"En buss-sjåfør, en buss-sjåfør det er en mann med godt humør.
Har han ikke godt humør, er han ikke en buss-sjåfør.
En buss-sjåfør, en buss-sjåfør det er en mann med godt humør."

Veeel, i følge den sangen er da så å si ingen buss-sjåfører i Trondheim!

--

I dag var jeg og Kira på hundetreff. Når vi først kom dit hadde vi det som plommen i begge to.

Grunnen til at jeg sier "når vi først kom dit", er fordi jeg brukte en halv evighet til å komme meg på treffet. Jeg klarte å gå på feil buss, og selvfølgelig gikk den en helt annen vei enn det jeg ville.

Men jeg og Kira har hatt kvalitetstid sammen, og Kira har fått ut litt energi og jeg har brukt opp den lille energien jeg hadde. Men på den annen side fikk jeg være sprek for en dag, og det gjør godt i kropp og sjel.

Skolen tar opp tiden min, og det går dessverre utover dyrene. Jeg prøver å komme inn i gode vaner og rutiner, men veien ditt er litt kronglete merker jeg. Til jeg har kommet meg inn i mine fremtidige gode vaner og rutiner, blir hverdagen litt så som så.

Nå i det siste har det vært litt mye å gjøre med prøver og lekser, og det ser ut til å bli litt sånn fremover. Og ikke nok med det, jeg er så himla trøtt hver dag, til og med i helgene. Jeg må jo stå opp grytidlig når jeg skal på skolen, men sånn er det vel å være buss-slave. En buss-slave til et øde sted, møkk!

Alltid ting å gjøre, ting å betale og ingen penger, jeg er visst en skole-slave også.

Mye sutring fra min side nå, tror dessverre været er med på å bygge opp under sutringen min. Tror ikke det er en hemmelighet for de som kjenner meg at jeg blir værdeprimert.

Uansett så hadde jeg tenkt meg på hundetreff med Kira i morgen. Er lenge siden vi har vært der nå, og det er lenge, lenge siden Kira har lekt med hunder. Treffet kan være godt for oss begge tror jeg. Håper bare det kommer noen, så det ikke blir nok en bomtur. Det er litt stressfullt å komme seg dit, samt at jeg bruker en evighet på å komme meg dit med buss. Kjøre opp, sa du? Jepp, må vel begynne å tenke på det nå.

Kom til å tenke på dette med lederskap her en dag jeg dekket på bordet. Det er jo sagt så at hvis man skal bli en leder ovenfor hunden, vise hvem som er sjefen, så skal man spise selv først og deretter gi hunden mat. På den måten viser man at hunden er underdaning eieren.

Vel, jeg har tydeligvis ikke fulgt den boka helt. Jeg spiser når det passer meg, enten det er før eller etter hundene har fått mat. Alikevel føler jeg at det er jeg som bestemmer over hundene mine og ikke omvendt.

Har jeg da egentlig bare vært heldig, eller er det noe i den påstanden?

--

I dag har det vært et hustrigt vær. Det er kaldt, det har regnet og det har vært en ganske kraftig vind i dag. Høsten er tydelivis i anmarsj.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg på chihuahuatreff i dag med Nika, men på grunn av været ble jeg usikker. Hadde vært så utrolig kjipt å dukke opp alene, men siden pappa tilbydde seg å kjøre dro jeg alikevel. Ble overrasket da det faktisk viste seg å være en del folk og dyr der. Sendte pappa hjem igjen, og gikk for å møte de andre. I 20-30 minutter var vi der før folk gikk hjem fordi det var for kaldt. Snakk om bomtur alikevel da, surt!