde lært fra sist. Men neida, han slipper ned hunden igjen og i det hunden løper i full fart mot våre hunder prøver han å kalle inn hunden sin igjen uten å lykkes Weird!

Jeg må vel ha en liten takketale på slutten her også. Takk til Tommy som gadd å kjøre meg rundt som en annen slave og stille opp uten å sukke når jeg spør om det og takk til Kjersti som også skjemmer meg bort ved å kjøre meg hjem etter endt skogstur. Hva skulle jeg ha gjort uten gode venner og familie

Jeg har lagt merke til at jeg kaller denne plassen vi går tur på for forskjellige ting. Det går både under Strindamarka, Estenstadmarka, Lohove og Loholt. Og når jeg tenker meg om så er det fordi jeg faktisk ikke vet hva det heter, hva som er hvor og hvor grensene går. Opplys meg gjerne, om noen vet 🙂

Uansett!

I dag hadde vi nok et tirsdagstreff i lysløypene ved Lohove og denne gangen hadde vi også med og Kristina og pincheren Pax. Da var vi tre mennesker og fem hunder (Nika var hjemme) og det var kjempekoselig. Vi gikk den samme runden som jeg og Kjersti gikk sist tirsdagstreff og vi stoppet på den faste plassen for å skrive en hilsen i boka 🙂

Denne gangen var føret mye bedre enn hva det var på søndag, og denne gangen var jeg også så heldig å bli kjørt hjem av Kjersti. Takk, nok en gang 🙂

Selv om vi gikk i ei lysløypa i skogen hadde hundene på seg sine nye refleksdekken som vi kjøpte billig på Plantasjen og halsbåndene som blinker som vi kjøpte rimelig på Jula. Dette fordi det er stappmørkt ute og jeg har sett hvor vanskelig det er å se de uten refleks når jeg har kjørt bil eller buss. Kjempeskummelt! Og jeg og hundene går jo langs bilvei når vi går til bussen og lignende. Jeg fant ikke refleksvesten min, men hadde refleks på treningsvesten min og refleksbånd på arma.


Bildet tatt med blits for å vise refleksen.


Bildet tatt uten refleks for å vise frem blinkehalsbåndet. Her hadde jeg tatt på det feil, så blinkinga ikke vistes rundt hele halsbåndet.


Hele gjengen på tur.


Utsikt. Akkurat hva det er vi ser er jeg litt usikker på, men kanskje det er Risvollan?

På tirsdager har det pleid å være treff på Rotvoll klokka halv sju. Men i det siste har treffene kun vært sånn i ny og ne når noen tar initiativ til det, og kanskje mest om vårparten. Om sommeren har folk andre planer med tanke på at det er sommer og ferie, på høsten er det ikke like kjekt å gå der da det er kjempemørkt og gjørmete og på vinteren er det håpløst å gå der da det som oftest er islagt og dermed håpløst å gå der. Jeg begynner også å bli kjempelei av å gå der, selv om det er veldig koselig når vi er flere sammen. Forrige tirsdag var vi for eksempel fire jenter på samme alder med seks hunder. Det var koselig, men mørket gjorde litt utrivelig allikevel.

I dag var vi kun to som hadde tenkt seg avgårde, jeg og Kjersti. Så da lurte jeg på om vi ikke kunne gå en annen plass og gjerne der det var lys. Kjersti kom med forslag om vi ikke skulle prøve lysløypa ved Loholt i Strindamarka, og det syntes jeg hørtes nytt og spennende ut. Jeg savner å ha mark i gåavstand slik jeg hadde på Flatåsen.

Litt over klokka seks møttes vi på Dragvoll hvor Kjersti plukket meg opp så jeg fikk sitte på innover dit vi skulle. Vi ankom en parkeringsplass ved en grusbane hvor det så ut til at vi kom midt i noe treningsopplegg eller arrangementgreier for det var stappfullt av folk der. Men vi bestemte oss for å prøve dette og tok ut hundene fra bilen.

Underveis på turen møtte vi noen joggere, turgåere, hundefolk og treningsgrupper, slik man vanligvis gjør i en lysløype, men jeg synes det gikk helt fint for det jeg. Var ikke akkurat en plass å slippe hundene, men hundene fikk en fin tur i bånd de. Mine hadde på seg sele og blinkehalsbånd og var hektet i magebeltet mitt. Slik fikk de trekke fremover slik de ville, og det krever jo litt ekstra innsats fra de og gjør de mer slitne. Og så er det et pluss at jeg har hendene mine fri 🙂

Jeg var ikke kjent i området i hele tatt, Kjersti var litt mer kjent, men det var lenge siden sist og en helt annen årstid så vi gikk en rundløype hun hadde vært borti før. Jeg synes det var en veldig fin løype og en veldig fin tur, og fikk helt klart lyst til å gå der igjen. Vi kom også over en liten rasteplass hvor det var en postkasse med en liten bok vi kunne skrive hilsen i. Vi skrev en liten hilsen underskrevet med hundene sine navn 😛 Etterpå satt vi å skravlet litt og hundene fikk løpe litt løse og leke seg.

Vi stresset oss ikke gjennom turen og koset oss på tur og skravlet. Etter et par timer, inkludert den lille pausen vår, var vi tilbake til parkeringsplassen igjen. Da var Kjersti så snill og kjørte meg hjem (noe hun var så grei å gjøre forrige gang også. Da var det også iskaldt ute) 🙂

Da jeg kom hjem var det å lufte Nika og Olga, og så slenge seg i sofaen. Måtte sjekke litt kart på nettet hvor vi egentlig hadde gått for å gjøre meg litt mer kjent med området. Da så jeg at det var enda flere turmuligheter og at det går an å velge runder med ulik lengde. Hadde vært koselig å få til en skikkelig skogstur med sekk, niste og drikke og bruke noen timer i skogen. Da er jo fint vært et kriterie for at det skal bli koselig, men hittil har vi jo hatt en veldig fin høst 🙂

På bildet under viser den røde markøren hvor parkeringsplassen er og startpunktet for turen vår. Hvis du trykker på bildet ser du, ved hjelp av røde markører, hvilken løype vi gikk:

Turen var på ca 3,3km. Neste gang skal jeg prøve å huske å ha på GPS’n på mobilen 🙂