I helga var det villmarksmesse på Melhus med match show og valpeshow. Jeg dro dit begge dager for å miljøtrene og sosialisere hunder, samt se på valpeshowet og heie frem blant annet bulldogvalpen Chata som ble både BIR og 2.BIG. Selvsagt fikk jeg med meg litt av match showet og resten av villmarksmessa også 🙂 På fredagen dro jeg hjem til mamma og pappa med alle dyrene slik at det ble enklere å komme seg til Melhus og at det ikke skulle bli så lange dager for de som evt måtte ha vært hjem alene.
Både lørdag og søndag dro jeg med Kjersti, og på lørdagen møtte jeg Elisabeth og Chata der. Chata skulle stilles av oppdretter og jeg skulle være heiagjeng. Etter å ha tilbrakt noen timer med å se på hunder i det kalde teltet gikk jeg og Kjersti inn i hallen for å få i oss mat og varme og se litt hva villmarksmessa hadde å tilby. Kira var også med inn i hallen og fikk tørket seg litt etter å ha blitt både søkkvåt og skitten etter all den sørpa som kom i løpet av dagen. Da vi dro tilbake til teltet hvor valpeshowet var, visste jeg lite at jeg plutselig måtte inn i ringen å stille Chata. Det var litt skrekkblandet fryd, men det var gøy å stille hund igjen. 2.BIG ble hun også, til tross for at vi samarbeidet dårlig med oppstillinga :p
Etter en lang dag på valpeshow dro jeg hjem, byttet hund og dro til byen med Elisabeth og mopsen Carlos. Det var gratiskonsert i byen som P4 arrangerte, og planen var å miljøtrene Nomi og Carlos. Nomi synes jeg taklet det hele perfekt og jeg var veldig imponert over henne. Hun lot seg verken påvirke av alle folkene rundt oss eller de høye lydene. Og da sto vi midt i blant folkemengden og det var HØY musikk og mye lyd.
Dessverre så vi hadde to negative hendelser med to ulike rottweilerhanner, men jeg tror Nomi kom fra det uten problem. Første gangen sto vi midt i folkemengden da en merkelig mann kom bort med rottweileren sin. Det gikk fint først, men det var en veldig merkelig situasjon som jeg var heldigvis obs på, og takk for det. For plutselig fløy rottweileren på Nomi, men jeg trakk henne unna før det gikk galt. Det kan se ut som denne mannen var nettopp ute etter en slik slåsskamp for hunden gikk ikke til angrep før mannen hadde gjort klart klart kameraet og var klar til å filme. Jeg tok selvsagt med meg Nomi vekk derifra og mannen fikk kjeft fra alle småbarnsfamiliene som sto rundt. Men like etterpå sto han rett bak oss igjen, denne gangen var han allerde klar med filminga og hunden hans begynte å krangle med en gang. Denne gangen var ikke Nomi borti hunden for vi trakk oss tilbake med en gang vi så de.
Etter konserten gikk vi bak scenen for å finne noen. På nytt treffer vi en person med en rottweilerhanne som ikke var helt god. Dette var ei lita dame men null kontroll på hunden. Jeg stod der å trente med Nomi da hunden fra intet kommer bort til Nomi med eieren nærmest dratt etter. Hun spurte om det var tispe, hvilket jeg bekreftet og da fikk hunden plutselig lengre bånd og kom helt bort til Nomi før jeg rakk å reagere. Også denne hunden skulle begynne å krangle med Nomi, noe eieren syntes var rart da han var så glad i damer. Men denne gangen reagerte Nomi tydelig med usikkerhet og redsel og jeg fikk helt vondt inni meg av dårlig samvittighet for ikke å vært mer forut situasjonen. Heldigvis fikk jeg Nomi på andre tanker ved å gå et stykke unna å trene på sitt og gi labb, så får jeg håpe det ikke ble noen varige mèn ut av det. Rottweileren hoppet også oppå Elisabeth slik at hun ble stengt inne mellom rottweileren og bilden som sto der uten at eieren gadd å gjøre noe. Vi gikk derifra med halen mellom beina og var begge enige om at dette var en ekkel opplevelse.
Men jeg må bare presisere å si det til alle rottweilerfolk der ute at jeg har ingenting i mot den rasen og er ikke ute etter å svartmale rasen, men det var to ekle hendelser med to ulike rottweilerhanner. Det som var likt i begge situasjonene er at det var feile eiere til rasen, og det er de eierene jeg er skeptisk til.
Lørdagskvelden ble tilbrakt i sofaen med god mat og slitne hunder hvor vi ladet opp til nok en lang dag. Kun avbrutt med å lete etter katta som hadde stukket av. Jeg forøvrig mistenker at noen hadde tatt henne inn ettersom hun hadde vært ute i flere timer, men var verken kaldt eller våt. Mine foreldre mener jeg prater tøv :/ Blah!
På søndagen pakket jeg og Kjersti på oss varmere klær av erfaring fra lørdagen, hadde med oss sekker med stol og gjorde oss klar for en ny dag. Jeg dro med meg Nomi og Kjersti lånte med seg Nika. Det var litt for kaldt for Nika, så hun lå stort sett inn i jakka til Kjersti, men hun fikk vist seg nok frem til at flere viste oppmerksomhet mot henne. Nomi på sin side hadde kjempegodt av å være med å få trent på å være rolig blant hunder, være rolig blant folkemengder hvor mye skjer og ikke minst lyder og skudd. Og dette besto hun med mer eller mindre glans 🙂 Lyder slik som f.eks skudd er noe vi må trene mer på for hun viser at hun ikke er komfortabel i slike situasjoner, og jeg måtte ta henne vekk fra situasjonen med skudd før det ble for mye for henne. Dessverre så kommer dette av at jeg ikke fra flink nok til å miljøtrene henne som valp, og nå man skulle tro jeg visste viktigheten av dette med valp nr 3. Men det går fremover, så noe må bli gjort riktig. Man skal virkelig ikke underdrive viktigheten av miljøtrening og sosialisering!
Ellers så fikk jeg kjøpt meg en nydelig og god villmarksgenser og hadde det ellers koselig hele helga, selv om vi nesten måtte begynne å krangle med en mann om at det var lov å ha med hundene inn i hallen :p
På søndagskvelden måtte jeg igjen bytte hund, for Kira og jeg skulle først møte en venninne og hennes staffevalp på snart tre måneder før vi dro avgårde til Elisabeth og tilbrakte noen timer der. Så denne helgen var vi helt utslitt hele gjengen etter å ha hatt full plan fra morgen til kveld 🙂
