Januar har vært en lang måned hvor det har skjedd lite, men samtidig skjedd mye. Det er tungt å starte på jobb igjen etter en lang ferie, og tillegg har jeg vært syk og dermed satt ut av spill noen dager. Vi går heldigvis mot lysere tider og forhåpentligvis mot varmere tider etterhvert, men frem til nå har været dessverre vært litt ustabilt og jeg blir så værsyk av det. Det er lite energi å hente, og det blir lite aktivitet på hundene på denne årstiden. Jeg er lite flink til å utnytte været når det er mildt og oppholds ute til å gå lengre turer, og jeg er ikke flink i det hele tatt til å gå lange turer når det er iskaldt ute. I tillegg til lufteturer, blir det hjernetrim inne på de alle sammen. Heldigvis har jeg verdens flotteste hunder som takler en sånn hverdag, også over en lengre periode. Men jeg tror både hundene og jeg gleder oss til våren hvor vi er mye mer ute, går flere og lengre turer og er generelt mer aktive.

Ellers har januar gått med til å vente. Det er Nomi, valp og valpekull som har stått mest i fokus, og det er det jeg har vært mest opptatt med. Det merkes på Kira, og det har jeg dårlig samvittighet for. Hun har aldri i sitt liv søkt så mye oppmerksom hos meg før som nå, og jeg prøver å gi henne det. Jeg har i alle fall gitt henne et løfte om at hun skal få min fulle oppmerksomhet og mer til når vi er ferdig med dette valpekullet. Om litt flytter jeg jo hjem hos foreldrene mine for ei stund, og da blir vi flere som kan gi henne oppmerksomhet.

Noen bilder fra januar:

Røytetid!

Det kan være fint også da 🙂

Noen av mine trofaste sengekompiser