Hjemmeside     Kennel Nalani          

Dyrlegetur og Holter EKG

24. oktober 2012 | Postet av Stine i Avl og oppdrett | Bilde | Hund | Sykdom/skade/helse

Jeg hadde time til dyrlegen med Nomi og Fivel i dag. Fivel skulle bare revaksineres og få den årlige helsesjekken. Han lot seg undersøke, ikke noe problem å sette vaksina og han var frisk. Tror kanskje jeg også fikk et indirekte kompliment for tennene hans. Da veterinæren sjekke i munnen hans og så på tennene sa hun at han hadde veldig fine tenner og lurte på om jeg pussa de. Måtte jo si som sant er, at det gjør jeg ikke. Men måten hun sa det på hørtes ut som om hun mente at tennene hans var så fine at det kunne se ut som at de ble tatt godt vare på. Men ja, jeg kan jo ikke ta på meg den æren akkurat, men det var gøy å høre 🙂

Fikk også somla meg til veterinæren med Nomi for å helseteste litt igjen. I vår ble hun jo øyelyst uten anmerkning og patellasjekket fri på begge knærne. I dag var det tid for å finne ut om huden og hjertet var som det skulle. Veterinæren gjorde en grundig undersøkelse på Nomi, hvor hun sjekket nøye over alt på henne. Lyttet ekstra på hjertet, gikk grundig gjennom huden hennes og spesielt på plasser hvor det var vanligst at de fikk hudsykdommer. Som inn i ørene, i rynkene, i armhulene og mellom tærne. Sjekket knærne, munnen, øynene og ja egentlig det som er. Alt så veldig bra ut og vi fikk skryt over at dette var et flott og sunt eksemplar av rasen med en helsemessig god anatomi. Veterinæren mente også at det ikke var noe hensikt i å ta skrapeprøve av huden da det ikke var noe som tilsa at det skulle være et hudproblem og det da også var litt poengsløs å ta en prøve av et tilfeldig sted på kroppen da de ikke hadde noe å gå etter. Dette er forøvrig den andre veterinæren som har sagt, så da forholder jeg meg til det. Skulle forresten på en veterinærattest på det, men den glemte jeg å spørre etter så må hente den i morgen.

Så var det tid for hjertesjekken. Jeg hadde tidligere forhørt med meg litt rundt om hvilke hjertetester det var lurest og ta og når veterinæren fortalte meg at de gjennomførte den type test og anbefalte det også, så var jo valget ganske lett. Selv om det kostet en del penger!

Holter EKG heter det. Da skal hunden gå med en monitor og elektroder på seg i 24 timer og eieren skal loggføre hva hunden gjør de timene. Når den spiser, når den sover, når den går tur, når den kjører bil, når den er hjemme alene osv osv.

Men jeg skjønner hvorfor den testen er dyr, for det var et sabla styr å få på denne dingsen. Først ble Nomi barbert på de stedene elektrodene skulle festes på, så skal den monitoren ligge oppå ryggen hennes mellom skulderbladene hennes eller noe sånn. Pluss at det er en del ledninger. Så skal jo dette festes fast på kroppen så det ikke flytter på seg. Da ble det brukt en himla mye selvklebene bandasje som gikk over ryggen, ribbeina, magen og brystet. Når jeg trodde det var ferdig med å bandasjere henne og hun så ut som både en turtles og Frankenstein, så skulle de hive på enda mer. Da var den sånn hvit teipsak som skulle på for å at den selvklebende bandasjen skulle sitte. Så når de var ferdig å surre inn hunden min, begynte de å tegne på henne. De tegnet på hvor ledningene var, hvor elektrodene var, hvor monitoren var og en striplet linje og en saks, som jeg tror viser de hvor de skal klippe når denne rustningen skal av.

Så i morgen etter jobb skal vi tilbake til dyrlegen for å få av utstyret og lese av resultatet. Da får vi dommen, håper jeg.

Dagen i dag har derfor gått med til å loggføre hver bevegelse Nomi har gjort. Jeg synes det egentlig har vært litt vanskelig, for jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal fokusere på og bry meg om. Men dyrepleieren sa at jeg burde heller skrive for ofte enn for lite, så da har jeg gjort det for å være på den sikre siden Håper bare jeg har gjort det rett nå da

Ellers så fikk jeg snakket litt med veterinæren om videre planer med Nomi og vi har en avtale der, og jeg fikk snakket litt bulldoghelse med henne. Vi var heldigvis veldig enig i det vi snakket om, og er like sjokkert, lei oss og provosert over enkelte ting som kommer til bulldog og helse. Men det får jeg opp i et annet blogginnlegg.

Nomi har slitt litt i dag da. Syntes fryktelig synd på seg selv som måtte ha på seg dette tuller. Gjorde det jo bare vanskelig å gå og for ikke snakke om all den innsatsen hun har lagt i å prøve å gni det av ved å gni seg inntil bordet, sofaen, veggen, gardinene og det hun kom over. Utover kvelden har det gått bedre og jeg har fått henne til å roe seg ned og legge seg å slappe av i stedet. Og det har hun vel egentlig gjort de siste timene 🙂

Må forresten fortelle om en ekkel opplevelse jeg hadde tidligere i dag. Etter dyrlegetimen måtte jeg på jobb. Men først kjørte hun oss hjem så jeg fikk lempet hund og katt i hus. I det vi kom inn i leiligheten begynte Nomi med denne gniinga si med engang og var helt ekstrem. Så jeg fant ut at jeg måtte stenge henne inn på et mindre rom hvor også den gnimuligheten var mindre, og siden jeg på i en ettroms ble det logisk nok badet. Der har jeg varmekablene på på ganske så høy varme, så den måtte jeg jo skru av når Nomi skulle være inn på der. Fikk også dårlig samvittighet for å kaste henne inn på det rommet alene mens resten av flokken var samlet utenfor, så da fikk hun noen gode godbiter jeg hadde og en skål med vann. Låste døra og dro til jobb. Men så kom panikken, angsten og katastrofetankene og overtok meg helt. Jeg så plutselig for meg Nomi som døde av overoppheting fordi det var så varmt inn på badet uten luftemuligheter og det ville jo ta tid før varmen gikk ned. Så jeg for meg at hun døde ved at hun kveltes av de godbitene hun fikk meg av meg. Alt var så ekstremt og jeg klarte ikke å kvitte meg med de følelse.

Ringte pappa for å få han til å stikke innom leiligheten min når han var ferdig på jobb, noe han sa ja til å gjøre uten å nøle. Men det var fortsatt ei stund til han kunne gjøre det og jeg fikk ikke roen. Så løsningen ble at mamma dro hjem til meg og hentet Nomi og hadde henne hjem til seg til jeg var ferdig på jobb. Jeg har aldri følt dette før og det var helt ekstremt og psykotisk og totalt ulogisk, men jeg kan bare takke mamma og pappa for at de stiller opp når jeg trenger det og får roet situasjonen som egentlig ikke er en reel situasjonen en gang, bare fordi hjernen min blir helt hysterisk. Håper jeg aldri, aldri, aldri opplever dette igjen og jeg håper heller ikke at noen andre opplever dette. For det var skikkelig ekkelt altså

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 You can leave a response, or trackback.

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *