I helga har vi vært på hundeutstilling på Orkanger. På lørdagen var jeg og Nomi der som tilskuere og heiagjeng for de hundene vi kjente. Stort sett satt vi vel egentlig ringside sammen med Tonje, Kristin og Ronja hvor vi glante på bikkjer og preika hund, slik det alltid er på utstilling eller sammen med hundefolk, hehe :p

På søndagen var det min og Nomi sin tur i ringen, og du kan tro jeg grudde meg. Jeg gruer meg alltid til utstilling, men denne gangen var det litt annerledes. Jeg tror jeg grudde meg ekstra mye eller grudde meg annerledes på en måte, for denne gangen skulle vi stille for en dommer vi har stilt for før og som vi gjorde det bra for, og da kjente jeg prestasjonsangst og at vi måtte forsvare det resultatet vi hadde fått før fra denne dommeren. Men det gikk bra, og jeg blir like glad og overraske hver gang, hehe :p Denne gangen fikk vi cert og ble bim, og Sidsel sin bullegutt Ove ble best i rasen 🙂

Kritikken lyder slik:
God head. Mouth ok. Front god. Tailset correct. Movement correct.

Så vi kan vel si det slik at den forrige kritikken fra denne dommeren var like kort, men kanskje litt bedre. Men men!

Du kan tro det var en fantastisk følelse å kunne henge opp Nomis fjerde cert-rosett på veggen, det er nemlig fire cert mer enn jeg trodde hun noen gang skulle få og det er for meg en bragd 😀