På tirsdager har det pleid å være treff på Rotvoll klokka halv sju. Men i det siste har treffene kun vært sånn i ny og ne når noen tar initiativ til det, og kanskje mest om vårparten. Om sommeren har folk andre planer med tanke på at det er sommer og ferie, på høsten er det ikke like kjekt å gå der da det er kjempemørkt og gjørmete og på vinteren er det håpløst å gå der da det som oftest er islagt og dermed håpløst å gå der. Jeg begynner også å bli kjempelei av å gå der, selv om det er veldig koselig når vi er flere sammen. Forrige tirsdag var vi for eksempel fire jenter på samme alder med seks hunder. Det var koselig, men mørket gjorde litt utrivelig allikevel.

I dag var vi kun to som hadde tenkt seg avgårde, jeg og Kjersti. Så da lurte jeg på om vi ikke kunne gå en annen plass og gjerne der det var lys. Kjersti kom med forslag om vi ikke skulle prøve lysløypa ved Loholt i Strindamarka, og det syntes jeg hørtes nytt og spennende ut. Jeg savner å ha mark i gåavstand slik jeg hadde på Flatåsen.

Litt over klokka seks møttes vi på Dragvoll hvor Kjersti plukket meg opp så jeg fikk sitte på innover dit vi skulle. Vi ankom en parkeringsplass ved en grusbane hvor det så ut til at vi kom midt i noe treningsopplegg eller arrangementgreier for det var stappfullt av folk der. Men vi bestemte oss for å prøve dette og tok ut hundene fra bilen.

Underveis på turen møtte vi noen joggere, turgåere, hundefolk og treningsgrupper, slik man vanligvis gjør i en lysløype, men jeg synes det gikk helt fint for det jeg. Var ikke akkurat en plass å slippe hundene, men hundene fikk en fin tur i bånd de. Mine hadde på seg sele og blinkehalsbånd og var hektet i magebeltet mitt. Slik fikk de trekke fremover slik de ville, og det krever jo litt ekstra innsats fra de og gjør de mer slitne. Og så er det et pluss at jeg har hendene mine fri 🙂

Jeg var ikke kjent i området i hele tatt, Kjersti var litt mer kjent, men det var lenge siden sist og en helt annen årstid så vi gikk en rundløype hun hadde vært borti før. Jeg synes det var en veldig fin løype og en veldig fin tur, og fikk helt klart lyst til å gå der igjen. Vi kom også over en liten rasteplass hvor det var en postkasse med en liten bok vi kunne skrive hilsen i. Vi skrev en liten hilsen underskrevet med hundene sine navn 😛 Etterpå satt vi å skravlet litt og hundene fikk løpe litt løse og leke seg.

Vi stresset oss ikke gjennom turen og koset oss på tur og skravlet. Etter et par timer, inkludert den lille pausen vår, var vi tilbake til parkeringsplassen igjen. Da var Kjersti så snill og kjørte meg hjem (noe hun var så grei å gjøre forrige gang også. Da var det også iskaldt ute) 🙂

Da jeg kom hjem var det å lufte Nika og Olga, og så slenge seg i sofaen. Måtte sjekke litt kart på nettet hvor vi egentlig hadde gått for å gjøre meg litt mer kjent med området. Da så jeg at det var enda flere turmuligheter og at det går an å velge runder med ulik lengde. Hadde vært koselig å få til en skikkelig skogstur med sekk, niste og drikke og bruke noen timer i skogen. Da er jo fint vært et kriterie for at det skal bli koselig, men hittil har vi jo hatt en veldig fin høst 🙂

På bildet under viser den røde markøren hvor parkeringsplassen er og startpunktet for turen vår. Hvis du trykker på bildet ser du, ved hjelp av røde markører, hvilken løype vi gikk:

Turen var på ca 3,3km. Neste gang skal jeg prøve å huske å ha på GPS’n på mobilen 🙂