Hjemmeside     Kennel Nalani          

I dag dro jeg, Kira, Nika, Marie og Tarik til byen for en vårlig søndagsvandring med frislipp på Marinen. Før vi kunne begynne vandringen møtte jeg pappa på Torget for å bytte ut Nika med Nomi slik at Nomi fikk være med på lek og moro med likesinnede og Nika fikk dra på ferie til bestemamsen og bestepapsen sin. Nomi hadde som vanlig mye energi og lek som skulle ut, så vi satte kursen mot Marinen hvor vi håpet at det var mulig å slippe de før vi gikk videre.

Alle tre hundene løp og lekte godt i lag, Nomi løp etter Kira og Tarik løp etter Nomi. Tarik er nemlig glad i Nomi han, ingen skal påstå at han går kun etter utseende i alle fall Tarik var en stund så opphengt i Nomi at han glemte å se seg for og ramlet uti Nidelva. Et morsomt øyeblikk helt til jeg og Marie bare så ringer i vannet og ingen Tarik som prøvde å komme seg opp. Da ble vi litt redd for at han falt langt, slått seg og lå bevisstløs i vannet, så vi sprang som galinger mot kanten. Det ble plutselig morsomt igjen når vi ser en stk Tarik som står på steiner i vannet klamret til kanten. Han klarte ikke å komme seg opp og gadd ikke å gå bort til Marie som hadde flyttet seg til et sted hvor han kunne lett ha kommet opp. Da var det bare å løfte han opp, heldigvis er han en lett hund 😀

Jeg og Marie sto og lo mens hundene begynte med løpinga si igjen. Nomi vet ikke helt at hun er en bulldog og at hun ikke er like lett og ledig som Kira og Tarik, så hun dreiv å fløy etter som en galing over steiner og hindrer og var alt annet en fryktløs og forsiktig med hvor hun sprang og hoppet hen. Flere ganger måtte jeg be henne være forsiktig. Vel, enden på visa var at Nomi klarte å skade seg – selvsagt! Marie oppdaget Nomi haltet litt på bakfoten og når jeg sjekket bløddet det endel fra poten hennes. Det så ut som en klokapsel var revet av og med tanke på at hun haltet og at turen videre var på hardt underlag var det bare ringe pappa og be han komme å hente henne. Nomi var ikke så veldig klar over skaden sin, hun løp og lekte som ingenting og lagde mange røde flekker i snøen. Så mens vi ventet tok vi frem frisbeen og lot hundene leke med den. Kira gadd bare å bli med litt, mens Nomi og Tarik dreiv å styra på. En kul leke synes de begge, men vi kan vel si at Nomi var ikke så flink til å dele.

Nomi følger nemlig disse reglene hun, bortsett fra regel 11:


Bildet funnet på Facebook

Pappa kom og hentet en noe motvillig Nomi og vi andre kunne dra videre på byvandringen vår. Turen videre gikk langs Nidelva, over Gamle Bybro og til Bakklandet. Der sto vi og vurderte om vi skulle gå opp den lange og tunge bakken opp mot Festningen eller fortsette på Bakklandet. Vi fortsatte på Bakklandet vi, og gikk langs Nidelva mot Trondheim Spektrum, videre til Ila og så til Torget igjen. Langs Nidelva var det endel gøyale ender vi ble stående å se på (og prate til ). Noe som, utifra blikkene til forbipasserende, ikke er så veldig normalt.

En fantastisk tur hvor jeg fikk sett litt mer av byen min som jeg tydeligvis ikke kjenner så godt. Fikk også en liten akutt følelse over hvor koselig det kunne ha vært å bodd i byen.

Helga kom og helga gikk, og det samme gjør søndagen også gitt, til tross for den ekstra timen vi fikk. Meeen vi har hatt en fin søndag vi, noe som veier opp for en heller litt dårlig uke med laber form.

Klokken 10 sto jeg opp i dag, fôret gris, hunder og katter og luftet de som trengte det før jeg stakk til byen halv tolv for å møte Marie, Tarik og Heidi for miljøtrening, byvandring og selvsagt McFlurry med nonstop. Jeg klarte selvsagt å surre det til med bussen og søndagsrute, men vi kom da oss til Torget til slutt hvor vi skulle møtes og der ble vi stående og prate og catche opp. Vi kjøpte deretter en etterlengtet McFlurry før vi gikk bort til Marinen og slapp hundene.

Kira og Tarik er ikke akkurat to hunder som leker så mye sammen, men de løp nå rundt der, utforsket vannet og bare nøt friheten tror jeg. Innimellom ble det litt lek, men stort sett oppholdt de seg bare sammen og drev på med hvert sitt. Herlige retriever er de i alle fall Når vi sto der på Marinen i de fine høstfargene med en vakker, sort labradorfrøken og en gylden, kjekk toller, savnet både jeg Marie kameraene våre da det ville blitt noen helt fantastiske bilder. Så, neste gang blir kameraet definitivt med. Mangel på kamera i dag er også, som dere sikkert forstår, grunnen til at det mangler bilder for dagen. But next time… Smile

Nå synes jeg Kira er en veldig flink, gammel dame som kan det å oppføre seg, høre etter og hun er godt vant til bylivet og er veldig miljøsterk. Noe av dette er genetisk selvsagt, men jeg har også vært flink til å miljøtrene og sosialsere henne, så litt jobb ligger det faktisk bak. Men gud, hvor forelska jeg er i den hunden. Hun er rett og slett bare fantastisk vidunderlig. Ehm ja, tilbake til det jeg skulle. Så det å ha henne med meg i byen og rundt omkring er ikke noe problemet, så miljøtrening i byen er ikke noe vi trenger. Derimot har Marie sagt at hun ønsker det for Tarik da han ikke er like godt vant til bylivet. Og det å se hvor flink Tarik var i dag og høre hvor fornøyd Marie var og høre henne fortelle hvor fantastisk hun synes det var å ha en hund hun kunne ha løs, gledet mitt hjertet 🙂 Og jeg håper vi kan få til mange flere slike byturer uavhengig om hundene trenger det eller ei.

Ut av det blå i dag fikk jeg plutselig veldig lyst til å begynne å trene lydighet (av alle ting, det har vi nemlig egentlig aldri gjort før) med Kira og treningsmotivasjonen ble brått veldig tilstede igjen. Så nå håper jeg Marie mente det hun sa om at hun skulle lære meg lydighetsmomentene og vil trene med oss fremover? Jeg har i alle fall stor tro på at dette er noe for Kira og dette skal hun klare, så får vi bare se med eieren, hehe..

Etter fire timer i byen tok vi bussen hjem igjen. Kira gikk rett å la seg i senga og har sovet der siden, mens jeg har hatt resten av flokken å ta meg av, samt litt husarbeid!

Takk for en kjempetrivelig tur i byen Marie og Heidi! 🙂

En tur til byen

7. mai 2011 | Postet av Stine in Hund | Tur/trening/treff/lek - (0 Kommentarer)

Når jeg våknet i dag bestemte jeg meg for at jeg, Kira og Nomi skulle ta oss en tur til byen. Ikke for å være i byen for å se på det yrende folkelivet i finværet, men for å teste ut en turvei, bli kjent med området og for å se om det lot seg gjøre å gå til byen.

Rundt 15.15 var vi ut døra og klar for en ukjent turløype. Turen gikk fra Leangen/Strindheim, om Persaunet, så Tyholt til vi var fremme på Kristiansten Festning ca 15.00. Ved Tyholt hadde jeg gått feil i en sidegate som jeg tror gjorde til at jeg brukte en 5-10 minutt lengre tid, men å si at jeg bruker tre kvarter hjemmefra og til Festingen blir ikke helt feil det heller.

På Festningen var det litt folk spredt egetlig over hele plassen, men overraskende lite mtp at det var lørdag og finvær. Jeg hadde ingen planer om å slippe hundene allikvel da det var temmelig varmt til de og vi fortsatt hadde hjemturen igjen. Derfor gikk vi fra Festningen med engang og ned til Solsiden hvor vi skulle begynne hjemturen og tidtakingen.

Fra Solsiden begynte vi som sagt hjemturen, men om det var den raskeste veien å gå er jeg ganske så usikker på. Både fordi det var bygging der og litt omveier å gå og fordi jeg tror det skal være en snarere sykkelvei en eller annen plass der. Uansett så gikk vi fra Solsiden og om Møllenbeg/Buran (usikker på hva det heter der, egentlig!) og videre på sykkelstien som følger Rønningsbakken helt frem til KBS og Strindheim skole og da var det kort vei igjen til vi var helt hjemme. Denne etappen brukte vi også tre kvarter på, og alt i alt brukte vi ganske så nøyaktig 2 timer på fra vi gikk ut døra til vi kom inn døra igjen.

Det var en ganske så alright tur egentlig, bortsett fra at jeg hadde kledd på meg for mye varme klær og at det kanskje var litt vel mye asfalt å gå tur på – noe som kjennes i ledd og rygg.

Etter å ha fått hvilt litt og spist middag var det tur for Nika og Olga sin tur. Vi gikk en tur på tre kvarter her i området bare. Turte ikke å bevege meg sånn altfor langt unna hjemmet da Polly slo følge med oss, og jeg, så sær som jeg er, ville ikke introdusere henne for bilveier og nye steder og gjøre henne trygg på å gå så langt unna hjemmet, hehe… 🙂